Akademiet for yngre forskere fyller fire år. – Det har vært så gøy å være med, sier disse fire medlemmene, som nå takker for seg.
De har vært med å bygge opp en slagkraftig organisasjon, fra venstre: Katrien De Moor, Ingeborg Palm Helland, Michael Francis Duch og Kathrine Røe Redalen.KRISTOFFER FURBERG
- Vi har fått satt oss inn i hvordan kunnskapsnorge fungerer. Vi har skrevet høringer, deltatt på artige arrangementer og blitt kjent med unge forskere fra ulike fagfelt, oppsummerer Kathrine Røe Redalen.
De er samlet rundt et bord på Cafe Sito i Realfagbygget. Katrien De Moor, Ingeborg Palm Helland, Michael Francis Duch og Kathrine Røe Redalen kjenner hverandre godt og finner fort tonen. De har vært med på noe som ikke er alle unge forskere forunt: De har fått bygge noe nytt fra starten av, de har utviklet forskningspolitikk og de har satt sine spor i universitets- og høyskolesektoren. Kort sagt: De har vært med i Akademiet for yngre forskere (AYF) fra starten av.
- Det nye vitenskapsakademiet er ment å fylle et tomrom. Yngre forskere er i dag dårlig representert innenfor alt som har med forskningspolitikk å gjøre. Nå skal de få et forum, der de kan møtes, bli hørt og drive med formidling, fortalte prosjektleder Herdis Hølleland til Universitetsavisa.
Initiativet kom fra Det norske Videnskaps-Akademi. I første omgang søkte de etter 20 medlemmer og på sikt skulle det unge akademiet bestå av 40 medlemmer, som er med i en fireårsperiode. Duch, Redalen, De Moor og Helland søkte, ble tatt opp i 2015 og har nå fullført sine fire år.
- Vi møttes og spurte: hva gjør vi nå? Hvor begynner vi? Vi tok rommet fra første dag, skrev høringsuttalelser og kronikker. Sektoren møtte oss på en så positiv måte og vi ble invitert overalt. Vi lærte at hvis du ønsker å si noe, så blir du hørt, forteller Ingeborg Palm Helland.
De kommer alle fra ulike fagfelt:
Ingeborg Palm Helland er 39 år, økolog og forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Hun forsker på ferskvannsfisk. Michael Francis Duch er 41 år, førsteamanuensis og nestleder ved Institutt for musikk ved NTNU. Han driver med utøvende musikk, spiller kontrabass og forsker på friimprovisasjon og eksperimentell musikk. Kathrine Røe Redalen er 39 år, biofysiker og førsteamanuensis ved Institutt for fysikk ved NTNU. Hun forsker på forbedring av bildediagnostikk og strålebehandling av kreft. Katrien De Moor er 36 år, samfunnsviter og jobber som førsteamanuensis ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU. Hun forsker på hvordan mennesker bruker, interagerer med og opplever IKT.
- Vi har mye til felles
- Alle sitter med en frustrasjon over forskningsssystemet. Som enkeltpersoner er det ikke lett å endre på ting, men sammen har vi fått utrettet veldig mye. Vi har fått saker på agendaen som vi ikke hadde fått til som individuelle forskere, sier Katrien De Moor.
Michael Francis Duch driver med kunstnerisk forskning og har en helt annen bakgrunn enn de tre andre.
- Jeg kom fra et felt med mindreverdighetskomplekser hva forskning gjelder, men så fort at også mitt fagfelt kan bidra i det arbeidet vi har gjort i AYF. Jeg så mitt eget forskningsfelt gjennom andres øyne og oppdaget at det ikke er så unikt og sært som jeg trodde, sier han
- Vi har lært mye om kunstnerisk forskning, det var et felt vi visste lite om. Og vi er alle sære, ler Helland.
- Vi har spesialiserte fagfelt, likevel har vi så mye til felles, konstaterer Redalen.
Et raskt søk på UA-artikler viser at Akademiet for yngre forskere har vært engasjert i mye forskjellig de fire siste årene.
Nylig ga de ut rapporten « Rom for mangfold i akademia?», basert på en spørreundersøkelse om internasjonalisering, diskriminering og seksuell trakassering blant yngre forskere i Norge. I 2018 lanserte de rapporten «Unge forskere i Norge – Karriereveier og ambisjoner». Det ble det pekt på at mange forskere opplever at midlertidighet og kortsiktighet går ut over kvaliteten på forskninga de leverer. I en tidligere undersøkelse fra 2016 kom det fram at bare halvparten av yngre forskere vil anbefale en karriere som forsker.
De har deltatt aktivt i debatter og har skrevet høringsuttalelser De har vært med på Forskernatt og forskerutstillinga «Hvorfor det?» for barn mellom 8 og 13 år. For å nevne noe.
- Det har vært en veldig styrke for oss at vi hadde kunnskap fra ulike steder. Det gjorde at vi kunne trekke fram gode eksempler på hvordan man håndterer for eksempel midlertidighet ved ulike institusjoner, sier De Moor.
Midlertidighet, ja. Det er ikke til å stikke under stol at dette er et tema AYF-medlemmene brenner spesielt for.
- Midlertidighet er en sak som har vært spesielt viktig for meg. Jeg startet som midlertidig, men har deretter fungert som instituttleder og er nå nestleder. Jeg har stått på den andre siden og foretatt valg på vegne av andre. De fire årene i AYF har gitt meg andre perspektiver, som er verdifulle, sier Duch.
- Vi fikk mye oppmerksomhet da vi fokuserte på karriereveier innenfor og utenfor akademia. Midlertidighet påvirker folks liv, det er ikke bare snakk om tall. Det klarte vi å vise, sier De Moor.
Engasjementet har gjort at de personlig har gjort karriere lokalt. Duch som nestleder ved sitt institutt. De Moor har hatt en aktiv rolle i arbeidet med karriereutviklingstiltak for postdoktorer ved NTNU. Hun er også invitert av fakultetet til å være med og konkretisere karrierefremmende tiltak der for samme gruppe der. Redalen forteller at hun har møtt åpne dører lokalt, kommet lettere i kontakt med folk og fått bruke kunnskapen andre steder. Helland har engasjert seg i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif).
- Det vi har lært, har vi tatt tilbake til institusjonen vi tilhører og tilført noe der, sier Duch.
Egen post på statsbudsjettet
Akademiet for yngre forskere har altså blitt en høylytt stemme i universitets- og høyskolesektoren. Nylig fikk de også en egen post på statsbudsjettet. Nå kommer bevilgningene direkte til AYF, mens det før var Det norske Videnskaps-Akademi som videreformidlet penger. En egen generalsekretær skal også snart bli ansatt.
- Vi gikk fra å være ikke-eksisterende til velkjent. Og på hils med forskningsministeren. Vi er akseptert som seriøse og blir lyttet til, sier Redalen.
Nå håper de flere unge forskere får lyst til å søke medlemskap. Siden alle de fire er bosatt i Trondheim, håper de det fortsatt vil være et godt team i byen. Siste farvel med AYF-gjengen blir akademisamlinga 24. og 25. oktober. Det blir vemodig siden det er siste gang.
- Jeg grugleder meg. Jeg gleder meg til å møte gamle og nye medlemmer, men gruer meg til at det nå er slutt. Men vi har klart å bygge noe, som vil klare å bestå uavhengig av oss, sier Helland.
