UiO ønsker egnethetstest for medisinstudiet:

Flere er skeptiske til å basere opptaket på egnethetstest

Universitetet i Oslo ønsker å basere deler av opptaket til medisinstudiet på en test. Det har kommet inn 20 høringssvar til forslaget, flere er skeptiske.
TEST: Universitetet i Oslo ønsker å innføre en egnethetstest for deler av medisinutdanningen.
(Foto: Foto: Lise Åserud / NTB scanpix)

TEST: Universitetet i Oslo ønsker å innføre en egnethetstest for deler av medisinutdanningen. Foto: Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Departementet sendte ut på høring en endring i forskriften om opptak til høyere utdanning 4. oktober, og fristen for høringssvar har nå gått ut. Legeforeningen, Unit og Universitetet i Sørøst-Norge er skeptiske, mens NTNU og flere andre universiteter er positive til at de nye opptakskravene skal testes ut.

I høringsbrevet foreslår Kunnskapsdepartementet at det skal opprettes et nytt punkt i forskrift om opptak til høyere utdanning. For profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Oslo(UiO) skal det settes av en forsøksordning med en kvote på 20 prosent av studieplassene til søkere som består en test administrert av UiO.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

For høye poenggrenser

UiO ønsker et slikt forsøk fordi de mener at poenggrensene for å få tilbud om studieplass på medisin er så høye at en «rekke høyt motiverte og kvalifiserte søkjarar ikkje får opptak», ifølge høringsbrevet.

Universitetet har gjort det klart at forsøket først kan settes i gang fra studieåret 2020, og ikke fra 2019, slik de først antok.

Alle søkere til profesjonsstudiet i medisin ved UiO skal få anledning til å ta testen. UniTEST er en egnethetstest som brukes til å vurdere evnen til å gjennomføre høyere utdanning.

LES OGSÅ: NTNU har ingen planer om å endre opptakskriteriene til medisinstudiet

– For mange uavklarte spørsmål

Unit – Direktoratet for IKS og fellestjenester i høyere utdanning og forskning- mener at de har for mange uavklarte spørsmål og for lite informasjon om testen til å kunne støtte ordningen.

Unit lurer på om det er meningen at alle søkerne skal måtte bestå testen, og hvis ikke, bør den ikke stå i §4-2, slik departementet foreslår. Alle andre opptakskrav som står i §4-2 er nemlig obligatoriske.

Unit skriver også at det er mange søkere til medisinstudiet ved UiO, i fjor rundt 3.300 personer. Antakelig vil dette tallet øke, ifølge Unit, og alle som søker må få anledning til å ta testen. Informasjonen rundt den nye rangeringsordningen må være god nok til at søkere skjønner at de har mulighet til å konkurrere i den nye kvoten.

Reiseutgifter?

Det er ikke gjort klart hvem som skal dekke reiseutgifter for de som skal ta testen, og Unit legger til grunn at søkerne ikke må betale dette selv. Unit er urolig for om testen bryter med prinsippet om lik behandling av søkere, hvis ikke alle har lik mulighet til å ta testen i Oslo.

«Vidare undrar Unit på korleis testen kan vise at søkjarer er meir egna for medisinstudiet enn det tre år med videregåande opplæring gjer», skriver Grete Christina Lingjærde i Unit.

– Mangelfullt

Den norske legeforening mener at forslaget er mangelfullt når det gjelder å dokumentere de ønskede effektene av opptaksordningen.

«Dersom forslaget skal iverksettes i en prøveperiode, må forslaget videreutvikles for å kunne fange opp det mulige potensialet forslagsstiller legger opp til, i form av en mer heterogen studentmasse som studerer medisin, herunder større demografisk, geografisk og kjønnsmessig mangfold», skriver foreningen.

Legeforeningens landsstyre i 2018 vedtok å be Kunnskapsdepartementet og universitetene å innføre kjønnskvotering. Foreningen mener kvotering er et bedre virkemiddel for kjønnsbalanse enn endringer i opptakskriteriene.

Savner drøfting

Legeforeningen er usikker på om UniTest er den beste testen for å få høyt motiverte og kvalifiserte søkere til medisinstudiet, og savner en grundig drøfting av hvilke svakheter ved dagens opptakssystem testen skal utbedre. «Vi ser ikke at forslaget slik det er utformet i dag vil føre til en mer heterogen studentmasse. Det vil sannsynligvis kreve mye ressurser som i stedet ville kunne bli benyttet på kvalitetsmessige tiltak i selve utdanningen,» skriver fungerende generalsekretær Bjarne Riis Strøm og fungerende fagdirektør Jan-Emil Kristoffersen i Legeforeningen.

Legeforeningen mener også at en test bør inneholde fagspesifikke komponenter, og ikke være rent generisk.

De mener at forslaget må utvikles videre før det testes ut på opptak til medisinstudiet, det må i større grad innrettes slik at det fanger opp intensjonene om en mer heterogen studentmasse.

Ønsker utredning

Universitetet i Sørøst-Norge(USN) er også skeptisk til forslaget.

«USN ynskjer ei utgreiing om endringar i nasjonale rangeringsreglar før det vert innført særtiltak på studiumnivå for ein institusjon.», skriver viserektor Halvor Austenå ved USN.

USN mener dette er et brudd med hovedprinsippene for rangering av søkere, og savner en bredere utredning rundt dette med å opprette en ny kvote som bare skal rangere søkerene på bakgrunn av UniTEST del 1.

Universitetet ser ikke at prestasjonen til en søker på en multiple choice-test skal gi mer riktig bilde av kunnskapene til vedkommende, ferdigheter, motivasjon og evner, sammenlignet med karakterene fra videregående, ifølge høringssvaret.

NTNU støtter forslaget

NTNU skriver i sitt høringssvar at de støtter UiO sin forsøksordning med en kvote på 20 prosent. NTNU har lagt til grunn at forsøket skal evalueres før det det eventuelt blir fastsatt som en permanent ordning.

Prorektor for utdanning, Anne Borg, skriver også at hvordan klageretten knyttet til opptaksprøven skal være må fastsettes.

Universitetet i Tromsø mener at UiO har flere gode argumenter for innføring av en egen test for å sikre at flere motiverte og egnede søkere skal få mulighet til å studere medisin, og støtter forslaget. Det samme gjør også Oslomet.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Langeland om seg selv:

Offentlig intellektuell, litterær bohem, hagefestmatador

Å sende meldinger med seksualisert innhold til ledere, sykepleiere og andre, er bare en del av Nils Rune Langelands stil, framgikk det av hans forklaring i Oslo tingrett.

NTNU-ansatte ble hedret i prisutdeling

NTNU hedret ansatte i intern prisutdeling for første gang siden 2015. Her er prisvinnerne.

Halvparten er kvinner

Ti nye meritterte undervisere

Denne gang var kvinneandelen blant de meritterte underviserne på 50 prosent. Fem kvinner og fem menn fikk status som meritterte undervisere.

Én av tre studenter lider av søvnproblemer

Andelen studenter med søvnproblemer har økt fra 22,6 prosent til 30,5 prosent de siste åtte årene. – Overraskende høy forekomst, vi trekker en parallell til at stadig flere sliter psykisk, sier søvnforsker og psykolog Børge Sivertsen.