Desentralisert utdanning:

Vil ha bosted som opptakskrav for sykepleierutdanning på Fosen

Fosen ønsker en sykepleieutdanning øremerket for de som bor i området. Men lovverket gir ikke rom for å ha bosted som opptakskrav.

Fosenkommunene vil motvirke sykepleiermangelen ved å etablere en utdanning på Fosen. Illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert

Fosenkommunene i Trøndelag ønsker seg en desentralisert sykepleierutdanning, og helst på fulltid. De mener at bosted i Fosen må være et opptakskrav.

Fosenkommunene har allerede vært i kontakt med NTNU og Nord universitet om saken. Saken er også tatt opp i Stortinget.

– Vi ser at det allerede er sykepleiermangel. De fleste sykepleiere vil jobbe på sykehus. Vi tror en desentralisert utdanning kan hjelpe på problemet, sier kompetansekoordinator Karita Lysvand i Fosen Helse IKS.

Vil at sykepleierne skal bli

En undersøkelse blant helsefagarbeidere og andre ansatte som allerede jobber i helsetjenestene på Fosen, viser at rundt 60 personer er interessert i å ta en slik utdannelse.

Lysvand mener bostedsadresse bør være et opptakskrav for å beholde sykepleierne i distriktet etter endt utdanning.

– Mange av dem som er interessert i å ta sykepleierutdanningen er etablert med familie her i distriktet. Vi tror at de vil bli boende her. Dersom studentene skal komme fra hele landet, mener vi det er stor risiko for at de bosetter seg andre plasser etterpå, sier Lysvand.

Spørsmål til Nybø

Lovverket åpner ikke for å prioritere søkerne etter bosted når det gjelder fulltidsstudier.

Stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø tok nylig opp saken i et skriftlig spørsmål til statsråd Iselin Nybø.

Hun spurte om statsråden var enig i at bostedsadresse kunne være et opptakskrav, med tanke på den store sykepleiermangelen kommunene utenfor de store byene vil få i årene framover.

Iselin Nybø viser i sitt svar til at det er mulig å kreve stedstilknytning for desentralisert utdanning på deltid, men ikke for utdanning som går på fulltid.

«Høyere utdanning ved universiteter og høyskoler er i utgangspunktet et begrenset gode og det bør være åpen konkurranse om studieplassene. Det betyr at flest mulig av de statlig finansierte studieplassene skal være åpne for alle kvalifiserte søkere. »

– Må ta grep

Lysvand sier Fosen helst vil ha et fulltidsstudium.

– Det er mindre frafall på fulltidsstudium. Kanskje fordi det er mer krevende enn mange tror å jobbe ved siden av et deltidsstudium, påpeker hun.

Hun forstår at statsråden ønsker konkurranse om plassene.

– Jeg forstår at karakterene er viktige. Men samtidig har vi gode helsearbeidere her på Fosen, som kan bli flotte sykepleiere. Vi må selvsagt ha et visst karakternivå, og vi må forholde oss til at de må ha minst 3 i norsk og matematikk, sier Lysvand. 

Hun mener det er nødvendig å gjøre noen grep nå, med tanke på framtidens sykepleiermangel.

– Vi må ta innover oss at det blir for få sykepleiere, særlig i distriktene, og gjøre noen endringer, sier hun.

Nå vil Fosenregionen gå i dialog med NTNU og Nord Universitet for å se om det kan være mulig å finne en løsning.

– Fosenkommunene har mulighet til selv å finansiere plasser og øremerke studieplasser til regionen. Men før det blir et aktuelt tema er det verdt å ta noen runder med sentrale politikere når gjelder endringer i lovverket, og samtidig se om det er mulig å få økt universitetenes kapasitet til å utdanne flere sykepleierstudenter, sier Lysvand.

Kom folk fra hele landet

Toril Forbord, prodekan for utdanning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, sier NTNU har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet om regelverket.

Det er flere desentraliserte sykepleierutdanninger tilknyttet Institutt for helsevitenskap i Gjøvik som har tilsvarende utfordinger som utdanningene i Trøndelag, ifølge Forbord.

NTNUs Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie i Trondheim har i dag desentralisert sykepleierutdanning i Hemne, Hitra, Meldal og Selbu.

– Vi så at det kom folk fra hele landet til disse utdanningsstedene. Dette var ikke ønskelig fra kommunene sin side, og vi spurte Kunnskapsdepartementet om det var mulig å ha bosted som opptakskrav, sier Forbord.

NTNU fikk da beskjed om at dette ikke var mulig.

– Opptaket til den desentraliserte løsningen ble ikke som vi håpet. Planen var ikke at det skulle gå folk fra hele landet på disse studiestedene. Hvis vi skal fortsette med desentralisert utdanning, må vi kunne stille krav til geografisk tilknytning. Ellers er det lite poeng i å ha en desentralisert løsning, sier hun.

Det har også vært større frafall fra de desentraliserte utdanningene.

Hun forstår imidlertid at KD er opptatt av at det skal være rettferdig opptak.

– Det argumentet ser også vi på NTNU.

Foretrekker ett studiested

– Mener du at regelverket bør endres, slik at det er mulig å ha bosted som opptakskrav?

– Ja, hvis vi skal fortsette med desentralisert utdanning. Men fra universitetets side er det egentlig aller best og mest effektivt å ha studentene samlet på ett studiested – i Trondheim. Det er krevende å ha utdanningen desentralisert, sier Forbord.

Hun påpeker også at hvis NTNU skal ha flere sykepleierstudenter på desentraliserte utdanninger, blir det færre studenter i Trondheim siden NTNU ikke kan øke det totale antallet.

– KD bestemmer vårt kandidatmåltall. Vi kan ta opp flere studenter, men mangel på praksisstudieplasser begrenser muligheten, sier Forbord.

Hun ser Fosenkommunene sitt behov for å utdanne flere sykepleiere.

– Vi får henvendelser fra mange utkantskommuner. Det utdannes for få sykepleiere på landsbasis, og vi mener at det viktigste er at vi får utdanne flere sykepleiere, selv om det gjøres i sentrale strøk. Kommunene tenker at desentralisert er løsningen, men de kan også gjøre mer for å tiltrekke seg studentene når de er utplassert i kommunene i praksis, sier Forbord.

Karita Lysvand, Fosen Helse
Instituttleder Toril Forbord, Institutt for sykepleievitenskap på fusjonskafé 16. desember 2016.