- Universitetene er viktige for å motvirke polarisering

- Universitetene er en stabiliserende kraft i en omskiftelig verden, sa Jonas Gahr Støre da han talte til NTNU ledersamling.
- Felleskap er fortellingen om Norge, og om hvordan sterke felleskap gjorde det mulig for enkeltindivid og grupper å oppnå store resultater. Det er et bolverk mot polarisering, sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til NTNUs ledere, som er samlet på Oppdal.  
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

- Felleskap er fortellingen om Norge, og om hvordan sterke felleskap gjorde det mulig for enkeltindivid og grupper å oppnå store resultater. Det er et bolverk mot polarisering, sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til NTNUs ledere, som er samlet på Oppdal.   Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Arbeiderpartiets leder sa at han er dypt fascinert over universitetene, som nest etter religionene har lengst fartstid i vårt samfunn. Derfor utgjør de en stabiliserende faktor og en pilar, sa han til ei velvillig og lyttende forsamling.

Tittelen på foredraget var «NTNU – et internasjonalt universitet». Støre var opptatt av å få fram universitetenes betydning for å løse de store problemene verden står overfor. Ett av dem er å gjøre det mulig for alle å ta ei utdanning. Han viste til USA som er i krise fordi det er så dyrt å studere ved amerikanske universiteter.

  - Landet klarer ikke å treffe det som i vår del av verden er en demokratisk utfordring, å gi kunnskap og utdanning til folk.

Fellesskap mot polarisering

Støre skisserte tre problemstillinger Norge står overfor framover: Fart, folk og fellesskap.

Fart beskrev han som alt det som skjer samtidig. Digitalisering, globalisering og klimaendringer. Folk: Hvordan sikre at folk får bidra i en verden med store skiftninger. Og til slutt fellesskap: Hvordan unngå polarisering.

- Fellesskap er fortellingen om Norge, og om hvordan sterke felleskap gjorde det mulig for enkeltindivid og grupper å oppnå store resultater. Det er et bolverk mot polarisering.

Igjen kom han tilbake til USA. Rektoren han hadde snakket med, som fortalte at mange dyktige amerikanere aldri får tatt ei utdanning. De utdanner en generasjon som vil nyte fordel av globalisering, mens andre blir stående utenfor.

Viktige land i krise

- Det blir viktig framover å få fram kunnskapens betydning. Sannheten og kunnskapen er i spill. Det finnes alternative fakta og ekkokamre. Vi politikere kan havne i fella og sitte i ekkokammeret og lytte én vei. Å framheve betydningen av fakta, er utrolig viktig og et samfunnsoppdrag, insisterte han.

Støre skildret en polarisert verden. De fem viktigste landene for Norge har store interne problemer. Sverige strever med å danne regjering. Storbritannia baler med Brexit. I Tyskland er ytre høyre på vei inn og Merkel på vei ut. Frankrike har de gule vestene. Situasjonen er annerledes i Norge, mente han.

- Derfor er den norske modellen i Norge så viktig. Vi har høy tillit og tar ansvar. De dere utdanner, skal ut i arbeidslivet og møte en arbeidsmodell som er unik.

Han trakk fram Fakultet for økonomi ved NTNU, som utdanner studentene i den norske modellen.

- Ellers er all litteratur amerikansk. Økonomiutdanningene ellers underviser ikke i den norske modellen. Besøker du en arbeidsplass, ser du ikke forskjell på klubblederen og plasslederen. Dette partsamarbeidet må studentene lære om før de begynner å jobbe, sa han. 

- Vi må skape nye jobber

Etter foredraget til Jonas Gahr Støre fikk Anders Bjarklev ordet. Han er rektor ved Danmarks tekniske universitet, som er NTNUs mest sentrale samarbeidsuniversitet. Her utdannes det sivilingeniører og diplomingeniører.

Bjarklev var også opptatt av polarisering og framtidsfrykt. Men først måtte han fortelle en historie:

- Jeg glemmer aldri da Gunnar (Bovim, red.anm.) og jeg møttes for første gang. Gunnar hadde gitt beskjed om å ta med seg noen kolleger, og jeg forventet at to-tre personer dukket opp. Han kom med nesten fire dusin professorer. Det var et fantastisk sterkt signal. Dette er virkelig et universitet som vil samarbeid med oss, fortalte han.


Anders Bjarklev er rektor ved Danmarks tekniske universitet. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Anders Bjarklev er rektor ved Danmarks tekniske universitet.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

Bjarklev mente universitetet må være et sted der folk kan henvende seg og få forskningsbaserte svar. Hvis man ikke kan gjøre det her, hvor da? spurte han, og fortsatte:

- En professor kan ha brukt 30 år av sitt liv til å forske og finne sannheten om noe. Så kommer det en person og mener hans mening er likestilt med kunnskapen til forskeren. Det er besynderlig, konstaterte han.

Han viste forståelse for dem som blir skremt av teknologiutviklingen. Automatisering gjør kanskje at familiemedlemmer blir arbeidsløse. En sosial pakt er nødvendig, mente han.

- Hver gang noen blir arbeidsløse, må vi finne ut hvilke arbeidsplasser vi kan skape, som gir folk nytt arbeid. Det vil stanse polarisering og skape et samfunn vi drømmer om, sa DTU-rektoren.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.