Kristin Dæhli stiller til valg som nestleder i Forskerforbundet

Kristin Dæhli er gjerne bremsekloss når det er nødvendig for å passe på medlemmenes arbeidsvelferd og helse. Nå stiller hun til valg som nestleder i Forskerforbundet.
Kristin Dæhli er mangeårig tillitavalgt for Forskerforbundet ved NTNU. Nå stiller hun til valg som nestleder nasjonalt.
(Foto: Tore Oksholen)

Kristin Dæhli er mangeårig tillitavalgt for Forskerforbundet ved NTNU. Nå stiller hun til valg som nestleder nasjonalt. Foto: Tore Oksholen

Dæhlis kandidatur står sammen med kreftforskeren Guro Elisabeth Linds lederkandidatur. Dæhli og Lind, som var den første lederen for Akademiet for yngre forskere, er begge innstilt av valgkomiteen, som ser de to som en duo med komplementære egenskaper.

Dette skriver Aksel Kjær Vidnes i Forskerforum om konstellasjonen: «Kombinasjonen med den foreslåtte nestlederen Kristin Dæhli, som har lang fartstid i organisasjonen, er sterk.»

Dæhli presiserer at hun og Lind stiller som separate kandidater, men mener selv at de to kandidatene sammen vil utgjøre et sterkt politisk arbeidslag, ved siden av den organisatoriske delen, som dekkes av generalsekretær Hilde Gunn Avløyp.

- Jeg ble veldig glad da dette kombinasjonsforslaget kom på bordet. Guro er ung, og et lysende forskertalent, og vil kunne fylle den utadvendte rollen til lederen på en fremragende måte. Jeg mener at med min lange og brede erfaring som tillitsvalgt, vil jeg fylle en viktig rolle inn mot organisasjonen.

Dermed kan det set ut til at det Linds jobb å møte Iselin Nybø og andre til duell i Dagsnytt 18, mens Dæhli sørger for kontaktflaten ut mot organisasjonen – om de begge blir valgt.

Nyopprettet verv

Nestledervervet som Dæhli stiller til valg for, er en nyopprettet posisjon i femti prosent. Det er nødvendig å styrke lederrollen, ifølge Dæhli selv.

- Forskerforbundet er blitt en stor organisasjon, og vi har ambisjoner om å styrke vår tilstedeværelse på den nasjonale arena.

- Så ditt fokus blir mot bredden i organisasjonen. Dermed blir det opp til deg å mene noe når for eksempel lokallag i Forskerforbundet tråkker i hverandres bed?

- Jeg skjønner du tenker på situasjonen som har oppstått mellom lokallagene ved UiB og NTNU omkring Steinnes-saken. Den saken kjenner ikke jeg personlig, og alt som har med det å gjøre håndteres av styreleder her ved NTNU, Jon Anders Risvaag. Det jeg kan si, er at som tillitsvalgt jobber man hver dag med vanskelige saker. Den erfaringen har jeg rikelig av, og det kommer jeg til å ta med meg inn i et nasjonalt verv. Det vil komme vanskelige saker, og de må vi møte.

- Men i hvilken grad er det at vi her ser ledere for to lokallag gå ut i åpen polemikk mot hverandre, uttrykk for at den faglige solidariteten krakelerer?

- Jeg har aldri vært borte i en liknende sak. Det er høy grad av konfidensialitet i personalsaker, det er ikke noe vi snakker om overhodet, annet enn i de fora hvor slikt skal behandles. Så jeg kjenner ikke saken. Styret går ikke inn i personalsaker. Jeg synes hele saken, med disse to lokallagene, er svært rar.

Sitter ikke så mye og drikker kaffe

- Det fins et bilde tatt for et par år siden, hvor tre tillitsvalgte sitter og drikker kaffe med rektor på hans kontor. Gutta boys i skikkelig trivelig kaffekos. I hvilken grad vil vi få se deg i liknende kaffeslabberas?

Kaffekos. Øystein Risa, Gunnar Bovim, Sturla Søpstad og Kristian Steinnes samlet rundt rektorbordet. På bordet: Ansattes tillit til ledelsen.
(Foto: Tore Oksholen)

Kaffekos. Øystein Risa, Gunnar Bovim, Sturla Søpstad og Kristian Steinnes samlet rundt rektorbordet. På bordet: Ansattes tillit til ledelsen. Foto: Tore Oksholen

 

- Jeg liker meg svært godt i skjæringspunktet mellom det politiske arbeidet og det å få ting gjort. Jeg sitter ikke så mye og drikker kaffe, jeg foretrekker å jobbe. Det jeg hører du spør om, er hvor vidt jeg kommer til å inngå i en venninnegruppe motsvarende gutta boys. Men jeg synes det er et irrelevant spørsmål.

- Da skal jeg vri litt på spørsmålet: I dette bildet ser vi leder og faglig tillitsvalgte som hører hjemme på hver sin forhandlingsside i en ganske personlig interaksjon. I hvilken grad opplever du dette som naturlig for deg?

- Vi må alltid samhandle med ledelsen. Men jeg husker noe Anders Folkestad sa en gang: Som tillitsvalgt må du alltid vite hvor du har medlemmene dine. Det er dem du er til for. Det hender du må sette deg ned og snakke med ledelsen, for å snakke sammen og finne løsninger. Men derfra til å bli en sånn tjomslig gjeng – det blir feil. Vi har ulike roller. En side av det er at vi ukentlig hamrer løs på ledelsen i saker som er viktige for oss.

23 kvadratmeter som tvangstrøye

Dæhli går over til å snakke om hvilke saker det er snakk om: Arealproblematikk, åpne kontorløsninger med bokstavelig talt trange rammer, om midlertidige ansettelser, om medbestemmelse og medvirkning, om eierskap i sektoren. Føler hun at tillitsvalgte blir hørt?

- Vel, de hører jo hva vi sier. Men vi erfarer at det kommer langt sterkere føringer fra sentralt hold nå enn for bare få år siden. Et eksempel er åpne landskap, rammen på 23 kvadratmeter tres ned over hodene våre som et absolutt, udiskutabelt måltall. Det er nytt, og det er påbud som det blir vanskelig for ledelsen ved NTNU å ignorere. Men vi kan ikke la være å si i fra, og påpeke konsekvensene det vil få for våre medlemmer. Men jeg opplever nok at universitetsledelsen styres langt sterkere fra oven nå.

Beslutningsansvar pulveriseres

Da vi før intervjuet googlet «Kristin Dæhli» via Universitetsavisas hovedside, fant vi blant annet følgende utsagn fra Dæhli, i intervjuer alene eller sammen med andre tillitsvalgte:

2015. «Ansattes lojalitet må ikke bli en sovepute for ledelsen»

2016. «Sliter med følelsen av ikke å ha reell medbestemmelse»

2017. «Kjempekjør»

2018. «Ledelsen er blitt mer toppstyrt»

- Hva skal man trekke ut av dette?

- At ledelsen som nevnt er mer styrt fra sentralt hold. Vi har fått på plass enhetlig ledelse -  samtidig som at organisasjonen er blitt mye større. Det er lenger vei til leder, og vi vet ikke helt hvem som sitter med ansvaret. Vi har mellomledere med lederoppgaver men uten lederansvar. Typisk gjelder det gruppeledere på nivå 4. Hvem fatter beslutningen? Ledelsessystemet er blitt langt mer komplekst. Toppledelsen som sitter med det egentlige ansvaret befinner seg på et helt annet sted.

Dæhli, oppsummert: Fusjonen har skapt en kjempeorganisasjon, enhetlig ledelse har sentralisert beslutningsansvaret. Avstand fra topp til bunn har aldri vært større. Beslutningsansvar pulveriseres.

- Ok. Det er som det er.

- Jada, det er som det er – men ingenting blir som det er.

- At det var?

- Vi fremstilles som omstillingsmotvillige, men jeg må si at om jeg ser tilbake på da jeg begynte her i 1986 og nå i dag i 2018, er lite og ingenting gjenkjennbart.

- Det var et spørsmål på blokken min – i hvilken grad dere fagforeningsfolk har til primæroppgave å fungere som bremsekloss på alle endringsprosesser?

- Vi er bremseklosser i den forstand at vi er opptatte av å ivareta våre medlemmers helse og passe på at de har gode arbeidsvilkår. Det bremser en del av de raske endringsprosessene som ikke tar tilstrekkelig hensyn til ansattes arbeidssituasjon.

I veien. Kristin Dæhli stiller seg gjerne på tvers dersom det er nødvendig for å passe på medlemmenes behov.
(Foto: Tore Oksholen)

I veien. Kristin Dæhli stiller seg gjerne på tvers dersom det er nødvendig for å passe på medlemmenes behov. Foto: Tore Oksholen

 

Politikk og praksis

Der Guro Lind stiller til valg som Forskerforbundets nasjonale, politiske leder, kandidaturer Dæhli som fagforeningslederen. Hun går til valg på å bygge Forskerforbundet som en nasjonal, slagkraftig organisasjon med røtter i et robust lokaldemokrati. Politikk og praksis må henge sammen.

Midlertidighet er en gjenganger i Akademia. Dæhli viser fram gamle avisklipp med intervju hvor hun kjemper for å få ned midlertidigheten. Sisyfosarbeid?

- Vi opplever en økt forståelse av det på øverste nivå. NTNUs styre og Gunnar Bovim holder fram hvor viktig det er å få flere inn i fast ansettelse. Men det er betydelig treghet ut i organisasjonen, ikke minst på fakultetsnivå, er hennes kommentar.

- Greit. Hva med foretaksmodellen: Universitetet hvor du jobber, NTNU, har en ledelse som tidvis snakker nokså varmt om denne styringsformen?

- Jeg hører Rektor si begge deler. Jeg tror det blir vanskelig å kombinere den modellen med samfunnsoppdraget vårt. Universitetene som foretak går dårlig sammen med fri forskning. Forholdene for ansatte blir mer krevende, sier hun.

I et intervju med Universitetsavisa under Arendalsuka sier Marit Arnstad, Senterpartipolitiker og tidligere styreleder ved NTNU, at hun ikke har noen tro på at det blir noe av foretaksmodellen i akademia. Det tror heller ikke Dæhli. Hun ser likevel ikke bort fra at noen institusjoner kan komme til å ville prøve den ut på egen kjøl.

- Det er ikke umulig at NTNU blir en av de institusjonene, sier hun.

Forrige gang regjeringen forsøkte seg med en slik modell, under Kristin Clemets ledelse som utdannings- og forskningsminister mellom 2001 og 2005. Den gang gikk forskere i fakkeltog for å protestere.

- Det var for en vesentlig del Forskerforbundets ære at prosessen ble stoppet den gangen, mener Dæhli.

Deler frustrasjoner

Forskerforbundet representerer administrativt ansatte – og forskerne, som altså gikk i tog mot daværende statsråd Clemets forslag. De to gruppenes arbeidshverdager ser ikke helt like ut. For tillitsvalgte er mye av jobben å representere interessene deres ganske like, ifølge Dæhli.

- Mange av frustrasjonene deres er forbløffende like.

- Men for mange forskere oppleves det som et evig slit å ofre kvelder og helger og ferier i den evinnelige søknadsskrivingen om midler til å forske. Det kan dere tillitsvalgte gjøre lite med?

- Politisk kan jeg som nestleder gjøre en hel del for å søke å avskaffe dugnadsarbeidet som ligger bak alt dette. Det er noe vi skal jobbe enda mer politisk med. Som for eksempel Petter Aaslestad gjør, når han møter Nybø til debatt om undervisningsplikten man nå lesser på forskerne som enda en pliktmessig oppgave, uten kompensasjon. Den jobben kommer jeg til å videreføre.

Kristin Dæhli

Valgkampsaker:

Midlertidige ansettelser

Demokrati, medbestemmelse og medvirkning

Eierskp i UH-sektoren

  • Ansatt ved NTNU i 1986.
  • Første hovedtillitsvalgte i Forskerforbundet ved NTNU fra 1999.
  • Medlem i NTNUs styre i to perioder, fra 2005 til 2013.
  • To perioder som medlem i Forskerforbundets hovedstyre fra 2006 til 2012.
  • Kontorsjef ved Program for lærerutdanning, deretter HR-sjef ved IT-fakultetet fra 2007.
  • Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU siden 2014.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

What's in a name? Blant prosenter og dofessorer

«Hva er det med navn? Vil «dosent» noen gang i vår bransje lukte likestilt med «professor»? Jeg tror jeg vet svaret, og er heller ikke alene om det» skriver Dag Waaler i denne ytringen.

Ytringsfrihet og ytringsansvar

La det ikke være noen tvil: NTNU skal kompromissløst forsvare ytringsfriheten og den akademiske friheten. Samtidig vil jeg minne om at god ytringskultur også handler om det enkeltes ytringsansvar, skriver Marit Reitan i denne ytringen.

Campusservice topper fremdeles statistikken over sykefravær

Avdeling for campusservice har fortsatt høyt sykefravær, men trenden er nedadgående.

- Jeg regner med dette betyr at tvangsflyttingen oppheves

Tvangsflyttingen av Kristian Steinnes var begrenset i tid ut nåværende instituttlederperiode. Når instituttlederen nå trekker seg mener han tvangsflyttingen nå må oppheves.