Universitetenes hovedvernombud med felles «bekymringsmelding»

I et brev signert av hovedvernombudene ved landets ti universiteter utrykker de bekymring knyttet til medvirkning og arbeidsplassutforming i byggeprosesser og planlegging av areal til universitetssektoren.
Den nye arealnormen fører til at ansatte blir plassert i åpne kontorlandskap med sine tilmålte kvadratmeter skrivebord og kubikkmeter med skap. «Det er viktig at det fra departementsnivå blir lyttet til de behov universitetene og universitetsansatte angir som nødvendig for at vi skal kunne etablere gode lokaler som støtter vår aktivitet» skriver hovedvernombudene i brevet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Den nye arealnormen fører til at ansatte blir plassert i åpne kontorlandskap med sine tilmålte kvadratmeter skrivebord og kubikkmeter med skap. «Det er viktig at det fra departementsnivå blir lyttet til de behov universitetene og universitetsansatte angir som nødvendig for at vi skal kunne etablere gode lokaler som støtter vår aktivitet» skriver hovedvernombudene i brevet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Hovedvernombudene ved de ti norske universitetene har i fellesskap forfattet det de selv omtaler som en bekymringsmelding knyttet til medvirkning og arbeidsplassutforming ved byggeprosesser og planlegging av areal i universitetssektoren.

I brevet skriver de at de har sett noen trender som de ønsker å løfte som en felles bekymringsmelding. Brevet er sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

«For å skape eierskap til prosesser er god medvirkning viktig» skriver de ti og legger til at dette er med på å sikre at nye bygg ivaretar fremtidig aktivitet både i funksjon og i trykke rammer for både ansatte og studenter.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Mener utformingen av arealene er årsaken til dårlige resultater i arbeidsmiljøundersøkelse

- Leseren får velge hvordan «bekymringsmelding» skal oppfattes

- Den utløsende årsaken til brevet er at vi har sett noen trender vi ønsker å løfte opp, sier hovedvernombud ved NTNU, Heidi Egseth.

Hun står som avsender av brevet som i tillegg til henne er signert av hovedvernombudene Marthe Eikum-Tang ved Oslomet, Liv Johansen ved Nord Universitet, Lise Thoen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Kristian Nørve ved Universitetet i Agder, Else Jerdal ved Universitetet i Bergen, Hege Lynne ved Universitetet i Oslo, Anette Fredly ved Universitetet i Sørøst-Norge, Jon Bjelland ved Universitetet i Stavenger og Gerd Furumo ved Universitetet i Tromsø.

- Bekymringsmelding er et sterkt begrep. Står det virkelig så ille til?

- Vi har valgt å kalle det en bekymringsmelding, så får leseren velge å avgjøre hvor sterkt dette uttryket oppfattes.

God dialog lokalt, ulikt syn eksternt

«Vi opplever ofte god dialog med lokal ledelse og gode lokale prosesser, men kan erfare ulikt syn fra eksterne aktører. Dette bør tydeliggjøres bedre i sentrale føringer for å sikre god medvirkning i utbyggingsprosjekter i universitetssektoren. Samtidig må rammene for prosjektene være utformet slik at det er mulig å nå målene med en god medvirkning».

De viser også til arealnormen som er innført for alle statlige bygg, og muligheten for utvidelse av denne ved særskilt begrunnelse. De omtaler de ansattes kontorplasser som deres egne laboratorier som skal dekke et vidt spekter av aktiviteter.

«Universitetsansatte har som studentene ulike arealbehov for sine aktiviteter, men noen behov er særlig fremtredende» skriver hovedvernombudene og lister opp fem behov:

1. Tilgjengelig areal til konsentrasjonsarbeid.

2. Håndtering av konfidensielle samtaler eller materialer.

3. Økt bruk av digitale møtearenaer.

4. Veiledning.

5. Ulikt materiale slik som bøker og instrumenter som må være tilgjengelig der hvor man har sin hovedaktivitet.

LES OGSÅ: - Det hjelper ikke med medvirkning om en ikke har medbestemmelse

- Viktig at dere lytter

«Det er viktig at det fra departementsnivå blir lyttet til de behov universitetene og universitetsansatte angir som nødvendig for at vi skal kunne etablere gode lokaler som støtter vår aktivitet» skriver de ti i brevet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker foreløpig ikke å svare på spørsmål knyttet til denne bekymringsmeldingen.

- Vi har ikke behandlet henvendelsen fra hovedverneombudene ennå. Vi kan ikke gi svar på dine spørsmål før etter at vi har behandlet saken og gitt et svar til hovedverneombudene, skriver de i en epost.

Universitetsavisa har også vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet for å få en kommentar til saken, men heller ikke de ønsker å svare på våre spørsmål.

«I og med at dette brevet er adressert til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er det naturlig at det departementet svarer på dette» skriver de i en epost.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

37 ansatte ved Oslomet sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering

37 ansatte ved Oslomet har blitt utsatt for seksuell trakassering ved OsloMet de siste tolv månedene, går det fram av universitetets medarbeiderundersøkelse.

NTNUs jentesatsning inspirerer andre nordiske universiteter

Universitetene Chalmers og Aalto har begge kopiert NTNUs satsninger for å lokke flere jenter til teknologifag. – Jeg ble veldig inspirert av Jenteprosjektet Ada, sier finske Marja Niemi.

GDPR og forskning:

- Dette er en forskningsvennlig reform

Norsk senter for forskningsdata omtaler GDPR som en forskningsvennlig reform, selv om den fører med seg noen strengere krav til norske forskere.

Nybø mener det er opp til universitetene å vurdere om det skal være lærerutdanning i distriktene

Under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget ble statsråd Iselin Nybø konfrontert med den ventede lærermangelen i norsk skole.