NTNU-styret vedtok kompromiss i krangelen om navn på institutt

NTNUs styre har talt: Institutt Y skal hete Institutt for moderne samfunnshistorie.
Lise Rye, professor ved nye Institutt for historiske og klassiske studier (Institutt X), i samtale med styreleder Svein Richard Brandtzæg. Til høyre Bjarne Foss, prorektor for forskning. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Lise Rye, professor ved nye Institutt for historiske og klassiske studier (Institutt X), i samtale med styreleder Svein Richard Brandtzæg. Til høyre Bjarne Foss, prorektor for forskning.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Saken er oppdatert kl 12.13. torsdag.

Institutt Y fikk dermed ikke gjennomslag for førsteønsket om å hete Institutt for moderne historie, noe Institutt X motsatte seg. Institutt Y har Fate of Nations som sentral forskningsgruppe.

Ingen har hatt innvendinger mot forslaget om at Institutt X skal hete Institutt for historiske og klassiske studier.

Les mer om krangelen om hva institutt Y skulle hete.

Flere dilemmaer

NTNUs styre måtte ta hensyn til flere dilemmaer før de falt ned på en konklusjon: Prinsipielle betraktninger, symmetriske navn som ikke antydet at Y er et senter, og ønsket om ro etter en langvarig og vond konflikt.

Til slutt var et tre instituttnavn som forelå som alternativer:

- Institutt for moderne politisk og sosial historie

- Institutt for moderne samfunnshistorie

- Institutt for moderne historie

Rektor anbefalte alternativ to

Rektor Anne Borg anbefalte navnet Institutt for moderne samfunnshistorie, og fikk medhold fra styret. Til venstre prorektor Bjarne Foss, til høyre styreleder Svein Richard Brandtzæg. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Rektor Anne Borg anbefalte navnet Institutt for moderne samfunnshistorie, og fikk medhold fra styret. Til venstre prorektor Bjarne Foss, til høyre styreleder Svein Richard Brandtzæg.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Et flertall av styremedlemmene ga uttrykk for at det tredje alternativet var det klart beste, men at de kunne godta alternativ to. Rektor anbefalte underveis alternativ to og slik ble det.

Dette alternativet var ikke nevnt opprinnelig i sakspapirene, men det er blitt jobbet underveis for å finne et navn begge instituttene kan leve med. Ifølge prorektor Bjarne Foss ble det tidlig klart at Institutt for moderne politisk og sosial historie ikke ville få flertall.  

På bakerste benk var det flere fra Institutt X som hadde møtt opp, blant annet Lise Rye og Jan Frode Hatlen, for å følge debatten.

Underveis i arbeidet med å finne gode instituttnavn er følgende premisser lagt til grunn:

- Navn skal ikke indikere konkurranse med det andre instituttet

- Navn skal så langt det lar seg gjøre, være dekkende for bredden av faglig aktivitet ved instituttet

- Navnene skal kommunisere godt utad

- Navnene skal starte med «Institutt for...» og skal helst ha en forkortelse på tre bokstaver.

– Bruker premisset selektivt

Vararepresentant Adrian Heyerdahl reagerte på hvordan fakultetsledelsen har benyttet det første premisset:

- Jeg reagerer på hvordan konkurransepremisset brukes selektivt. Et bredt navn som historiske studier er greit, mens moderne historie ikke er det. Begge førsteønskene er balanserte, lar vi ett ha et spesifikt navn og det andre et bredt navn, skaper vi ubalanse, mente han.

Adrian Heyerdahl og Karoline Abildsnes 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Adrian Heyerdahl og Karoline Abildsnes  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Aksel Tjora sa seg enig og slo et slag for symmetri. Institutt for moderne historie uttrykker symmetri, mente han. De andre navneforlagene er smalere enn X.

- Derfor mener jeg Institutt for moderne historie er et mye bedre navn, slo han fast.

Representant for de midlertidig ansatte, Ewa Morsund, sa seg enig i at dette navnet var det beste.

Interne begrunnelser

- De interne begrunnelsene er minst viktig, navngiving skal ha en ekstern funksjon, mente Nina Refseth.

- Jeg støtter dem som er kritisk til Institutt for moderne politisk og sosial historie, det er et navn det er vanskelig å huske. Jeg heller i retning av et slags kompromiss i midten, altså Institutt for moderne samfunnshistorie, sa hun.

Flere i debatten var opptatt av at det ikke må oppfattes slik at Y er et senter og det andre et institutt. Kristin Melum Eide var ikke overvettes begeistret over argumentene som var ført til torgs av Institutt X for å hindre at Institutt Y blir hetende Institutt for moderne historie:

- Det er NTNUs styre sitt ansvar å bidra til at det blir ro. Noen interne argumenter virker mot sin hensikt. Det har virket som at hvis man kaster fram mest mulig argumenter, så får de gjennomslag. Likestillingsargumentet hører ikke hjemme her og virker nesten mot sin hensikt. Prinsipielt støtter jeg Institutt for moderne historie, men kan akseptere Institutt for moderne samfunnshistorie, sa hun.

Ikke imponert over nivået

Maria Strømme var heller ikke imponert over debatten.

- Debatten vi ser nå, hører ikke hjemme på et høyt intellektuelt nivå, konstaterte hun.

Også Strømme mente Institutt for moderne historie var det beste navnet. Det samme ga Tim Torvatn uttrykk for, men sa seg enig i at også han kunne leve med det navnet som til slutt ble vedtatt. Kjersti Møller resonnerte på samme måte.

Maria Strømme 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Maria Strømme  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Karoline Abildsnes lurte på om studentene hadde vært noe særlig involvert underveis i navnedebatten.

- Jeg har snakket med de tillitsvalgte og de har ikke blitt spurt eller hørt, hvordan har prosessen vært? spurte hun.

Rektor kunne ikke svare på stående fot, men lovte å sjekke dette nærmere.

Deretter endte debatten med flertall for at de to instituttene framover skal hete Institutt for historiske og klassiske studier og Institutt for moderne samfunnshistorie.

- Det er ingen grunn til å åpne champagneflaskene, men dette er til å leve med, konluderte styreleder Svein Richard Brandtzæg.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nord universitet:

15 ansatte kan bli sagt opp på lærerutdanninga

Levanger: - Det er tungt å gå og gruble på dette og det preger praten under lunsj. Alle er usikre på hva som skal skje, sier Ole Petter Vestheim  og Tore Kristian Aune.

NTNU best i landet i europeisk stipendordning  

Midlene fra Marie Sklodowska-Curie Individual Fellows er fordelt, og NTNU gjør det best av de norske universitetene.

NTNUs campussamling blir trolig ikke ferdig før i 2030

Målsetningen var at NTNUs samlede campus skulle stå klart i 2025. Prosjektdirektør Merete Kvidal tror alt er klart først i 2030. Byggestart er utsatt til 2024.

Nord universitet:

Her bidrar studentene med fengende musikk i lunsjen

Hver fredag møter ansatte, studenter og lokalbefolkning opp for å få med seg huskonserten på campus Levanger.