Erfarne kursholdere ønsker å beholde dagens NTNU Videre

- NTNU Videre er en proff aktør som betyr mye for oss, sier Bjørn Andersen, Jan Alexander Langlo og Nina Lødøen i Fagprogrammet i prosjektledelse.
- Vi er en av pionerene og derfor burde Reitan-utvalget snakket med oss, sier Bjørn Andersen (f.v.), Nina Lødøen og Jan Alexander Langlo. De mener rapporten er mangelfull på noen viktige områder.  
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

- Vi er en av pionerene og derfor burde Reitan-utvalget snakket med oss, sier Bjørn Andersen (f.v.), Nina Lødøen og Jan Alexander Langlo. De mener rapporten er mangelfull på noen viktige områder.   Foto: Solveig Mikkelsen

Reitan-utvalget anbefaler at Seksjon for etter- og videreutdanning legges ned, og at oppgavene heller fordeles ut på fakulteter og institutter. Målet er å få en tydeligere ansvars- og rollefordeling og å unngå dobbeltarbeid.

LES OGSÅ: Vil legge ned Seksjon for etter- og videreutdanning

LES OGSÅ: Reitan-utvalgets rapport

Fagprogrammet i prosjektledelse har holdt på med EVU-kurs i 35 år. Bjørn Andersen og Jan Alexander Langlo har 25 års erfaring med slike kurs. På det meste har de avholdt 40 kurs med 1000 deltakere i året. Nina Lødøen er ansatt ved Institutt for bygg- og miljøteknikk og jobber tett med fagmiljøet og NTNU Videre om kurstilbud for både det åpne markedet og bedrifter.

- Vi er en av pionerene og derfor burde Reitan-utvalget snakket med oss. Noe har fungert når vi har holdt det gående i så mange år, sier de.

Nå er Andersen og Langlo i gang med å forfatte en høringsuttalelse. De advarer mot en desentralisering og spår at dette vil innebære økt belastning på faglærerne, som allerede har nok å gjøre.  

- Har null tro på dette

Amund Bruland er tilknyttet Faggruppe for bygg- og anleggsteknikk. Dette er også ei faggruppe med mange EVU-kurs. Han forteller at hele faggruppa er svært fornøyd med NTNU Videre.  

- Dette har ingen logikk i seg. At tilbudet skal bli bedre ved å splitte det opp, har jeg null tro på. Jeg bruker å si at det er to ting som virkelig fungerer ved NTNU, og det er Universitetsbiblioteket og NTNU Videre. Mye annet fungerer bra også, men disse yter tjenester i toppklasse, sier han.

De siste 11 årene har Fagprogrammet tilbudt et EVU-kurs som populært kalles Tunnelstudiet. Bruland slår fast at han har fått all den hjelpa han trenger: Tilrettelegging og planlegging av kurs, opptak og avvikling av eksamen.

- Dette er en seksjon som etter min erfaring fungerer veldig godt. De sitter på mye erfaring og kompetanse. Det er ikke sikkert disse personene blir værende i systemet hvis seksjonen splittes opp, sier Amund Bruland.

Amund Bruland er professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk 
        
            (Foto: NTNU)

Amund Bruland er professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk  Foto: NTNU

 

- Vil unngå plunder og heft

Bjørn Andersen, Jan Alexander Langlo og Nina Lødøen trekker også fram hvor god hjelp de får fra NTNU Videre i en hektisk arbeidshverdag. Seksjonen har hjulpet dem med alt det administrative og markedsmessige rundt etablering, oppmelding, innmelding, påmelding, gjennomføring og etterarbeid av hvert enkelt kurs.

- Fagfolk tvinner ikke tommeltotter og har mer enn nok å gjøre allerede. EVU kommer på toppen av alt det andre vi gjør. Jo mer plunder og heft det blir med disse kursene, jo større risiko er det for at aktiviteten på dette området avtar. Det er det ingen som ønsker, advarer Bjørn Andersen.

- Hvis de ansatte fordeles på de ulike instituttene, kan vel dette avlaste det arbeidet dere gjør med kursvirksomhet?

- Dette er enkel matte. Det vil ikke være nok folk til å spre dem rundt på instituttene. Dessuten stusser vi over at NTNU på andre områder gjør det stikk motsatte. Reiseregninger er for eksempel samlet på ett sted, sier Andersen.

LES OGSÅ: Derfor satser NTNU på etter- og videreutdanning

LES OGSÅ: UiO blir ikke stresset av NTNUs Oslo-satsing

BI i Nydalen er proffe

Lødøen, Langlo og Andersen roser Reitan-utvalget for å ha gjort et grundig arbeid, men mener at rapporten på noen områder er mangelfull.

Den største svakheten, mener de, er at rapporten ikke får godt nok fram at det er vesentlige forskjeller på grunnutdanning og etter- og videreutdanning ved NTNU. Ulikhetene er store når det gjelder målgrupper, finansieringskilder, gjennomføringsmodell og markedsmekanismer. EVU-markedet krever større fleksibilitet enn hva som er vanlig i grunnutdanningen. Å plassere alt inn under en felles administrasjon med felles rutiner for hvert institutt, vil derfor ikke fungere.  

- Mye er ad hoc-basert. Kundene kan for eksempel si at de vil ha et tilbud i løpet av en måned. Hvis vi ikke hiver oss rundt, henvender de seg i stedet til BI eller konsulentselskap, sier Jan Alexander Langlo.

De forteller at et besøk til BI i Nydalen gir et mektig inntrykk. Der er det satt av et stort område dedikert kun til etter- og videreutdanning. Det er skikkelig proft, synes de. Skranken er rett innenfor døra og administrasjonen er felles. Et framtidig EVU-senter i Oslo må være slik. Og i Trondheim også. I dag gjør plassmangel at mange kurs foregår på hotell med bevertning der. Dette burde foregått i NTNUs lokaler.

- Noen må ha overblikket

- Det vi ser, er at EVU-aktiviteten gir oss et stort nettverk. Her oppstår en kontakt som gir grunnlag for idéer, som igjen blir til forskningsprosjekter og publikasjoner. Dette er en arena som er helt enorm, og ikke en isolert sak som man kan forvalte uavhengig av resten, sier Bjørn Andersen.

Markedsføringseffekten er også svært stor, mener han. Her kommer det folk fra alle mulige etater og bedrifter for å videreutdanne seg ved NTNU.

- Noen må hjelpe dem gjennom myriadene av kurs og spesialiseringer. Kanskje er det en som studerte ved NTNU for 15 år siden som tar kontakt. Da må noen ha en oversikt over hvilke kurstilbud som er aktuelle for dem.

Et annet viktig poeng for de tre, er at det er en økende tendens til at markedet etterspør tverrfaglige tilbud.

- Reitan-utvalget har brukt caser som er mono-kurs, mens våre kurs går på tvers av fakultet. Jo mer desentralisert, jo større blir barrieren for å samarbeide på tvers, hevder de tre.

Vil ikke kommentere

Det er dekan Marit Reitan som har ledet arbeidet med å utrede hvordan NTNUs EVU-virksomhet bør organiseres i framtida. Flertallet i utvalget foreslår en desentralisert modell, mens et mindretall ønsker å styrke Seksjon for etter- og videreutdanning.

Marit Reitan ønsker ikke å kommentere konklusjonene i rapporten siden den snart skal ut på høring. Nina Lødøen, Bjørn Andersen, Jan Alexander Langlo og Amund Bruland kommer med følgende innspill:

- Tenk om igjen og revurder anbefalinga om å legge ned NTNU videre, er deres oppfordring.  

Jo mer plunder og heft det blir med disse kursene, jo større risiko er det for at aktiviteten på dette området avtar.

Bjørn Andersen
Seksjon for etter- og videreutdanning
Ragna Ann Berge leder seksjonen. 
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Ragna Ann Berge leder seksjonen.  Foto: Solveig Mikkelsen

Seksjonen har i dag 29 ansatte og holder til i de gamle lokalene til Statsarkivet i Trondheim.  

  • Seksjonen bistår blant annet fagmiljøene med å utvikle, organisere og markedsføre etter- og videreutdanningstilbud. Denne virksomheten kalles NTNU Videre.
  • NTNU Videre tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå.
  • NTNUs forskere og forelesere står for undervisninga.
  • I tillegg bistår seksjonen arbeidslivet med blant annet å koble behov og fagekspertise sammen.
  • Seksjonen bidrar også med konferansetjenester.
Dette foreslår Reitan-utvalget

I rapporten «Framtidig utvikling og organisering av NTNUs EVU-virksomhet» foreslår flertallet å legge ned Seksjon for etter- og videreutdanning. Oppgavene skal heller overføres til fakulteter og institutter. Utvalget har hatt i oppdrag å utrede hvordan NTNU kan styrke sitt arbeid med etter- og videreutdanning.

Utvalgets rapport har vært på høring med svarfrist 10. april.

I rapporten gir utvalget 15 anbefalinger. Det er særlig den siste anbefalingen om å legge ned NTNU Videre, som vekker reaksjoner. Fire av utvalgets medlemmer har tatt dissens. Dette punktet gjengis i sin helhet her:

15. a)

«Utvalget anbefaler at støttefunksjoner for etter- og videreutdanning internt ved NTNU så langt som mulig plasseres der tilsvarende oppgaver er plassert for annen utdanningsvirksomhet. Utvalget anbefaler at fellesadministrasjonen har ansvar for støttefunksjoner som er felles for hele NTNU, og organisere disse støttefunksjonene i samme avdeling/seksjon som støttefunksjoner for annen utdanningsvirksomhet. Støttefunksjoner for fakultet/institutt organiseres som for annen utdanningsvirksomhet. Alle tverrfaglige initiativ må ha et vertsfakultet. En slik organisering vil legge grunnlag for et godt støtteapparat og klar ansvars- og rollefordeling som vil redusere dobbeltarbeid og avklare forventninger. Forslaget innebærer avvikling av Seksjon for etter- og videreutdanning i dagens form og overføring av oppgaver og ressurser til andre enheter. Dette vil gi en ny og tydeligere arbeidsdeling både internt i fellesadministrasjonen og mellom fellesadministrasjonen og fakultet/institutt-nivå. Utvalgets forslag er beskrevet detaljert under en integrert modell i kapittel 6.

b)

Prosessen med overføring av oppgaver fra seksjonen til andre enheter må gjennomføres i henhold til avtaleverket om medbestemmelse og omstilling. Det er viktig å ta vare på kompetansen ved Seksjon for etter- og videreutdanning. Ressurser (personell og penger) må overføres til dit oppgaver plasseres henholdsvis i fellesadministrasjonen og på fakultet/institutt for å sikre at oppgavene ivaretas godt og effektivt. Utvikling av administrative systemer som kan håndtere EVU på linje med annen utdanning, er en viktig suksessfaktor. Det er viktig med en forpliktende tidsplan for iverksetting og tilstrekkelig tid til omstilling for å sikre at viktige oppgaver løses i tide og med riktig kvalitet. Dette vil kreve god ledelse og tett samarbeid mellom aktører som kjenner EVU-området og de som skal overta oppgaver.»

 

Utvalgets medlemmer

I rapporten «Framtidig utvikling og organisering av NTNUs EVU-virksomhet» foreslår flertallet å legge ned Seksjon for etter- og videreutdanning. Oppgavene skal heller overføres til fakulteter og institutter. Utvalget har hatt i oppdrag å utrede hvordan NTNU kan styrke sitt arbeid med etter- og videreutdanning.

Rapporten skal diskuteres i dekanmøtet 18. desember og skal deretter ut på høring.

Utvalgets medlemmer er: 

  • Marit Reitan, leder
  • Ragna Ann Berge, seksjonssjef, Seksjon for etter- og videreutdanning
  • Sara Brinch, prodekan, Det humanistiske fakultet
  • Hallstein Hemmer, institittleder, Institutt for kjemi
  • Halvor Holtskog, professor, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse
  • Roy Johnsen, professor, Institutt for maskinteknikk og produksjon
  • John Krogstie, instituttleder, Institutt for datateknologi og informatikk
  • Arve Pettersen, instituttleder NTNU Handelshøyskolen
  • Svanhild Schønberg, instituttleder ved Institutt for helsevitenskap
  • Elin Margrete Aasen, førsteamanuensis, Institutt for helsevitenskap
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Jeg burde feire, men har i stedet en ekkel følelse

Jeg har nettopp fått en artikkel godkjent i doktorgraden min! Hvorfor sitter jeg likevel med en ekkel følelse i magen?

Ansatte ti mannlige filosofer:

Utvalg sterkt kritisk til at NTNU ansatte bare menn

«Disse ansettelsene har ikke bare forsterket den eksisterende kjønnsubalansen innenfor filosofifaget, men sementert situasjonen for lang tid framover.»

Ytring:

Buss og vinter - sett frå nederst på Gløshaugen

Vi som bur sørover har ganske lang veg å gå til bussen i Elgesetergate. Kan det jobbast for å få ein betre tilkomst? spør Roger Birkeland.

Rektor vil overta styringen av Institutt for historiske studier

NTNU-ledelsen foreslår at IHS  flyttes ut av Det humanistiske fakultet og plasseres direkte under rektor.