Refseth om styredebatten:

«Vi skal ikke være redde for å ta denne typen diskusjoner»

- Det var veldig mange gode refleksjoner i kronikken fra de valgte styremedlemmene, sier Nina Refseth. Hun er ekstern representant i NTNUs styre.
- Et nyttig innspill, sier eksternt styremedlem Nina Refseth om kronikken fra de sju styremedlemmene. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

- Et nyttig innspill, sier eksternt styremedlem Nina Refseth om kronikken fra de sju styremedlemmene.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

I forrige uke skrev alle de valgte styremedlemmene i NTNUs øverste organ en kronikk med overskrift:«NTNU og det demokratiske sinnelag» . Der skriver de at det kan være relativt enkelt for administrasjonen å marginalisere styret som besluttende organ, for eksempel ved å redusere antallet styremøter. Videre viser de til at NTNUs styre hadde 12 styremøter i 2008 og kun seks i 2018. Før fusjonen var antallet ni til ti i året, før det sank til seks. Etter diskusjon i styret er antallet styremøter nå økt til sju i første omgang.

«Om et styre i praksis fungerer som et (rådgivende) råd og ikke lenger tar beslutninger, men bare drøfter og kommenterer framlegg fra dekan/rektor og administrasjon, har vi omdefinert styret fra et besluttende organ til nok et hørings- og sandpåstrøingsorgan», skriver de sju valgte styremedlemmene.

LES OGSÅ: - Vi vil ikke gi ledelsen frie tøyler

- Ingen splittelse i styret

Nina Refseth er ekstern styrerepresentant oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Refseth er inne i sin andre styreperiode og har erfaring fra en rekke styreverv. Til vanlig er hun administrerende direktør ved Muséene i Sør-Trøndelag (Mist).

- Jeg opplever at det er et enhetlig styre, som ikke er splittet i to fløyer. Dette er en vedvarende debatt som også har gått i styret. Slik jeg ser det, er det to ulike diskusjoner: Det ene er fordelingen av orienteringssaker versus vedtakssaker, det andre er antallet møter. Det viktigste er hva man bruker møtene til. Hva som besluttes hvor, er en diskusjon vi må ta, sier Refseth til Universitetsavisa.

- De valgte styremedlemmene advarer mot ei dreining i retning av økt toppstyring og mindre medbestemmelse. Ser du også tegn til dette?

- Det er ikke noe jeg som styrerepresentant kan se, for styret er NTNUs øverste organ og er et kollektiv. Medbestemmelse ligger primært til andre organer. Det er viktig at vi får inn referater fra møter med tillitsvalgte og tar med deres perspektiver inn i styredebatten, men det er andre enn styret som må vurdere om det er økt toppstyring, svarer Refseth.

- Gjør det ikke noe med medbestemmelsen i NTNUs styre når orienteringssaker får dominere framfor vedtakssakene?

- Ikke nødvendigvis. En slik måte å telle på fanger for eksempel ikke opp om en sak er oppe til behandling to ganger, først som orienteringssak og så som vedtakssak. Det er nødvendig å ta en diskusjon om hvilket nivå man skal ligge på. Samtidig skal styret være overordnet og kan ikke gå ned i alle detaljer. Man kan spørre seg om styret burde være flinkere til å be om vedtakssaker, det har representantene anledning til, sier hun.

- Et svært velfungerende styre

Rektor Gunnar Bovim var også inne på det samme da UA ba ham kommentere kronikken til styremedlemmene. NTNUs styre har anledning til å gjøre en orienteringssak om til en vedtakssak hvis de ønsker det, argumenterte han.

- Vi i administrasjonen vil ha orienteringssaker litt tidlig i prosessen, slik at styret kan gi signaler om hvilken retning vi skal gå. Da tar vi hensyn til det når vi innretter styresakene, sa Bovim.

Nina Refseth har erfaring fra flere styreverv. Hun er styreleder for Det norske teatret og Medier 24, og styremedlem i Midtnorsk filmsenter. Refseth gir følgende karakteristikker av NTNUs styre:

- Det er et meget velfungerende styre. Det er et godt kollegium med høy grad av profesjonalitet. Jeg opplever ikke kronikken som en kritikk, men som et nyttig innspill. Vi skal ikke være redde for å ta denne typen diskusjoner, sier hun.

LES OGSÅ: Sviende oppgjør med ledelsens toppstyring

LES OGSÅ: NTNU-ledelsen svarer på kritikken om toppstyring

Styremedlemmer vil ha økt medbestemmelse
NTNUs styre med både eksterne og valgte medlemmer.  
        
            (Foto: Kristin Støylen/NTNU)

NTNUs styre med både eksterne og valgte medlemmer.   Foto: Kristin Støylen/NTNU

NTNU-styret er universitetets øverste organ. Her sitter det representanter valgt inn av ansatte og studenter. I tillegg har Kunnskapsdepartementet utpekt eksterne representanter.

I kronikken «NTNU og det demokratiske sinnelag» advarer de sju valgte styrerepresentantene mot en tendens til økt toppstyring og mindre medbestemmelse i styret.

De har blant annet laget en oversikt over antallet vedtakssaker og orienteringssaker over tid. Utviklinga gåri retning av flere orienteringssaker og færre vedtakssaker. I tillegg kritiserer de at antallet styremøter har blitt halvert sammenliknet over en tiårsperiode.

Styremedlemmene skriver at hvis «... et styre i praksis fungerer som et (rådgivende) råd og ikke lenger tar beslutninger, men bare drøfter og kommenterer framlegg fra dekan/rektor og administrasjon, har vi omdefinert styret fra et besluttende organ til nok et hørings- og sandpåstrøingsorgan.»

- Vi ser ei gradvis dreining i retning av økt toppstyring og mindre medbestemmelse, både nasjonalt og i vår egen institusjon. Med kronikken vår vil vi vise at vi er oppmerksomme på denne dreininga, sa styremedlem Kjersti Møller i et intervju med UA.

De sju styremedlemmene som skrev kronikken er: Kjersti Møller, Kristin Melum Eide, Tim Torvatn, Aksel Tjora, Siri Arnesen, Sigrid Rønneberg og Philip Lautin Jackson.

Meninger om medbestemmelse

De tillitsvalgte har over tid kritisert ledelsen for ikke å gi dem reell medbestemmelse. Også enkeltpersoner føler seg oversett. Her er noen av meningene som er luftet i UA:

  • Forskerforbundet mars 2018: «Toget går uansett hva vi mener. Ledelsen hører på oss, men vi ser ikke spor av våre innspill når beslutningene tas. Dette er sandpåstrøing.»
  • Tekna mars 2018: «En må vise større vilje til å la de ansatte få reell innflytelse dersom en skal lykkes med gjennomføringen av fusjonen.»
  • Styremedlem Kristin Melum Eide, mars 2018: «Når de tillitsvalgte går ut i UA med en skarpstilt diagnostisering på hva problemet er, nemlig mindre medbestemmelse, da er det ikke godt nok at dette blir omskrevet til ytre prosesser.»
  • Eirik Sundby, mars 2018: «Vi blir hørt, men vi blir ikke tatt hensyn til. Det er stadig høringsrunder og møter og kaféer og jeg vet ikke hva, der vi kan si hva vi mener, men det blir ikke tatt hensyn til. Det er andre ting som er viktigere enn oss.»
  • NTL oktober 2017: «De siste 4 -5 årene har det skjedd en endring ved NTNU i retning av mindre medbestemmelse. Det meste er drøvtygd og utviklet på møter der vi ikke er til stede.»
  • Forskerforbundet september 2017: «Det vi har hatt av medbestemmelse forvitrer. Jeg er nesten usikker til tider på om den i det hele tatt eksisterer lenger.»
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.