Ytringsfrihet ved NTNU:

Rektor: - Her tråkket vi feil

NTNU-rektor Gunnar Bovim konstaterer at forsøket på å legge munnkurv på Øyvind Eikrem er resultat av en dårlig vurdering. - Instituttet behøver opprydning, kommenterer Eikrem.
Hovedpersonen. Øyvind Eikrem, her fotografert under Morgenbladets debatt om akademisk ytringsfrihet: - Jeg setter pris på at Rektor er så tydelig på at saken har været håndtert dårlig. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Hovedpersonen. Øyvind Eikrem, her fotografert under Morgenbladets debatt om akademisk ytringsfrihet: - Jeg setter pris på at Rektor er så tydelig på at saken har været håndtert dårlig. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Eikrem, som er førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid (ISA), lot seg intervjue av nettstedet Resett i september, i forbindelse med et dobbeltdrap på to afghanske menn. Kort tid etter kunne Universitetsavisa fortelle at Eikrem var kalt inn på instituttlederens kontor med anklager om at  intervjuet han ga hadde skadet instituttets anseelse. Den gang slo Bovim og ansvarlig dekan Marit Reitan fast at intervjuet med Resett var klart innenfor ytringsfrihetens grenser.

LES OGSÅ: Dekanen: - Eikrem er innenfor

LES OGSÅ: Berg sendte epost og ba om reaksjon mot Eikrem

Nylig fikk saken en ny vending, da det ble kjent at 44 studenter hadde skrevet klagebrev hvor de klager på Eikrems uttalelser til Resett. Ifølge Khrono ble Eikrem nok en gang innkalt på instituttleder Riina Kiiks kontor. Eikrem ble bedt om å behandle brevet konfidensielt. Formidling av brevet eller innholdet i det kunne utgjøre en «uheldig psykisk belastning som vil være i strid med amls eller uhls (arbeidsmiljølovens eller universitets- og høgskolelovens. red. anm.) krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø»

Ytring om å sette pris på akademisk frihet

Ytring om føydale strukturer som truer akademisk frihet

Rektor legger seg flat

Gunnar Bovim: - Eikrem burde ikke fått munnkurv.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Gunnar Bovim: - Eikrem burde ikke fått munnkurv. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

Når Universitetsavisa ber Gunnar Bovim gjøre rede for hvordan NTNU har tenkt i denne saken, svarer NTNU-rektoren slik:

 - Vi har håndtert denne saken dårlig. Eikrem skulle ikke fått munnkurv, sier han, og slår fast:

- Det er bare å legge seg flat her.

Men Bovim er klar på at håndteringen av Eikrem-saken runde II ikke er representativ for NTNUs holdning til akademisk ytringsfrihet.

- Her hos oss holder vi ytringsfrihetsfanen høyt. Det er blant annet derfor vi holder oss med en fri avis. Vi skal holde oss med en debattkultur hvor det er meget høyt under taket, og hvor folk ikke blir pålagt munnkurv for sine meningers skyld.

- Har du formidlet dette til instituttleder Riina Kiik?

- Jeg har gitt råd til ISAs leder om dette, ja. Her er det viktig å få fram at Kiik søkte råd på sentralt hold om hvordan hun skulle håndtere denne saken, før hun agerte. Jeg må bare konstatere at hun fikk dårlig råd fra oss. Dette har vi tatt opp internt i våre ledende organer.

- Hvem var det i ledelsen som ga Kiik det aktuelle rådet?

- Jeg vil ikke gå inn i konkrete saksbehandlerrutiner.

En dårlig sak for NTNU

- Det pågår noen konflikter ved NTNU nå, som har til felles at de er langvarige. Hvor godt er virkemidlet munnkurv vil du si, til å få bukt med slike konflikter?

- NTNU er Norges største universitet. Her foregår så mangt. Ja, det er noen få konflikter som har vist tegn til å pågå en stund. Generelt vil jeg si at munnkurv er et lite egnet virkemiddel.

- Siden september har enkelte kommentatorer på riksnivå, i sosiale medier og andre steder, stilt retoriske spørsmål av typen ’hva i huleste er det som foregår ved NTNU’. Hvor urolig er du for at universitet du leder skal pådra seg rykte som et universitet som ikke hegner om ytringsfriheten?

- Dette er utvilsomt en dårlig sak for NTNU. Men vi har en høy standard når det gjelder å hegne om ytringsfriheten. Men det er sånn at noen ganger hender det at man trår feil. I denne saken har vi tråkket feil.

- Noen har koplet håndteringen av Øyvind Eikrems intervju med Resett til NTNUs praktisering av ansatte ledere på alle nivåer. Kan du se at det kan finnes en slik kopling?

- Nei, det kan jeg ikke. Jeg vil si at i og med at jeg nå er så tydelig på at vi har håndtert denne saken dårlig, så mener jeg det beviser ugyldigheten av en slik kopling, sier NTNU-rektor

Eikrem: - Opprydning behøves

Når han får referert Bovims uttalelser, kommenterer Øyvind Eikrem at han setter pris på at han er så tydelig på at saken har vært håndtert dårlig.

- Jeg mener dette mye er et problem ved instituttet. Det er der det må ryddes opp, mener Eikrem.

At leder ved ISA, Riina Kiik, søkte råd fra ledelsen før hun påla ham munnkurv, og at Bovim karakteriserer dette som et dårlig råd, setter han pris på.

- Det er bra at han sier det. Skal NTNU ha en god ytringskultur så er det nødvendig at øverste leder er helt klar, sier Eikrem, som tidligere har sagt at NTNU behøver å bringe klarhet i hvilket forhold universitetet har til meningsmangfold.

- Den merkeligste jeg har vært med på

- Hvordan har du opplevd disse siste to månedene?

- Jeg må si at det har vært det merkeligste jeg har vært med på i mitt liv. Det er bra at disse tingene har kommet fram, både muntlige henvendelse og diverse eposter. Jeg har fått mange kommentarer på det. Men for meg personlig har det vært temmelig ubehagelig.

- Angrer du på at du ga det intervjuet til Resett?

- Det kan jeg jo ikke si, det ville vært feigt.

- Ville du gjort det igjen?

- Min holdning er at jeg gir intervju til de som ber om det, sier Øyvind Eikrem.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.