Høyskoler som ble universitet:

Stjernø refset Regjeringa for mangel på finansiering

- Hvordan kunne dere finne på å vedta at rubb og rake av de gamle høyskolene skal drive forskning på høyere nivå – uten å gi dem fem øre? spurte professor Steinar Stjernø under dagens store fusjonsdebatt ved NTNU.
Professor Steinar Stjernø kritiserte statssekretær Rebekka Borsch for at Regjeringa ikke har bidratt med ekstra penger for å hjelpe de gamle høyskolene.    
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Professor Steinar Stjernø kritiserte statssekretær Rebekka Borsch for at Regjeringa ikke har bidratt med ekstra penger for å hjelpe de gamle høyskolene.   Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

NTNU inviterte alle som kan krype og gå i UH-sektoren til å komme til Trondheim og diskutere den norske strukturreformen. Og alle var der og vel så det: Rektorer, utdanningspolitikere, næringsliv, rådmenn, studentrepresentanter og tillitsvalgte.

I den avsluttende runden: «Blir det bedre forskning og utdanning etter reformen?» ble spørsmålet om finansiering et sentralt tema. Professor Steinar Stjernø ledet Stjernøutvalget, som for ti år siden foreslå en kraftig reduksjon av antallet høyskoler. Dette ble forløperen til Regjeringas strukturreform, som førte til de mange fusjonene, og til at høyskoler søkte om å få universitetsstatus.


LES OGSÅ: Instituttlederne nøkkelen til suksess            

LES OGSÅ: Mathilde Tybring-Gjedde om status for Nord


- Hvor er pengene?  

- I rapporten vår sa vi at et kompetansehevingsprogram var nødvendig for å rette på skjevheter i prosessen. Nå spør jeg deg, Borsch, siden departementet stadig drar rundt og forteller hva institusjonene skal gjøre: Hvorfor bidrar dere ikke med incentiver. Dere gir institusjonene nye oppgaver, men har ingen penger å bidra med? spurte Stjernø konfronterende og rettet spørsmålet til statssekretær Rebekka Borsch.

- Vi er ikke uenig i at det er smart med incentiver, men institusjonene har høy grad av autonomi og det finnes mye penger der, svarte Borsch.

- Dette er jo gamle penger, innvendte Stjernø.

- Vi øker budsjettet hvert år, repliserte Borsch.

- Det er fordi det blir flere studenter, sa Stjernø.

Rebekka Borsch er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Her sammen med rektor Gunnar Bovim.  
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Rebekka Borsch er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Her sammen med rektor Gunnar Bovim.   Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

- Gi høyskolene tid og penger

Stortingsrepresentant Marit Arnstad fra Senterpartiet tok deretter ordet:

- Vi må diskutere finansiering. Mange på NTNU synes fusjonen er en krevende prosess. Vær klar over at dere har hatt en lett vei. Dere valgte det som var faglig interessant, og likevel ble det krevende for dere. Tenk på dem som valgte ut fra geografi. Vi utraderer det gamle høyskolesystemet, de skal slå seg sammen og bli til universiteter. Da må de få tid og penger til å løfte seg kvalitetsmessig, hvis ikke blir det svært vanskelig for dem. Og særlig for dem som baserer seg på fusjon av de gamle høyskolene, sa hun.

Arnstad sa at selv om hun var imot tvangssammenslåing av institusjoner, så innså hun at det ikke er mulig å stappe tannkremen tilbake på tuben. Alt arbeidet med å komme i mål med fusjonene, bidro til at viktige diskusjoner aldri kom på dagsorden, mente hun.

- Om noen år sitter vi igjen med kanskje 12 universiteter. Da må vi diskutere: Skal det være bredde, tematisk, hvilken fordeling skal vi ha mellom spiss og bredde, skal vi ha A- og B-universitet? Vi har heller ikke diskutert om vi taper noe når høyskolemiljøet forsvinner, argumenterte hun.

Marit Arnstad sitter i utdanningskomitéen for Senterpartiet.  
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Marit Arnstad sitter i utdanningskomitéen for Senterpartiet.   Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

- Et absurd system

Og da er vi med ett innom det som også ble et sentralt tema under denne runden: Nord universitet. De er i gang med å utrede framtidig campusstruktur samtidig som de har Nokut på nakken fordi det ene av universitetets fire  doktorgradsprogrammet ikke er godt nok. I verste fall kan dette føre til at de mister universitetsstatusen. Universitetet må ha fire godkjente doktorgradsprogram for å oppfylle kravene til å bli et universitet.

- Jeg må nevne en liten elefant i rommet her, sa Steinar Stjernø, før han fortsatte:

- Det som skjer nordover, med de særnorske kravene om fire doktorgrader, dette er et absurd system. Nord risikerer å bli høyskole igjen fordi de kanskje ikke får godkjent en doktorgrad. I stedet burde kravet være at en institusjon som driver undervisning på høyere nivå, inkludert et PhD-program, kan få universitetsstatus, tordnet han.

Steinar Stjernø mente penger må følge med når oppgavene blir flere.  
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Steinar Stjernø mente penger må følge med når oppgavene blir flere.   Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

- Mye bra skjer ved Nord universitet

Etter diskusjonen ble det åpnet for spørsmål fra salen. Da reiste en mann seg opp og erklærte:

- Jeg er elefanten i rommet.

Mannen var dekan Egil Solli ved Nord universitet. Solli er dekan på Levanger og leder Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur.

- Det er stas å være her og å være det universitetet som er nest mest nevnt etter NTNU, sa han.

Solli takket Steinar Stjernø for å gi et nyansert bilde av PhD-kravene og økonomien.

- Vi tar ting veldig på alvor ved Nord universitet. Vi er blitt større, sterkere og bedre som følge av fusjonene, vi også. Vi leverer på forskning og gikk opp med 100 publiseringspoeng fra i fjor til i år. Vi øker rekrutteringa jevnt og trutt. Men vi må få tid til å bygge universitetet, bygge kultur, omdømme, økonomi, slik at  vi får et bærekraftig universitet i framtida, sa han.

Dekan Egil Solli ved Nord universitet satte pris på at så mange var opptatt av universitetets framtid.   
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Dekan Egil Solli ved Nord universitet satte pris på at så mange var opptatt av universitetets framtid.   Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

Marit Arnstad gjentok det som tidligere har vært framme i diskusjonen om problemene ved Nord universitet: Hun mente politiske myndigheter ikke kan overlate til styret i Nord å legge ned campuser.

- Den beslutninga må tas i Regjeringa. Hvis det skal skje ei sentralisering, må det være de politiske beslutningsmyndighetene som tar det politiske ansvaret for at dette skjer, sa hun.

Statssekretær Rebekka Borsch var enig i at situasjonen ved Nord er vanskelig, men hadde tro på at det blir ei løsning:

- Jeg er sikker på at vi skal finne ei løsning og Nord har tid på seg til å finne denne. Jeg satser på at dette skal ordne seg. Vi er klar over at det kreves mye i UH-sektoren, mitt inntrykk er at det er gjort mye bra. Akkurat nå er det slitsomt, men jeg tror det blir bra framover, sa hun.

LES OGSÅ: - Bedre FoU av reformen? Feil spørsmål

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.