- Dette handler om hvilken kunnskap vi verdsetter på et universitet

- Det er kanskje lenge siden kolonitiden, men den følger oss fremdeles. Den fører til at vi går glipp av mange interessante perspektiver som ikke får være en del av akademia. Dette handler om å få en nyansert vitenskap gjennom øynene til andre enn de vestlige, sa Beathe Øgård, leder av Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond(SAIH) da diskusjonsmøtet «Avkolonisering av akademia?» startet på et overfylt litteraturhus i Trondheim tirsdag.

- Dypest sett handler denne diskusjonen for meg om hvilken kunnskap vi verdsetter på et universitet, og med det hvem vi fremstiller som kunnskapsrike. Dette gjelder også her i Trøndelag, i vårt sørsamiske område, sa Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Norge har også en kolonifortid

Debatten om avkolonisering av akademia har gått siden SAIH i sommer vedtok en resolusjon om å avkolonisere høyere utdanning.

For SAIH handler avkoloniseringen om å «identifisere hvordan bredere koloniale prosesser har skapt undertrykkende og skjeve maktstrukturer, systemer og dynamikker som påvirker hva som anerkjennes som kunnskap, hva som undervises og av hvem».

- Det sies at vi i Norge ikke har noen kolonifortid, men det stemmer dårlig. Vi har tatt mange landområder, men takket være akademia og såkalt objektiv kunnskap har den samiske tilstedeværelsen sør i Norge blitt utslettet, sa kunstner Sissel Bergh, som har jobbet mye med å fremme det sørsamiske gjennom sin kunst.

En av påstandene som ble fremmet fra panelet var at det ikke finnes objektiv kunnskap, men at all kunnskap er forankret i ideologi.

- Jeg mener at det finnes objektiv kunnskap, men jeg synes det likevel er en god idé å avkolonisere akademia. Men da tenker jeg på akademia og kunnskap som institusjon, ikke som metode. Jeg tenker på hvem som får være med i diskusjonen. Det at vi utelukker enkelte grupperinger gjør at det er mye kunnskap som går tapt, sa Morten Langfeldt Dahlback, filosofiutdannet kommentator i Adresseavisen.

Førsteamanuensis Svendsen tok det enda et hakk videre.

- Dette er ikke bare kunnskap som har gått tapt. Dette er aktiv diskriminering, sa hun.

- Handler ikke om å avfeie forskning

- Vil ikke en avkolonisering kunne føre til en form for kunnskapsrelativisme? Vil ikke vitenskapen svekkes om vi skal likestille for eksempel sjamanisme med vestlig medisin? spurte ordstyrer Emil Øversveen.

- Jeg mener problemstillingene er grunnleggende forskjellige. Dette handler ikke om å avfeie resultatene av forskning slik vaksinemotstandere og klimaskeptikere gjør. Dette handler om å la flere få være med på å finne resultatene, svarte kommentator Dahlback.

- Pensum består i all hovedsak av hvite heterofile menn... Hvor mye har det å si hvilken hudfarge og hvilket kjønn de som står på pensum og de som underviser har? spurte ordstyrer Øversveen.

- Jeg er ingen tilhenger av å kvotere inn folk i pensum. Det må være faglige begrunnelser til at de er der, svarte Lasse Hodne, professor ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU.

- For de av oss som er hvite er det viktige å huske at det er mange erfaringer vi ikke har. Vi har for eksempel ingen førstehånds erfaring med hvordan rasisme oppleves i samfunnet. Skal jeg få vite hvordan det oppleves må jeg passe på hvem jeg søker kunnskap hos, for det hjelper meg lite å lese noe en annen hvit akademiker har skrevet om temaet. Den personen har jo mest sannsynelig like lite erfaring med dette som meg. Vi må ta erfaringsbasert kunnskap på alvor, svarte Svendsen.

- Vi mener det bør være et mål å inkludere så mange perspektiver som mulig når en utformer pensumlister, svarte SAIH-leder Øgård og la til:

- Vi mener ikke en skal begynne å kvotere inn noen på pensum, men vi ønsker at akademikere reflekterer mer i prosessen og stiller seg spørsmål om hvorvidt pensumlisten reflekterer et økt mangfold. En bok om Mosambik vil se annerledes ut om den er skrevet av en vestlig forsker enn en fra Mosambik.

En prosess

Men uansett hvor langt en kommer i å implementere fagbøker skrevet av ikke-vestlige forskere mener SAIH-lederen avkoloniseringen av akademia ikke er et prosjekt som vil ha en definert slutt.

- Avkolonisering er en prosess. Dette er en del av akdemias samfunnsutvikling, og for å lykkes må en være temaet bevisst, sa Øgård.

- Dette er ikke et blaff i tiden, det tror jeg ikke. Det kan være ordet avkolonisering kan bli erstattet, men innholdet i debatten vil fortsette. Dette er en diskusjon som har pågått lenge, la Hodne til.