Medisinske data:

- Ikke lett å samarbeide når land har andre regler enn oss

- Det er et dilemma å samarbeide med land som ikke har regler for innsamling av data, sa instituttleder Siri Forsmo da NTNUs ledersamling diskuterte etikk.
- Forskningsetiske dilemmaer blir større jo lengre unna vi har samarbeidspartnere, konstaterte instituttleder Siri Forsmo. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

- Forskningsetiske dilemmaer blir større jo lengre unna vi har samarbeidspartnere, konstaterte instituttleder Siri Forsmo.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Forsmo leder Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU og tok ordet for å kommentere hvordan NTNU skal håndtere etiske utfordringer og begrunne sine valg når universitetet skal samarbeide med forskere i utlandet.

- I Norge samler vi inn data om mennesker og da skal det være informert samtykke. Det er regulert hvordan data skal samles inn og det er basert på frivillighet. Hvordan denne innsamlinga har foregått i enkelte andre land, vet vi lite om, sa Forsmo.

Vet ikke nok om dataene

Hun pekte på at for eksempel Kina ønsker å bli flinke på biobank, og på å lære av NTNU. I biobanken er det genetisk materiale som er samlet inn i Norge. Da disse dataene ble innsamlet, kunne man ikke forutse hva man skal bruke dem til i framtida. Det er et pågående dilemma, påpekte hun.

- Forskningsetiske dilemmaer blir større jo lengre unna vi har samarbeidspartnere. Hva gjør vi når vi skal forske på data som vi egentlig ikke vet hvordan de er framkommet, spurte Forsmo.

- Når setter vi foten ned?

På forhånd hadde dekan Marit Reitan gitt en orientering om de etiske retningslinjene  og reist en rekke problemstillinger som kan oppstå når et universitet i stadig større grad skal samarbeide med utenlandske universiteter, enkeltforskere – og til og med egne provinser.

Hun ba forsamlinga reflektere over følgende spørsmål:

- Hvilke krav skal vi stille til våre samarbeidspartnere? Vi vet at Kina har et helt annet system enn oss. Når bør vi samarbeide for å påvirke og når blir det så vanskelig at vi bør si nei. Vi snakker mye om Kina, men også Israel har vært et tema. Men vi har også Ungarn, som skaper problemer for den akademiske friheten, kommenterte hun.

Reitan orienterte blant annet om at ansatte kan reservere seg mot samarbeid som strider mot deres overbevisning.

Marit Reitan er dekan 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Marit Reitan er dekan  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Ansatte reserverer seg

Dette inspirerte prodekan Karoline Daugstad ved SU-fakultetet til å fortelle en historie fra hennes hverdag da hun var instituttleder. De skulle sette sammen en bedømmelseskomité, der et av medlemmene var fra et israelsk universitet. Da ba administratoren av komitéen om å få trekke seg.

Karoline Daugstad er prodekan 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Karoline Daugstad er prodekan  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

- Jeg så ingen grunn til å presse henne til å sitte i komitéen og fant en erstatning. I ettertid har jeg lurt på hvordan jeg skulle håndtert dette, fortalte hun.

- Det handler om anstendighet

Aksel Tjora, medlem i NTNUs styre, mente det hele koker ned til anstendighet. Dette handler om hvordan vi møter andre mennesker og setter oss inn i det andres sted, mente han. Er det riktig å for eksempel bruke andres tid og ressurser til å forske på noe?

- Jeg er livredd for at anstendigheten blir brutt ned. Ett av argumentene som blir brukt for internasjonalt samarbeid er økt markedstilgang. Da stritter det i meg: Er det dét som er viktig for NTNU, eller er det andre verdier vi skal styre etter. Da må vi spørre: Hva er anstendigheten, avsluttet han.

Aksel Tjora sitter i NTNU-styret 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Aksel Tjora sitter i NTNU-styret  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

Etiske dilemmaer er et stort tema og ledersamlinga hadde få svar. Det skulle den ikke ha denne helga, presiserte Gunnar Bovim. NTNU har gjort 2019 til et internasjonalt år, og spørsmålene, dilemmaene og etikken skal bli grundig diskutert i det kommende året. På tampen av dagen fikk lederne i oppgave å diskutere seg imellom hva de helt konkret skal fokusere på videre framover.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.