Nybø: - Jeg tror ikke 17.000 ekstra i lån hindrer en student i å ombestemme seg

Statsråd Iselin Nybø ble grillet om konverteringsordningen under Stortingets muntlige spørretime onsdag.
Iselin Nybø ble onsdag spurt ut i Stortinget om forslaget om å endre konverteringsordningen for studiestøtte. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Iselin Nybø ble onsdag spurt ut i Stortinget om forslaget om å endre konverteringsordningen for studiestøtte. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Vi i Senterpartiet reagerer på regjeringens fremgangsmåte i denne saken. Etter at dere antydet forslaget i fjor burde det vært behandlet skikkelig med en utredning, hvor en blant annet hadde fått inn innspill fra studentene. Dette har ikke skjedd, sa Marit Knutsdatter Strand, stortingsrepresentant fra Senterpartiet, under Stortingets muntlige spørretime onsdag.

Der fikk regjeringens forslag om å endre konverteringsordningen for studiestøtte motbør fra flere opposisjonspolitikere.

- Vi ønsker å legge inn økonomiske insentiver slik at flere fullfører utdanningen sin. Om noen ombestemmer seg etter et år tror jeg ikke de 17.000 kronene ekstra i studielån er det som avgjør om de bytter utdanning eller ikke, svarte forsknings- og høyere utdanningsminsiter Iselin Nybø fra Venstre.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Kunnskapsdepartementet mener fortsatt ny konverteringsordning er fornuftig

LES OGSÅ: UHR støtter studentene i stipendstriden

- Regjeringens satsning på på studentene er kutt på 300 millioner

Den nye ordningen legger opp til at 25 prosent av studielånet vil omgjøres til stipend basert på avlagte studiepoeng, mens 15 prosent omgjøres ved fullført grad. Med dagens ordning omgjøres hele potten på 40 prosent til stipend basert på avlagte studiepoeng.

Også Sosialistisk venstrepartis Karin Andersen var kritisk til måten studiestøtten har utviklet seg på under den sittende regjeringen.

- Tallene regjeringen har lagt frem viser at regjeringens satsning på studentene er et kutt på 300 millioner kroner. Da Stortinget innførte elleve måneders studiestøtte var det for å styrke studentenes økonomiske situasjon, ikke svekke den, sa hun.

Men Nybø var ikke med på at regjeringen har svekket studentenes situasjon.

- Studentene trenger pengene når de studerer, og de får mer penger mens de studerer. Elleve måneders studiestøtte har stor betydning. Det betyr at de får 8100 kroner mer i året. Totalt fører våre satsninger til at studentene får elleve tusen kroner mer enn det de ville fått uten oss, svarte Nybø.

LES OGSÅ: Staten har spart mer på kutt i studiestøtten enn det koster å innføre en ekstra måned

Måtte svare for studenttoppmøtet

- Hvorfor mener statsråden det er en god idé å kutte stipendandelen i en tid hvor flere vil måtte ta mer etterutdanning og kortere kurs? ville Nina Sandberg, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet vite.

- Kun seks av ti av de som begynner på en grad fullfører den. Det er lavere enn OECD-snittet, og det er grunn til å bekymre seg over. Det er viktig at studenter fullfører graden, både fors samfunnet som får arbeidstakere de trenger og for den enkelte student som skal forhandle om lønn basert på den kompetansen de har. Omleggingen vil ikke få noen konsekvenser for studenter mens de studerer, men når de er ute i jobb og skal betale tilbake. Det er en liten endring, svarte Nybø.

- Statsråden arrangerte i forrige uke et studenttoppmøte, og flere reagerte på at omleggingen av studiestøtten ikke var på dagsorden, selv om dette er den saken studentene bryr seg mest om nå. Er dette et tegn på at statsråden ikke støtter sin egen regjerings forslag? spurte Sandberg videre.

- Jeg stiller meg bak forslaget regjeringen har lagt frem. Det er ingen studenter der ute som trenger å være bekymret for at jeg ikke har fått med meg hva studentene mener. Årsaken til at omleggingen ikke var tema på møtet er at vi har levert statsbudsjettet. Det er nå på Stortingets bord for videre behandling. Samtidig jobber vi med to andre store saker hvor jeg trenger studentenes innspill. Det var de sakene som var på dagsorden under møtet, svarte Nybø.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.