UiO:

Mener instituttet forsøker å sensurere og usynliggjøre hans faglige virksomhet

Mens instituttet tjener gode penger på testing i skolen er professor emeritus Sjøberg en kjent kritiker. Nå opplever han at ledelsen ved instituttet sensurer han.
Professor emeritus Svein Sjøberg har forsket på konsekvensene av testing i grunnskolen. Den samme testingen som instituttet han er tilknyttet tjener penger på.
(Foto: Ola Sæther/Uniforum)

Professor emeritus Svein Sjøberg har forsket på konsekvensene av testing i grunnskolen. Den samme testingen som instituttet han er tilknyttet tjener penger på. Foto: Ola Sæther/Uniforum

Støtteerklæringene har strømmet inn til professor emeritus Svein Sjøbergs åpne Facebook-side de siste dagene, skriver Uniforum.

I innlegget «Ytringsfrihet er viktig. Ikke bare i skolen -- men også i akademia» forteller Sjøberg hvorfor han heller ikke i år var å finne blant foredragsholderne på UiOs årlige faglig-pedagogiske dag – en gratis etterutdanningsdag for alle som jobber i skolen.

Det til tross for at han var tidlig ute med å melde på det skisserte foredraget «En skole styrt av tall og målinger?».

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

– Marginalisert og usynliggjort

Sjøberg er emeritus ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning(ILS) ved Universitetet i Oslo(UiO), og har vært engasjert i faglig-pedagogisk dag siden starten, for mer enn 25 år siden. Dagen ble utformet for å blant annet vise frem mangfoldet og meningsbrytningene ved UiO.

I fjor holdt han foredrag for fullt hus, og med gode tilbakemeldinger, ifølge ham selv.

Men helt siden 2013 har han opplevd det som et nesten umulig prosjekt å få meldt seg på.

– Forklaringene på at jeg blir «glemt» og utelukket varierer fra år til år, og viser stor kreativitet, skriver Sjøberg på Facebook.

I 2016 nådde informasjonen om påmelding av bidrag nær sagt alle andre enn ham selv, fortalte han i et intervju med Uniforum. Da han oppdaget dette, fikk han opplyst at det var for sent å melde seg på. I år var han ekstra tidlig ute, men beskjeden han fikk var at instituttledelsen denne gang skulle plukke ut tema og foredragsholdere selv.

Slik Sjøberg opplever det, har ILS-ledelsen de siste årene søkt å «marginalisere, sensurere og usynliggjøre» hans faglige virksomhet. For mens Sjøberg er en kjent kritiker av testing i skolen – er de samme testene en viktig inntektskilde for instituttet. ILS har kontrakter for PISA, TIMSS, TALIS, nasjonale prøver, Osloprøven og kartleggingsprøver, ramser han opp i Facebook-innlegget.

«Stå på Svein»

På Facebook er støtten stor, og kommer både fra forskere og lærere. Her er noen utdrag fra kommentarfeltet:

«Stå på Svein, det er godt at vi har stemmer som din i kampen om universitetets frihet/stilling i samfunnet. Ble skikkelig trist da jeg leste innlegget ditt»

 «Trist! Det knaker ekstra stygt i demokratiet når ledelsesprofesjonen får styre universiteter og høgskoler som småkonger.»

«Takk for at du går ut med dette og bekrefter dette som mange av oss mistenker. Provoserende ay ikke lærere skal få del av disse kritiske analysene på en fagdag. Reflekterte kritiske synspunkter er i ferd med å forsvinne i de pedagogiske miljøene, men at det skjer på universitetet er ekstra ille. Da bli neste generasjon fagfolk utdannet til å følge mållogikk uten å kunne vurdere kritisk.»

Ifølge Sjøberg har innlegget allerede ført til invitasjoner om å holde det avviste foredraget andre steder.

– Jeg er mye brukt som foredragsholder, både på skoler, lærerorganisasjoner og på universitet. Bare ikke på ILS, sier han til Uniforum.

– Ikke et universitet verdig!

Uniforum har tidligere skrevet om Sjøbergs konflikter med instituttledelsen i saker som – Det lønner seg ikke å være kritisk (2016) og «Instituttet sensurerer meg» (2014).

Mens Sjøbergs kritikk tidligere har gått ut på at det er han som er forbigått eller sensurert, mener han ILS-ledelsen i år har gått et skritt lengre:

– Fram til i år er det jeg som person som er rammet. Men i år er heller ikke de personene som driver med testing blitt spurt. Ledelsen har faktisk utelatt alt som har å gjøre med testing i skolen, konstaterer han overfor Uniforum.

– I år ville de ha total kontroll på hvem som skulle snakke og hva det ble snakket om. Men dette er ikke et universitet verdig! Det strider mot alle akademiske idealer at ikke fagfolkene får bestemme dette selv. Poenget med dagen har så lenge den har eksistert, vært å få fram mangfold og uenighet, argumenterer Sjøberg.

– Du oppfatter at ILS-ledelsen har hatt et behov for å styre hva som kommer ut?

– Jeg vet ikke hva slags motiver de har, men det er jo det de har gjort, sier Sjøberg, og understreker samtidig at han ikke nødvendigvis har noe imot de foredragene som ble valgt ut.

– Det var sikkert ålreite foredrag, men de var altså håndplukket av lederne, sier han.

Ble bedt om å begrense bidragene

Instituttleder på ILS Rita Hvistendahl er allerede kjent med Sjøbergs Facebook-innlegg når Uniforum ringer.

– Hva oppfatter du at det er han vil formidle?

– Han har et innlegg om faglig-pedagogisk dag og at han ikke deltar i år. Det er hovedsaken, oppsummerer instituttlederen.

Hun bekrefter at det var instituttledelsen som valgte ut tema for årets 6-7 bidrag fra ILS:

– Vi valgte å konsentrere oss om fagfornyelse i skolen, som også er tema for den nye satsingen FIKS. Så spurte vi aktive forskere her hos oss om de ville bidra, sier hun.

Hvistendahl er ikke kjent med at andre på instituttet har reagert på framgangsmåten.

– Kunne bidragene fra ILS vært plukket ut på en annen måte?

– Det er mange ulike måter vi kunne gjort det på. Men i år valgte vi å samle oss om fagfornyelsen i skolen, noe vi gjorde i samråd med fakultetet. Dessuten ble vi bedt fra sentralt hold om å begrense antallet bidrag fra ILS, forteller instituttlederen.

Passet ikke inn

At Sjøbergs bidrag ikke passet inn, skyldes likevel ikke kun at det ikke handlet om fagfornyelse:

– Faglig-pedagogisk dag er en etterutdanningsdag for lærere og skoleledere. Derfor mener vi at vi er forpliktet til å formidle ny kunnskap og forskning som er direkte relevant for klasseromsundervisningen, understreker Hvistendahl.

– Sjøbergs foreslåtte bidrag passet ikke inn i en slik sammenheng?

– Sjøberg skisserte et skolepolitisk tema på siden av det vi definerer som etterutdanning, poengterer instituttlederen.

– Sjøberg er en dyktig formidler, og har gjennom årene gitt mange verdifulle bidrag både innen forskning og skoledebatt. Det setter vi stor pris på, og senest i fjor holdt han foredrag på faglig-pedagogisk dag. Imidlertid er det også viktig for oss å kunne slippe til nye stemmer, framhever Hvistendahl.

- Bortforklaring nummer syv eller åtte

Den forklaringen kjøper ikke Sjøberg.

- Den forklaringen stemmer ikke med mailutvekslingene jeg har hatt med instituttledelsen. Dette er bortforklaring nummer syv eller åtte de siste årene, sier Sjøberg til Universitetsavisa.

Han forteller at han opplever det hele som en sensur som er uhørt ved et universitetet, en sensur han tror og håper ikke finnes noen andre steder.

- Ledelsen sier at de ikke har mottatt noen protester på denne avgjørelsen. Grunnen til det er at de bare orienterte de ansatte om hvem som skal forelese og hva dagen skal handle om lenge etter at fristen var gått ut. Det er ikke diskutert med de ansatte i hele tatt, sier han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

37 ansatte ved Oslomet sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering

37 ansatte ved Oslomet har blitt utsatt for seksuell trakassering ved OsloMet de siste tolv månedene, går det fram av universitetets medarbeiderundersøkelse.

NTNUs jentesatsning inspirerer andre nordiske universiteter

Universitetene Chalmers og Aalto har begge kopiert NTNUs satsninger for å lokke flere jenter til teknologifag. – Jeg ble veldig inspirert av Jenteprosjektet Ada, sier finske Marja Niemi.

GDPR og forskning:

- Dette er en forskningsvennlig reform

Norsk senter for forskningsdata omtaler GDPR som en forskningsvennlig reform, selv om den fører med seg noen strengere krav til norske forskere.

Nybø mener det er opp til universitetene å vurdere om det skal være lærerutdanning i distriktene

Under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget ble statsråd Iselin Nybø konfrontert med den ventede lærermangelen i norsk skole.