Digital utvikling forutsetter høy tillit

Dette sier Lise Lyngsnes Randeberg, medlem i Digital 21, som la fram rådene som Regjeringen organiserte gruppearbeid omkring da de var vertskap for Teknologitoppmøtet mandag.

NTNU, med rektor Gunnar Bovim i spissen, besørget logistikk og alt det praktiske omkring konferansen. Dette var første gangen Toppkonferansen ble lagt til en by utenfor hovedstaden.

LES OGSÅ: Digitalisering fornyer og forenkler

LES OGSÅ: 64 digitale tips til regjeringen

Så ble det gruppearbeid

- Så blir det godt, gammeldags gruppearbeid, sa ministeren, og bad et femtitalls inviterte ministre, rektorer, Sintef-ledere samt mange næringslivsledere til å finne fram til sine respektive «kollokviegrupper» for å samtale over oppgitt tema: Digitalisering av samfunnet – hvordan gjøre det, hvordan unngå fallgruvene.

Les hele rapporten her

Før det hadde sjefen hans, statsminister Erna Solberg, snakket om digitalisering for å bygge et robust samfunn vi skal leve i, ikke minst etter at vi ikke lenger kan leve av olje og gass. Næringsminister, tidligere kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen innledet om solsider og skyggesider ved digitalisering i Norge: Om personvern og kunstig intelligens, om digitalisering og etikk, om behovet for at alle gode krefter innen akademia, næringsliv, private forskingsinstitutter og forvaltning spiller på lag.

Utenfor boksen

Ikke minst var Isaksen opptatt av hvor viktig det er å tenke utenfor boksen. Men hvordan gjør Regjeringen det? Isaksen ga Universitetsavisa et eksempel:

- Ta dette med næringsklynger, som vi diskuterte i diskusjonsgruppen jeg deltok i. Vi har mykt mye tid og penger på å bygge opp rundt disse. Det er viktig og bra. En av utfordringene nå er hvordan man får til å samarbeide på tvers av disse klyngene, for eksempel fra olje og gass og over til helt andre næringer. Det er ett eksempel.

- Men er det Regjeringens oppgave å tenke utenfor boksen, er ikke det næringslivet som skal gjøre?

- Joda, det vil aldri være sånn at en regjering ligger i forkant av utviklingen. Men i et lite land som Norge er vi avhengige av å ha noen nasjonale strategier om hva det offentlige kan gjøre for å spille næringslivet gode, eller hvordan næringsliv, universiteter og private forskingsinstitutt kan virke sammen.

Tillit, tillit, tillit

Statsråden var, ikke overraskende, full av lovord om alle innspillene han har fått gjennom dagen i Trondheim, samt om de 64 rådene han fikk i hånden fra Digital 21. Ser han noen rød tråd i alt dette?

- Den røde tråden er omstilling, samt at norsk næringsliv skal klare å ta i bruk nye digitale verktøy for å omstille seg, sier han og legger til:

- Dette må skje med folk og for folk.

Her er stikkordet tillit.

- Det er vanskelige og vanskeligere å ikke legge igjen personlige data noe sted. Om du vil forholde deg til venner og familie og arbeidssted og andre sektorer som bank og det offentlige unngår du ikke å legge ifra deg informasjon om deg selv.

- Det er store personvernmessige utfordringer med den digitale utviklingen, men de kan overkommes, mener ministeren.

De må overkommes, dersom den digitale utfordringen skal møtes. Og den må møtes, det moderne velferdssamfunnets framtid henger på det, ifølge Isaksen.

- For å ta en dystopisk avstikker: Om man forestiller seg at den digitale utviklingen jobber seg gjennom arbeidslivet og fjerner hundretusener av arbeidsplasser så kan det i verste fall rive grunnlaget bort for en stor og livskraftig middelklasse, noe som er grunnlaget for ethvert liberalt demokrati. Det må vi unngå.

Snakket med folk over hele landet

Lise Lyngsnes Randeberg sitter i utvalget Digital 21 som ga de 64 rådene til Regjeringen. Randeberg er i det daglige professor i elektroniske systemer ved NTNU og president i Tekna.

Randeberg forteller at utvalget opprinnelig hadde tenkt å gi om lag 5 råd til sin oppdragsgiver.

- Men oppdraget vokste i dybde og bredde underveis. Vi innså at vi måtte jobbe på tvers av sektorene – forsking, utdanning, samferdsel, kommunikasjon, sikkerhet, regelverk – for å få til en digital utvikling av samfunnet på alle sektorer i det involveres. Hvert av de 64 rådene er viktige, men det er summen av dem som bringer oss i riktig retning, sier Randeberg.

Hun forteller at utvalget har vært land og strand rundt og snakket med om lag 600 personer over hele fjøla.

- Det har vært en omfattende, veldig interessant og utrolig morsom prosess, sier Randeberg.

- Hvordan synes du rådene deres ble tatt i mot av Regjeringen?

- Det viktige i den sammenheng er ikke hva man sa i forbindelse med presentasjonen og selve konferansen – men hva som skjer i fortsettelsen. Hvordan vil våre innspille nedfelle seg statsbudsjettet, samt i i Regjeringens langtidsplan for forskning? Det er viktig. Også på andre områder, i dokumenter og initiativ fra regjeringens side, vil vi eventuelt se hvordan rådene anvendes. Det er der suksessfaktoren ligger, sier hun.

Digital åpenhet

Spørsmålet om utnyttelse av «Big Data» versus hensyn til personvern ble berørt av blant annet Torbjørn Røe Isaksen inne på, da han viste til kinesernes, vil mange hevde, misbruk av persondata – samt til globale aktører som Google og Facebooks overtramp på samme område. Lar disse hensynene seg balansere?

Randebergs svar er et klart ja.

- Jeg mener det. Digital 21 har gått inn i dette temaet, ved å foreslå at digital åpenhet skal være premisset for all offentlig forvaltning. Vi tar til orde for én, offentlig portal for persondata, hvor alle skal kunne se hvilke opplysninger som er samlet om en, sier hun.

Denne portalen skal være teknologiuavhengig (se faktaboks). Gjennom denne sikrer man at GDPR-kravene overholdes.

Norge er et samfunn basert på høy grad av tillit. Denne tilliten må ligge i bunn, understreker Randeberg.

- Så er jeg opptatt av at ivaretakelse av personvern i forbindelse med anvendelse av persondata ikke behøver å være et problem – men tvert i mot en mulighet, sier hun. Om Norge lykkes med å bygge et system som ligger i forkant når det gjelder etikk, oppnår vi et konkurransefortrinn internasjonalt. Her gjelder det å se mulighetene, ikke begrensningene, sier Lise Lyngsnes Randeberg.

Høye ambisjoner

- Man bør ikke undervurdere myndighetenes ambisjoner til å lykkes med disse tingene. Så gjenstår det å se hvor stor den reelle viljen og gjennomføringskraften er, sier daglig leder i Digital Norway, Tor Olav Mørseth.

Digital Norway har fungert som sekretariat for Digital 21. Den tidligere sjefredaktøren i Adresseavisen er medlem var blant de inviterte til å bli med i «gruppearbeidet» under Regjeringens toppkonferanse i Trondheim.

Utgangspunktet for gruppearbeidet var de 64 rådene som gruppen Digital 21 presenterte i forkant av konferansen. For Mørseths del var det viktigste som kom ut av gruppearbeidet erkjennelsen av hvor bred enigheten er om anbefalingene gruppen har kommet med. Den enigheten tror han bunner blant annet i at Regjeringen gir klart uttrykk for store ambisjoner når det gjelder å digitalisere nasjonen.

- Ikke minst gjelder det behandling og utnyttelse av offentlige data, hvor det ligger et stort potensiale, sier Mørseth.

«Big data» i form av brede, longitude helseundersøkelser som HUNT er eksempler på dette. Et annet er Kreftregisterets data.

- Kjempevanskelig

Men anvendelsen av slike registre er forbundet med store utfordringer når det gjelder personvern. Det var blant annet næringsminister Torbjørn Røe Isaksen inne på, da han viste til kinesernes, vil mange hevde, misbruk av persondata – samt til globale aktører som Google og Facebooks overtramp på samme område.

Det som behøves er en spesifikk europeisk måte å balansere en effektiv utnyttelse av «Big Data» med hensyn til personvern. Det er ikke bare enkelt, medgir lederen for Digital Norway.

- Det er kjempevanskelig. I bunnen av dette ligger tillit, til private aktører og til offentlige institusjoner. Man må stole på at dataene ikke misbrukes, sier Mørseth.

For at det skal være mulig, poengterer Mørseth, i likhet med Randeberg, hvor viktig det er at de instanser som forvalter persondata er åpne om hvordan de tenkes anvendt.

- Denne åpenheten ligger i bunn for den samfunnsmessige tilliten, sier han.

Etterutdanning svært viktig

Ved siden av håndtering av personvern kan den store utfordringen for en omfattende digitalisering av Norge ifølge Mørseth samles opp i et ord: Kompetanse.

- Det må utdannes svært mange flere som kan digitalisering. Men påfyll av noe folk er på ingen måte tilstrekkelig. Nyutdannete alene fyller ikke behovet. Bred satsing på etter- og videreutdanning innen digital kompetanse er helt nødvendig, poengterer direktør for Digital Norway, Tor Olav Mørseth.

Dette sier Tekna-direktør Randeberg seg fullstendig enig i.

- Behovet for etter- og videreutdanning er stort. Ikke minst gjelder det de med lange utdanninger. Her står både universiteter og næringslivsaktører overfor store utfordringer, sier Randeberg.

Sikre velferdssamfunnet

NTNU-styreleder og Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg var også blant deltakerne i gruppearbeidet mandag. Nå gjelder det at Regjeringen fortsetter arbeidet på bred front, framholdt han overfor Universitetsavisa – satsing på forskning og utdanning, innovasjon, digitalisering og mer til, med det grunnleggende målet å bevare velferdssamfunnet på lang sikt.

- Det viktigste regjeringen kan gjøre er å fortsette denne utviklingen, sier Brandtzæg.

- Men Regjeringen kan ikke være spydspiss når det gjelder å drive innovasjon og digitalisering: Satt på spissen er ved det din oppgave som toppsjef for et av landets viktigste industriselskaper?

- Ja, men jeg synes det er prisverdig at regjeringen har det såpass høyt på agendaen. Det setter jeg pris på, både som næringslivsleder og som styreleder for NTNU, sier Brandtzæg.

Ikke spre for tynt utover

Konsernsjefen er opptatt av å snakke opp grunnforskningens betydning også på dette området. Men uansett må man sørge for å konsentrere ressursene omkring noen få utvalgte områder.

- Vi må ikke spre ressursene for tynt utover, da taper vi på lang sikt. Der vi satser må vi bli verdensledende.

- Men om man prioriterer enkelte områder opp, må andre prioriteres ned?

- Men jeg tror den prioriteringen foregår dynamisk og i samarbeid mellom aktørene.

- Det ble sagt at lønnskostnader i Kina er tredoblet siden 2008, noe som er blant årsakene til at deler av produksjonen er flyttet tilbake til blant annet Norge. Er det digitaliseringen som skal gjøre Norge interessant som industrinasjon igjen?

- Digitalisering er ett område, men her er det flere som bidrar til det. En årsak til at det er blitt så dyrt i Kina er at lønnskostnadene har gått til himmels der, mens vi har lyktes godt med å effektivisere, ikke minste ved hjelp av ny teknikk. For min del er jeg veldig optimistisk med hensyn til vår virksomhet i Norge, sier Svein Richard Brandtzæg.