Medisinstudentene vil ha 200 nye begynnerstillinger

–  I dag er det for få spesialiseringsstillinger, og det blir en flaskehals for utdanningen av leger, sier Rannei Hosar, leder for Norsk medisinstudentforening.
- Vi har ferdig utdannede legestudenter som ønsker å jobbe. Samtidig er det et behov for nye legespesialister. Da er det paradoksalt at det er så få spesialiseringsstillinger, sier Rannei Hosar.
(Foto: Privat)

- Vi har ferdig utdannede legestudenter som ønsker å jobbe. Samtidig er det et behov for nye legespesialister. Da er det paradoksalt at det er så få spesialiseringsstillinger, sier Rannei Hosar. Foto: Privat

LIS1-stillinger har erstattet den tidligere turnustjenesten for leger. Det er en nybegynnerstilling som inkluderer arbeid på sykehus og i kommunene.

Det lyses årlig ut 950 LIS1-stillinger, som nyutdannede medisinstudenter søker på. Dette er for lite, mener Norsk medisinstudentforening.

– Det er en mangel på legespesialister, både fastleger og sykehusleger. Legeforeningen har beregnet at vi trenger å utdanne minst 1.200 nye legespesialister i året. Dette er hovedårsaken til at vi ønsker 200 nye LIS1-stillinger, sier Rannei Hosar, leder for Norsk medisinstudentforening og student ved medisinutdanningen ved NTNU.

Flaskehals

Nå har Yngre legers forening og Norsk medisinstudentforening laget et bilde som viser flaskehalsen studentene må gjennom for å bli ferdige leger. Dette bildet deles nå på Facebook-sidene til medisinstudentene. 

– Vi sier med denne Facebook-aksjonen ifra om at det er behov for 200 nye LIS1-stillinger. Vi har ferdig utdannede legestudenter som ønsker å jobbe. Samtidig er det et behov for nye legespesialister. Da er det paradoksalt at det er så få spesialiseringsstillinger, sier Hosar.

 

1 av 3 fikk LIS-stilling

Våren 2018 var det kun 36 prosent av legestudentene som søkte på en LIS1-stilling som fikk plass, ifølge statistikk fra Helsedirektoratet.

– Det er frustrerende for de som venter, en uviss tilværelse der man går i vikariater mens man venter på å få en LIS1-stilling, eller jobber med noe helt annet, sier Hasar.

For å jobbe som lege må man i praksis være enten spesialist eller være i spesialisering, forklarer Hasar.

– Hvis man ikke får startet et spesialiseringsløp, har man få reelle muligheter til å jobbe som lege, påpeker hun.

LES OGSÅ: NTNU-studenter følere seg nedprioritert av St. Olavs

Henter inn ferdige leger

Hasar mener at Norge må ta ansvar for å utdanne nok leger selv.

– For å dekke vårt eget legebehov i dag må vi importere ferdige spesialister fra utlandet. Det gir en dominoeffekt hvor landene vi henter leger fra må importere nye leger. I den andre enden står lavinntektslandene med de mest ustabile helsesystemene, som mister sine leger – da er Norge med på å destabilisere helsevesenet i disse landene, sier Hosar.

Nå er Helsedirektoratet i ferd med å lage en utredning, som skal se på behovet for å etablere flere LIS1-stillinger.

– Vi håper at de vil lytte til vår løsning med 200 nye stillinger, sier Hosar.

LIS1-tjenesten består av 12 måneder i et helseforetak og 6 måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ifølge Helsedirektoratet.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sensurfrist:

Stend det verkeleg so bra til?

Studentane må være bra nøgde med studieprogrammet sitt når det er sensurfristen som opptek dei, skriv Lars Lundheim i denne ytringen.

Rektor ved Nord avgår:

- Valgte selv å gå av

Bjørn Olsen varslet fredag ettermiddag at han fratrer som rektor ved Nord universitet. Han går av på dagen, og han går etter eget ønske.

Ny regjeringsplattform:

Vil øke investeringene i universitetene

Dette lover regjeringen å gjøre for å styrke utdanning og forskning.

Hydros konsernsjef:

Hva jeg lærte av Alunorte-krisen

Ting kan plutselig endre seg. En stor institusjon som har gått i dypt engasjement i et land et helt annet sted i verden, kan plutselig få det vanskelig. Bare spør Svein Richard Brandtzæg. Hva kan NTNU lære av Norsk Hydros erfaring fra Brasil?