Nye nasjonale minstekrav til helseutdanningene

Nå skal leger, psykologer og tannleger kunne mer av det samme når de er ferdig utdannet, uavhengig av hvor i landet de har studert. Målet er enda bedre helsetjenester, ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
Iselin Nybø sier det er  på høy tid at også pasientene, kommunene og sykehusene nå har fått være med å påvirke innholdet i utdanningene. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Iselin Nybø sier det er på høy tid at også pasientene, kommunene og sykehusene nå har fått være med å påvirke innholdet i utdanningene.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

For første gang har også helsetjenestene fått være med på å bestemme hva studentene skal lære.

Kunnskapsdepartementet har vedtatt nye, nasjonale retningslinjer for medisin-, psykolog- og tannlegeutdanningen og sju andre helseutdanninger. Frem til nå har det vært krav til temaer studentene på helseutdanningene skal igjennom, men det har ikke vært noe nasjonalt minstekrav til sluttkompetanse. Det betyr at det har vært forskjeller i hva kandidatene kan når de skal ut i arbeidslivet, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

– Studentene blir bedre rustet

– Studentene på helseutdanningene skal ut i yrker som alle mennesker kommer til å møte på i løpet av livet. Derfor er det viktig at det de nyutdannede kan, er det helsetjenestene trenger for å gi oss hjelp. Derfor er det på høy tid at også pasientene, kommunene og sykehusene nå har fått være med å påvirke innholdet i utdanningene. Slik blir studentene bedre rustet til den jobben de skal ut i. Målet er at det skal gi enda bedre helsetjenester for alle, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i pressemeldingen.

Helse- og velferdstjenestene har heller ikke hatt god nok innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. Det har gjort at kompetansen ute i for eksempel kommunene og ved sykehusene ikke alltid har vært i tråd med pasientenes behov.

Skal oppdateres raskere

I tillegg skal utdanningene også bli mer dynamiske. Hvis det skjer endringer for eksempel innenfor teknologien og utvikling i helseteknologi eller nye behandlingsmetoder, skal retningslinjene endres.

– Når samfunnet endrer seg, må utdanningene endre seg i takt med utviklingen, ellers får vi utdanninger som er utdaterte i forhold til behovet. Vi blir stadig flere eldre i dette landet, teknologiutviklingen går raskere og vi flytter flere av helsetjenestene fra de store sykehusene og ut i kommunene, der folk bor, sier Nybø.

Til sammen ti grunnutdanninger omfattes av de nye nasjonale retningslinjene som Kunnskapsdepartementet nå fastsetter:

  • audiografutdanning
  • farmasøytutdanning
  • klinisk ernæringsfysiologutdanning
  • medisinutdanning, optikerutdanning
  • ortopediingeniørutdanning
  • psykologutdanning
  • tannlegeutdanning
  • tannpleierutdanning
  • tannteknikerutdanning
RETHOS
  • RETHOS står for Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
  • Retningslinjearbeidet omfatter alle helse- og sosialfagutdanningene
  • Hittil er det laget nasjonale retningslinjer for utdanningene for audiografer, barnevernspedagoger, bioingeniører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, farmasøyter, kliniske ernæringsfysiologer, leger, optikere, ortopediingeniører, psykologer, radiografer, sosionomer, sykepleiere, tannleger, tannpleiere, tannteknikere og vernepleiere
  • Snart er retningslinjen for paramedisin også klar
  • I tillegg er det nettopp startet et arbeid med å utvikle nasjonale retningslinjer for flere videreutdanninger innen sykepleie og barnevern
  • De nasjonale retningslinjene skal følges opp ved alle universiteter og høgskoler
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Professor ved UiB tiltalt for å ha levert falske reiseregninger

En professor ved Universitetet i Bergen er tiltalt for grovt bedrageri.

Rekordlav flytende rente hos Lånekassen

Fra 1. september vil den flytende renta på studielån ligge på 1,539 prosent. Så lav har den aldri vært før.

Digital fotoautomat skal opprettholde smittevern på campus

En nettbasert løsning skal hindre kø blant studenter og ansatte som trenger adgangskort til semesterstart.

Ytring:

Kan vi gjøre Norges framtid til NTNUs sommervisjon?

NTNU-tankesmien bør ikke bare studere virkeligheter, men få nye virkeligheter til å oppstå, skriver Arne B. Johansen.