Klimaregnskapet:

NMBU har mer utslipp per person enn NTNU

NMBU slipper ut mer CO2 per person sammenliknet med NTNU. Det viser NMBUs egen sammenlikning. Det er studentene som «redder» NTNU.

NMBU la fram sitt klimaregnskap for kort tid siden. Her sammenlikner de seg med NTNU, samt tre britiske universiteter.
Publisert Sist oppdatert
Figur fra NMBUs klimarapport.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU ­ferdigstilte nylig sitt klimaregnskap for 2017. Foreløpig er NTNU det eneste andre norske universitetet som har utferdiget et tilsvarende regnskap. I rapporten har NMBU foretatt en sammenliknende analyse av hvordan eget universitet kommer ut sammenliknet ned NTNU, samt universitetene i Cambridge, Glasgow og Birmingham, som også har utført tilsvarende analyser.

Et hovedfunn er at de to norske universitetene kommer vesentlig bedre ut når det gjelder utslipp per person, sammenliknet med de to engelske universitetene i sammenlikningen.

Det er vesentlige forskjeller når det gjelder CO2-utslipp ansatte og studenter står ansvarlige for. De ansatte ved alle de tre britiske universitetene ligger på rundt 20 tonn CO2 for året 2017.

Studentene redder NTNU

Når det gjelder sammenlikningen mellom de to norske universitetene kommer NTNU ut med et lavere utslipp per person enn NMBU. Bildet differensieres når man fordeler tallene på studenter og ansatte: NTNU-studentene står ansvarlige for klart mindre utslipp enn ved NMBU. For de ansatte er forholdet motsatt.

Det er med andre ord studentene som «redder» NTNUs miljøimage i denne sammenlikningen.

LES OGSÅ: Klimakvoter til pynt

Per student er klimafotatrykket til NMBU 56 prosent høyere enn NTNUs klimafotavtrykk per student, og per person, 47 prosent høyere.

NTNU har 7401 årsverk og 42 031 studenter, NMBU til sammenligning har 1700 årsverk og 5200 registrere studenter. «Noe av forskjellen mellom NMBU og NTNU er at NMBU har en større andel naturvitenskapelige fag som krever laboratorier i tillegg til veksthus og et eget gårdsbruk. Dette er arealkrevende og kan forklare noe av forskjellen,» skriver NMBU i rapporten.

Det virker også inn at antall studenter per årsverk er mye lavere ved NMBU (3,05) enn ved NTNU (5,67).

Universitetet i Oslo arbeider med sitt klimaregnskap, som skal være klart i løpet av våren.

Identifiserer de lavthengende fruktene

NMBUs prorektor for utdanning Solve Sæbø leder universitetets miljøråd. Sæbø peker på at NMBUs største bidrag til klimafotavtrykket er forbruksmateriell og inventar.

- Dette står for 41 prosent av utslippene våre. Det kommer først og fremst fra kjøp av kjemikalier og annet forbruksmateriell, sier prorektoren.

Transport og reisevirksomhet har også et viktig bidrag på 22 prosent av det totale klimafotavtrykket, mens området Energi har et bidrag på 20 prosent, hvor det er forbruk av elektrisitet og fjernvarme som bidrar mest.

- Selv om det er knyttet en del usikkerhet til disse estimatene, gir de oss en god pekepinn på hvor vi bør sette inn trykket for å redusere klimafotavtrykket vårt. Innkjøp og reiser utgjør hoveddelen, og det er her vi i første omgang bør identifisere de lavthengende fruktene, sier Solve Sæbø.

KD vil vite mer

Ved NMBU utgjør kategorien «reise og transport» 22 prosent av det totale klimaavtrykket, mot 31 prosent ved NTNU. Flyreiser utgjør det meste av denne kategorien. Forskjellen i reiseaktivitet mulig forklaring på at de ansatte ved NTNU står for større klimautslipp enn ved NMBU.

Hvordan står det til med universitetsansattes flyreiser totalt i sektoren?

Dette er et av spørsmålene Kunnskapsdepartementet ønsker å få svar på ved hjelp av et sett indikatorer for måling av «klima- og miljøavtrykket i universitets- og høgskolesektoren.» KD annonserte nylig en anbudskonkurranse for utvikling av et slikt indikatorsett.

Sverige: Karolinska på CO2-toppen

I Sverige har man hatt et slik rapporteringssystem over noen år. Nylig ble tallene for svenske statlige virksomheters CO2-utslipp pgrunnet flyreiser offentliggjort. Her kommer UH-sektoren ut med høyest utslipp.

I tallene, som ikke er korrigert for antall ansatte, viser det seg at mer enn halvparten av de 100 000 tonn CO2-utslipp fra 2017 kom fra institusjoner som ligger under det svenske Utbildningsdepartementet.

På toppen av utslippspallen troner Karolinska Institutet. Etter KI kommer universitetet i Uppsala og Lunds universitet.

Aktive i internasjonale nettverk

Til Sveriges Radio forklarer Kis reisesamordner Kjell-Ove Lindgren dette med at ansatte driver med mye internasjonal forskning, og derfor flyr mye.

- KI er godt kjent rundt om i verden, og våre forskere er etterspurt i internasjonale nettverk. Da vil man ha kontakt med oss på et personlig plan, sier Lindgren.

Tallene, som rapporteres inn til Naturvårdsverket, viser at av totalt 190 institusjoner, står de 45 som sorterer inn under svensk KD for en særlig høy andel av de lange flyreisene. Dette defineres som reiser over distanser på mer enn 50 mil. Her står UH-institusjonene for nesten 60 prosent av statlige virksomheters flyreiser.

Og i Norge?

Hogne Nersund Larsen i Asplan Viak, som ledet oppdragsarbeidet med utarbeidelsen av NMBUs klimarapport, sier i en kommentar til de svenske tallene at de ikke er overraskende, siden det er snakk om en sektor hvor folk har mye faglig kontakt over landegrensene.

- Er det sannsynlig at norske universiteter står for en like høy andel av de totale CO2-utslippene i statlig sektor?

- Med tanke på at situasjonen på et overordnet plan er nokså lik mellom de to landene, er vel svaret sannsynligvis ja, sier Laarsen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.