Lerchendalkonferansen:

Holdbarheten for utdanning har gått ned fra 26 til 4,5 år

Behovet for etter- og videreutdanning vokser, men hvem skal betale når arbeidstakere må tilbake til skolebenken?

Marianne Aasen er i dag direktør for Simulaskolen. Hun gikk til stillingen fra posisjonen som forskningspolitisk talsperson for Ap på Storinget.
Publisert Sist oppdatert

En undersøkelse fra Deloitte konkluderer med at den gjennomsnittlige holdbarheten for en utdanning har gått ned fra 26 år til 4,5 år i løpet av en generasjon. Dermed vokser behovet for etter- og videreutdanning tilsvarende.

I et arbeidsliv hvor alle må oppdatere utdanningen sin kontinuerlig: Hvordan sørger man for at gratisprisnippet ikke uthules?

Dette ble et av temaene for den avsluttende panelsamtalen under Lerchendalkonferansen.

Det var direktør for Simulaskolen, Marianne Aasen, som luftet problemstillingen fra scenen. Aasen, som er tidligere forskningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget, tar til orde for et spleiselag for å få en bestandig finansiering på plass.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Digitaliseringen gjør konkurransen global

Gratisprinsippet

Til Universitetsavisa utdyper hun det slik:

- Jeg er tilhenger av at gratisprinsippet skal fortsette å gjelde for all høyere utdanning. Men det er urealistisk å tro at staten kommer til å ta regningen.

Et spleiselag bestående av universitetene, næringslivet og arbeidstakeren, derimot, bør kunne sørge for at dette blir mulig, mener Aasen.

- Arbeidstakeren må kunne godta å gå noe ned i lønn i perioden videreutdanningen pågår. Lærerne har fått på plass en slik ordning. Så må det være mulig å få etablert et bedriftsfond for etter- og videreutdanning, sier direktøren for Simulaskolen.

Aasen vil ikke gå inn i noen politikerrolle, men retter likevel en sterk henstilling til rikspolitikerne.

- Det er faktisk litt alvor nå. Om ikke regjering og storting makter å få på plass en felles finansieringsordning vil jeg si det er skuffende, sier direktøren for Simulaskolen.

To meldinger på gang

Fra scenen plukket forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø opp hansken fra Aasen.

- Jeg er en sterk tilhenger av gratisprinssippet for høyere utdanning. Som Marianne sier er det klart at noen må betale. Dette må vi få undersøkt grundig, sa Nybø. Hun gjorde et poeng ut av at hun har to utredninger gående for tida, som begge berører problemstillingen: Lære for livet, og den nokså ferske, med arbeidstittel Arbeidsrelevansmeldingen.

Også NTNU-rektor Gunnar Bovim er opptatt av problemstillingen.

- I tillegg til de over 40 000 studentene vi har, har vi 8 000 på etter- og videreutdanning. Dette er et viktig felt for NTNU, som vi vil utvikle videre, sa Bovim.