«Mer klimavennlig å fly til Tallinn enn å ta buss til Røros»

Kan NTNU-ansatte fly med god miljøsamvittighet?
- Om man flyr, kommer man ikke utenom at man legger igjen et klimaavtrykk, uavhengig av kvotesystem, framholder NTNUs miljørådgiver Christian Solli.
(Foto: Illust.foto)

- Om man flyr, kommer man ikke utenom at man legger igjen et klimaavtrykk, uavhengig av kvotesystem, framholder NTNUs miljørådgiver Christian Solli. Foto: Illust.foto

Institutt for lærerutdanning (ILU) forbereder et personalseminar lagt til Tallinn, Estland, i slutten av november. To fly er chartret for å frakte de ansatte til den estiske hovedstaden. Hensikten er å ha «noen gode, spennende og lærerike dager i Tallinn» skriver instituttleder Falch i en epost til de ansatte ved ILU.

Dette fikk universitetslektor ved ILU, Unni Eikeseth, til å sende en epost tilbake, hvor hun blant annet skriver at det er raust av instituttet å lage et slikt «storslått personalseminar» for sin ansatte. Men så spør hun om instiuttledelsen har tenkt gjennom hvilket klimaavtrykk en slik reise vil sette, samt om man har vurdert andre reisemål som gir lavere CO2-utslipp.

LES OGSÅ Falch: - EUs kvotesystem fungerer

- Om vi ikke bruker kvotene, går de til andre

I en epostutveksling med Unni Eikeseth skriver Falch blant annet:

«Dette kvotesystemet omfatter mange sektorer og om lag 50 % av alle utslipp innenfor EU. Luftfart innenfor EU (som altså også inkluderer Norge i denne sammenheng) er omfattet av dette systemet. Det er altså politisk bestemt hvor store utslipp man aksepterer innenfor disse sektorene. Det betyr at når vi bruker fly til Tallinn så bruker vi av kvotene som er tilgjengelig i EU. Hvis ikke vi bruker dem, så vil noen andre bruke dem. Det er færre kvoter enn sektorene ønsker, og derfor har de en pris. Vårt flyselskap må kjøpe slike kvoter for at vi skal fly, og da blir det slik at andre må slippe ut mindre. Vår reise til Tallinn vil altså ha null effekt på CO2 utslipp. Det er mer klimavennlig å fly til Tallinn enn å ta buss til Røros.»

- Falch bommer

Christian Solli er miljørådgiver ved NTNU.
(Foto: NTNU)

Christian Solli er miljørådgiver ved NTNU. Foto: NTNU

 

Men Falch bommer i sin argumentasjon, sier NTNUs miljørådgiver Christian Solli til Universitetsavisa.

- Dette er et klassisk samfunnsøkonomisk resonnement hvor man behandler kvotesystemet som et lukket system – et slags nullsumspill hvor det er sånn at om noen får noe må noen andre gi like mye. Et system uten uklarheter. Men i virkeligheten er EUs kvotesystem åpent og beheftet med mange uklarheter, usikker informasjon og politisk risiko. Taket er dessuten lagt høyt, slik at konsekvensen blir et overskudd av kvoter som flyter omkring i systemet, sier Solli.

Dermed er det ikke slik at en flyreise fra en NTNU-ansatt utløser forbruk av en klimakvote som automatisk gir tilsvarende reduksjon et annet sted i systemet: Fordi systemet lekker, og fordi det dessuten er utstyrt med et alt for høyt tak.

- EU må skru til

- Vi kommer ikke utenom at EU må skru kraftig til i sine miljøambisjoner. Siden man ble klar over sammenhengen mellom klimautslipp og varmere klima har utslippene økt med om lag 60 prosent. Reduksjonene må bli vesentlig sterkere og komme mye raskere, sier miljørådgiveren.

Utsagnet om at det «er mer klimavennlig å fly til Tallin enn å ta buss til Røros» karakteriserer han som nokså spesiell.

- Betyr det at det er kritikkverdig å fly?

- Nei, det kan være gode grunner til å bruke fly for å forflytte seg, men da får man står for de miljømessige følgene og ikke late som om det er en klimanøytral aktivitet. Det er det ikke, sier NTNUs miljørådgiver Christian Solli.

- NTNU har en miljøambisjon

NTNU har en miljøambisjon, minner Unni Eikeseth om.
(Foto: Elin Iversen)

NTNU har en miljøambisjon, minner Unni Eikeseth om. Foto: Elin Iversen

 

Eikeseth, som dro i gang debatten med instituttleder Falch, sier hensikten med initiativet var å høre hvor vidt man der har reflektert omkring klimaaspektet når de nå tar initiativ til en slik reise.

- Jeg vil bare få gjenta at jeg synes det er flott at man er så raus overfor de ansatte. Det synes jeg er veldig bra. Men NTNU har altså vedtatt klare miljøambisjoner, og de må være med i de planene instituttet legger for ansatte og studenters aktiviteter. Ikke minst må man ha med i tankene hvilke signaler dette sender til studentene våre, sier universitetslektor Unni Eikeseth.

NTNUs miljøambisjon

«NTNU skal være et foregangsuniversitet som benytter kunnskap fra forskning for å sikre en gjennomgående miljøforsvarlig virksomhet. Vi skal ha full oversikt over hvor stor miljøpåvirkning virksomheten har, og synliggjøre dette overfor ansatte, studenter og samfunnet. NTNU skal til enhver tid ha klare mål for hvordan miljøpåvirkningen skal reduseres.»

Les mer her

Slik reiser NTNU:

  • 30,3% av NTNUs totale utslipp av klimagasser går til reiser (29.666 tonn CO2)
  • Reiseutslippene ved NTNU domineres av flyreiser.
  • Tjenestereiser er hovedsakelig reiser foretatt av ansatte og utgjør 66,8 % av det totale reiseutslippet.
  • Andre reiser inkluderer studiereiser, studenter, sensorer og eksterne med mer og utgjør 21,1%
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny rapport: 9 av 10 masterstudenter får relevant jobb

Langt de fleste som tar masterutdanning har etter få år en jobb som krever kompetansen deres. Andelen som ikke hadde trengt master varierer mellom faggruppene. 

Studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNU-nett

En tabbe førte til at studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNUs intranett i to år før man oppdaget hva som hadde skjedd.

Stort engasjement for nybygget ved Studentersamfundet

Nybyggkomiteen ved Studentersamfundet har fått inn over 1500 forslag fra medlemmer og frivillige på hvordan det nye bygget skal se ut. Torsdag kveld blir tre ferdige forslag avduket på huset.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.