Skuffet over manglende bevilgning til Elgeseter gate 10

Rektor Gunnar Bovim er skuffet over at det ikke er bevilget noen penger til Elgeseter gate 10 i forslaget til statsbudsjett.
Fem forslag har kommet inn til nytt bygg i Elgeseter gate 10, men bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet lar vente på seg. Heller ikke i år får NTNU midler til å realisere bygget.

Fem forslag har kommet inn til nytt bygg i Elgeseter gate 10, men bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet lar vente på seg. Heller ikke i år får NTNU midler til å realisere bygget.

NTNU er skuffet over at bygget i Elgeseter gate 10, som skal integrere helse- og sosialfagene ved NTNU med de øvrige helse- og medisinfagene på Øya, ikke er nevnt i statsbudsjettet.

– Vi har stått i byggekø i mer enn ti år, og bygget er ferdig prosjektert og klart for igangsetting, sier rektor Gunnar Bovim ved NTNU.

Han sier Elgeseter gate 10 er viktig både for NTNU, byen og regionen.

– Vi har hele trønderbenken i ryggen når vi mener dette må realiseres nå. Derfor setter vi vår lit til stortingets behandling av statsbudsjettet, slik at det kommer bevilgning i år eller senest i revidert til høsten, sier Bovim.

- Det er skuffende at Elgeseter gate 10 ikke er inne i statsbudsjettet. Det hadde vi håpet på nå som vi har vedtatt vår del av finansieringen av bygget, men vi må nå bare sette vår lit til stortingsbehandlingen av budsjettet og se hvordan det ender. Kommer ikke Elgeseter gate 10 med i det reviderte budsjettet må vi i samskipnaden diskutere hva vi skal gjøre basert på vårt økte behov for treningsfasiliteter, sier Audhild Kvam, administrerende direktør i Studentsamskipanaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim(Sit).

LES OGSÅ: Foreslår krav til fullført grad for å få omgjort deler av lånet til stipend

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Lite til campus

Til utvikling av campus på NTNU har regjeringen foreslått å bevilge 14 millioner kroner.

I 2018 fikk campus 50 millioner, og dette medfører altså en reduksjon på 36 millioner kroner.

– Vi har beskrevet behov for 100 millioner kroner. Med kun 14 kan det virke usannsynlig at NTNU kan følge opp forventningene til utvikling av bygg i universitets- og høyskolesektoren, som blant annet stilles i utviklingsavtalen og Stortingets anmodningsvedtak fra 2017, sier rektor Gunnar Bovim.

Han sier dette gir NTNU noen dilemmaer og utfordringer i det videre arbeidet.

– Vi må se nærmere på hvordan det skal løses. Konsekvensene kan være at vi må hente midler internt. Det vil gå ut over viktige, kortsiktige tiltak med samling av fagmiljø og satsingen på nye og innovative læringsmiljøer, sier Bovim og legger til at han totalt sett er tilfreds med økningen i bevilgninger til landets største universitet.

- Vi er tilfredse med en realvekst på 41 millioner kroner. Det er uttellingen for vårt gode arbeid og våre gode resultater innen forskning og utdanning. Spesielt god utdanning er hovedårsaken til veksten, sier han.

Kan bli dårligere innhold

– Om vi likevel klarer å holde å holde fremdriften i campusprosjektet, vil innholdet i prosjektet bli utfordret. Med kun 14 millioner kroner vil vi ikke klare å inkludere så mange som vi ønsker i prosessen og vil ikke få gjort arbeidet med arealkonsepter på den måten vi ønsker. Og vi kommer til å bli forsinket i arbeidet med hvilke fagmiljø som bør være hvor, sier han.

Han mener det er utfordrende fordi NTNU er den viktigste nasjonale aktøren for at man i fremtiden skal klare å utdanne teknologer som forstår hvilket samfunn teknologien skal brukes i.

– Vi utdanner også humanister og samfunnsvitere med større teknologiforståelse enn vi så langt har gjort. Det er dette campussamlingen handler om – derfor er det ikke bare et prosjekt for NTNU og for Trondheim, men for kunnskapsnasjonen Norge, sier Bovim.

– Vi synes det er positivt at potten til ombygginger av eksisterende bygg for å forbedre læringsmiljø øker, men hadde ønsket at finansieringen ikke ble gjort ved å hente midler fra NTNU, sier han.

Nye omgjøringsregler for studielån

Hittil har studenter fått omgjort 40 prosent av studielånet til stipend basert på oppnådde studiepoeng.

Med de nye reglene vil bare 25 prosent av studielånet bli omgjort til stipend basert på oppnådde studiepoeng, de siste 15 prosentene må studenten ha fullført en grad for å få omgjort.

– Dette forslaget løser ikke noen problemer. Jeg vet ikke hvorfor regjeringen tror at de skal greie å minske frafallet blant studentene ved å true med økt gjeld, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).

Bare pisk

Med krav til oppnådd grad vil man bare øke gjeldsbyrden til de studentene som bytter studium eller faller fra av ulike årsaker, uten at det løser problemene, mener han.

Mikalsen mener regjeringen med dette ikke tar de reelle utfordringene på alvor.

– I dette forslaget ligger det bare pisk, ingen gulrot. Isteden må man se på årsaker til at studentene faller fra, og gjøre noe med studiestøtte, studentboliger og kvaliteten i utdanningen, sier han.

Han er dog fornøyd med at regjeringen fortsetter opptrappingen til 11 måneder studiestøtte med én ekstra uke. Nå får studentene studiestøtte i ti måneder og tre uker.

Glad for tilskudd til boliger

NSO-lederen er imidertid veldig glad for statsbudsjettets tilskudd til bygging av 2.200 nye studentboliger.

– De legger også satsene fra revidert statsbudsjett i vår til grunn, noe vi er veldig glade for, sier Mikalsen.

Også Sit-direktør Kvam er fornøyd med de økte bevilgningene.

- Vi er også veldig glade for at de opprettholder tilskuddssatsene som ble økt i juni i år og at de vil indeksjustere disse. Kostnadsrammene har vært en begrensning for nye prosjekter, slik som i Røverdalen i Gjøvik. Vi skal nå søke om dette prosjektet på nytt, og vi tror vi skal klare å realisere det med det nye kostnadsrammene, sier Kvam.

Hun er også godt fornøyd med at bevilgningene på 15 millioner til arbeid med studentenes psykiske helse foreslås videreført.

- Vi ser en utvikling i feil retning når det gjelder studenters psykiske helse, og da er det bra vi får midler til å jobbe med dette. Det blir aldri nok, men alle monner drar, sier Kvam.

Bekymret for vikingskipene

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, er bekymret for vikingskipene på Bygdøy.

«Se for deg et Norge uten vikingskipene på Bygdøy. Dette scenariet kan bli en realitet – skremmende og trist», skriver Stølen på sin Twitter-konto.

Han linker til NTB-saken der han uttaler seg om manglende prioritering i statsbudsjettet for 2019.

– Politikerne synes dessverre ikke å ha tatt innover seg hvor dramatisk situasjonen er, uttaler Stølen til NTB.

Gro Bjørnerud Mo, prorektor ved Universitetet i Oslo(UiO), sier de mener budsjettet for sektoren sett under ett er godt.

– Men vi trenger et nytt vikingmuseum. Dette er fordi det vi har er overbelastet. Dessuten har tilstanden til flere av gjenstandene der blitt forverret gjennom sommeren. Vi trenger at dette blir prioritert mye raskere enn det forslaget til statsbudsjett legger opp til, sier hun.

Bjørnerud Mo er heller ikke fornøyd med manglende finansiering av et 4-årig bachelor-program for spesielt vanskelige språkfag.

– Vi har mange språk her ved UiO som ikke finnes andre steder i landet, påpeker hun.

Dessuten savner hun finansiering til nye studenter innen et program som skal gå på tvers av matematiske og humanistiske fag.

– Dette er et såkalt Honors-program, beskrevet i Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet. Her har vi ikke fått penger til nytt program, noe vi synes er skuffende, sier Bjørnerud Mo.

Oslomet: - Dette gir en likebehandling av de som eier og leier

Regjeringen foreslår at endring i prinsippene for finansiering av bygg som innebærer at universiteter som er en del av statens husleieordning kan få støtte til å gjøre arealutbedringer.

- Dette innebærer gjennomslag for et viktig prinsipp om større grad av likebehandling mellom institusjoner som eier og leier bygg. Vi er et universitet som leier alle våre bygg, så for oss får dette stor betydning, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

- I tillegg synes jeg det er positivt at det bevilges 25 millioner kroner ekstra til Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning. Men det virker ikke fornuftig å endre konverteringsordningen for studiestøtten. Det er viktig at studentene fortsatt kan justere løpet sitt underveis, og det er lite som tilsier at dette er et tiltak som vil redusere frafallet i høyere utdanning.

Han er også særdeles godt fornøyd med at regjeringen ikke har foreslått å knytte penger til utviklingsavtalene mellom Kunnskapsdepartementet og universitetene.

- Vi er skeptiske til en særskilt finansiering knyttet til disse avtalene ettersom det kan komme til å belønne de so setter de minst ambisiøse målene, sier Rice.

UHR: – Fornøyd med at kvalitet er et opptrappingsmål

Mari Sundli Tveit, leder for Universitets- og høgskolerådet(UHR), sier rådet er fornøyd med at kvalitet i høyere utdanning er et opptrappingsmål.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener at statsbudsjett 2019 er et godt budsjett for sektoren.

– Det er bra at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er knyttet til budsjettprioriteringer og at det det foreligger opptrappingsplaner allerede fra 2019. Vi er spesielt fornøyd med at kvalitet i høyere utdanning er et opptrappingsmål, og at balansen mellom forskning og høyere utdanning er jevnet mer ut, sier Tveit.

UHR ser det som meget positivt at flere departementer trekkes inn i den reviderte langtidsplanen.

– Vi forventer at dette følges opp i hele perioden. Langtidsplanen er fremtidsrettet og i tråd med nasjonale og internasjonale prioriteringer som for eksempel FNs bærekraftsmål, sier Tveit.

Hun sier også at UHR er svært tilfreds med å ha fått inn flere av sine innspill i prioriteringene, og med at humaniora og samfunnsvitenskap har fått en tydeligere rolle i planen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Gripsrud svarer Tvedt

Terje Tvedt er ikke beskyldt for verken forskningsjuks eller forskningstyveri, skriver Jostein Gripsrud.

Gripsrud ødelegger den offentlige samtalen

Jostein Gripsrud bør umiddelbart og offisielt trekke sine ugrunnede beskyldninger tilbake, skriver Terje Tvedt.

UiO søker ny direktør:

Utvider søknadsfristen i jakten på «riktig person»

Å finne Gunn-Elin Aa. Bjørneboes etterfølger som Universitetet i Oslos universitetsdirektør tar lenger tid enn forventet.

Student går til sak mot Universitetet i Tromsø etter utestengelse fra studiet

Merknader i politiattesten gjør at studenten i mai i år ble utestengt fra praksisopplæring og klinisk undervisning i sykepleie ved Universitetet i Tromsø.