- Jeg er ikke bekymret for den akademiske friheten ved NTNU

«Universitetsledelsen skal aldri opptre på en måte som fører til selvsensur», slår SU-dekan Marit Reitan fast i dette intervjuet.
- Mitt mål har vært å reise en debatt om hvordan vi bygge en ytringskultur gir våre medarbeidere en best mulig ballast når de skal delta i samfunnsdebatten, sier Marit Reitan, dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

- Mitt mål har vært å reise en debatt om hvordan vi bygge en ytringskultur gir våre medarbeidere en best mulig ballast når de skal delta i samfunnsdebatten, sier Marit Reitan, dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Dekan ved fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet), MArit Reitan svarer på kritikken fra Anine Kierulf og Kristian Gundersen i dette epost-intervjuet.

LES OGSÅ: - Akademisk frihet ved NTNU er innskrenket

- Både Gundersen og Kierulf er kritiske til din bruk av begrepet «ytringsansvar». Hva har du å si til det?

- Jeg leser ikke Kierulf, slik hun er sitert, som at hun er kritisk til bruken av selve begrepet ytringsansvar. Jeg oppfatter at hun mener at jeg sterkere burde ha vektlagt ytringsfrihet som hovedregel heller enn å fokusere på betydningen av ytringsansvar beskrevet i forskningsetiske normer.

Jeg registrerer videre at Kierulf sier at det er konteksten for det jeg sier som oppfattes som problematisk og at det meste av ytringen hadde vært ukontroversiell hvis den var et seminarinnlegg.  Jeg ønsket i min ytring å nettopp å reise brede problemstillinger, som gjerne kan være grunnlag for seminardiskusjoner. Ytringen forholder seg ikke til enkeltsaker selv om jeg ser at enkelte leser den slik.

- Gundersen mener du burde holdt deg til å ta Eikrems rett til å ytre seg i forsvar. Har han rett?

- Jeg ønsket som sagt å gi mitt bidrag i en bredere debatt om ytringsfrihet og ytringsansvar som ikke handler om enkeltsaker. I den konkrete saken som Gundersen viser til, så har mitt standpunkt vært krystallklart i favør av ytringsfriheten. Jeg kan ikke se at dette standpunktet blir mindre klart fordi jeg nå ønsker løfte fram en bredere debatt som er viktig for både NTNU og andre universiteter.

Ytringskultur bygges i forskningsfellesskapene

- Du skriver at du er kompromissløs forkjemper for ytringsfrihet - for straks å snakke om ytringsansvar. Dermed kompromisser du med ytringsfriheten?

- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg ser at Kierulf sier at den måten jeg argumenterer på er et juridisk og pedagogisk problem fordi det framstår som om jeg plasserer unntakene fra Grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet over friheten i seg selv. Dette har overhodet ikke vært mitt anliggende. Jeg har også vært tydelig på at ytringskultur først og fremst bygges i forskningsfellesskapene. Universitetsledelsen skal aldri opptre på en måte som fører til selvsensur. Begrepet ytringsansvar handler ikke om ansvar overfor ledelsen, ansvaret må være individuelt, og er i de forskningsetiske retningslinjene begrunnet blant annet forpliktelsen som følger av den anseelse vitenskapelig kunnskap og eksperter nyter i vårt samfunn.

- Kierulf anfører at du sidestiller to lovforskrifter - Statstjenestemannsloven og Grunnloven - hvor den ene har klar forrang for den andre. Dermed ender du med «konstitusjonalisme på hodet». Tar du selvkritikk på dette?

- Det Kierulf anfører, er at jeg detaljert refererer til Etiske retningslinjer for statstjenesten og bruker mindre plass på Grunnloven. Jeg skjønner selvsagt at Grunnloven er det viktigste. Jeg tar selvkritikk på at jeg har uttrykt meg på en måte som gjør at Kierulf oppfatter dette som «konstitusjonalisme på hodet».

Ikke bekymret for akademisk frihet ved NTNU

- Både Kierulf og Gundersen ytrer uro for at din ytring kan føre til at ansatte ved NTNU blir mindre innstilt på å ta del i den offentlige debatten. Hva tenker du om det?

- Jeg deler, veldig sterkt, Kierulfs synspunkt om at det største problemet er at det er for få universitetsansatte som engasjerer seg i samfunnsdebatten. Jeg mener også at det viktigste anliggendet for universitetsledelsen er å legge til rette for at våre medarbeidere kan ytre seg, uansett hva innholdet i disse ytringene er. Jeg klarer ikke så se at innholdet i min ytring skal gi grunnlag for en slik bekymring som de uttrykker. Jeg håper at felles refleksjon og kunnskapsbygging i forskningsfellesskapene, som jeg tar til orde for, kan være et bidrag til å gjøre våre forskere enda tryggere når de skal delta i samfunnsdebatten. Dette mener jeg er spesielt viktig for å bidra til at våre ph.d.-kandidater og andre yngre forskere formidler sin forskning.

- Hvordan vil du si det står til med den akademiske friheten ved NTNU nå?

- Jeg er ikke bekymret for den akademiske friheten ved NTNU. Jeg klarer ikke så se at min ytring skal være et signal om å begrense denne grunnleggende viktige friheten. Mitt mål har vært å reise en debatt om hvordan vi bygge en ytringskultur gir våre medarbeidere en best mulig ballast når de skal delta i samfunnsdebatten.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

37 ansatte ved Oslomet sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering

37 ansatte ved Oslomet har blitt utsatt for seksuell trakassering ved OsloMet de siste tolv månedene, går det fram av universitetets medarbeiderundersøkelse.

NTNUs jentesatsning inspirerer andre nordiske universiteter

Universitetene Chalmers og Aalto har begge kopiert NTNUs satsninger for å lokke flere jenter til teknologifag. – Jeg ble veldig inspirert av Jenteprosjektet Ada, sier finske Marja Niemi.

GDPR og forskning:

- Dette er en forskningsvennlig reform

Norsk senter for forskningsdata omtaler GDPR som en forskningsvennlig reform, selv om den fører med seg noen strengere krav til norske forskere.

Nybø mener det er opp til universitetene å vurdere om det skal være lærerutdanning i distriktene

Under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget ble statsråd Iselin Nybø konfrontert med den ventede lærermangelen i norsk skole.