Nybø mener det er opp til universitetene å vurdere om det skal være lærerutdanning i distriktene

Under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget ble statsråd Iselin Nybø konfrontert med den ventede lærermangelen i norsk skole.
Lærerutdanningen til Nord universitet på Nesna er blant de som går en usikker fremtid i møte. Men statsråd Iselin Nybø holder fast på at det er universitetene selv som må bestemme hvor de skal tilby forskjellige utdanninger.
(Foto: Raymond Engmark)

Lærerutdanningen til Nord universitet på Nesna er blant de som går en usikker fremtid i møte. Men statsråd Iselin Nybø holder fast på at det er universitetene selv som må bestemme hvor de skal tilby forskjellige utdanninger. Foto: Raymond Engmark

- Vi vet at en desentralisert struktur i høyere utdanning er viktig for å sikre kvalifiserte arbeidstakere i distriktene, men nå skjer det en nedbygging, sa stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet under Stortingets muntlige spørretime onsdag.

Hun viste til lærerutdanningen på Nesna, og sa at denne utdanningen til tross for å ha en lang tradisjon og mange søkere likevel går en usikker fremtid i møte nå som Nord universitet skal se på sin struktur. Utdanningen på Nesna ble en del av Nord universitet da Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag slo seg sammen i 2016.

- Hvordan vil regjeringen jobbe for å sørge for at utdanningstilbud som dette ikke blir bygget ned? spurte Strand forsknings- og høyere utdanningsminsiter Iselin Nybø fra Venstre.

- Det er forskjellige erfaringer med desentraliserte tilbud. Enkelte steder lykkes det godt, mens det andre steder legges ned både fordi det er dårlige søkertall og fordi universitetene ikke klarer å gi et godt nok tilbud, noe som fører til både høy strykprosent og høyt frafall. Derfor er det opp til universitetene selv å opprette og nedlegge tilbud, svarte Nybø.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Lærermangelen blir verre enn først fryktet

Det var stortingsrepresentant Mari Arnstad fra Senterpartiet som startet spørsmålsrunden rundt den ventede lærermangelen. Nye SSB-tall viser at situasjonen kommer til å bli verre enn tidligere antatt frem til 2040, og Arnstad lurte på dette er en problemstilling som bekymrer statsråd Nybø, eller om dette er noe hun tror vil gå over av seg selv.

- Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at dette går over av seg selv. Dette er noe vi må jobbe kontinuerlig med, og det gjør vi også. Et av tiltakene er nedskrivingen av studielån vi har foreslått.

Det nye forslaget går ut på at lærerstudenter som fullfører masterutdanningen på normert tid vil få 51.000 kroner mindre i studielån. Velger studentene i tillegg å ta utdanningen for 1.-7.-trinn og ta seg jobb i Nord-Norge kan man få tredoblet dette beløpet.

Rekrutteringen må skje lokalt

- Dette er et nytt tiltak som vi ikke fullt ut har sett konsekvensene av. Det er de studentene som begynner nå som får dette, og derfor kan vi ikke si noe om effekten enda, sa Nybø.

Men selv om regjeringen legger opp til insentiver for å få lærere dit de trengs står Nybø fast på at det er lokalt rekrutteringen i hovedsak må skje.

- Vi ser at flere ønsker å bli lærer, og at flere møter opp på lærerutdanningen, men vi må jobbe for å få flere til å fullføre utdanningen, gå inn i læreryrket og holde seg der. Derfor har vi også fordelt rekrutteringsmidlene dit behovet er stort, slik som i Nord-Norge, sa statsråden under spørretimen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.