Akademisk frihet vs. ytringsfrihet:

- Varsellampene bør blinke når en leder «vil ta en prat»

Hvem skal avgjøre når en forsker som uttaler seg i det offentlige rom går utenfor eget kompetanseområde? - Ingen andre enn forskeren selv, mener Espen Leirset.

- Det virker å være behov for at ledere får skolering i forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt for akademisk ansatte, sier Espen Leirset.
Publisert Sist oppdatert

- Jeg oppfatter at en forsker har svært vide fullmakter til å ytre seg som fagperson i offentligheten, også der man kan stille spørsmål ved relevansen til egen faglighet. Om noen ved universitetet – kolleger så vel som ledere – er kritisk til hva man ytrer, samt det faglige grunnlaget for ytringene, står det enhver fritt å ta dette opp i full offentlighet, sier Espen Leirset.

Han tar doktorgrad på politikk og deliberasjon ved Nord universitet, og har bistilling ved NTNU hvor han underviser i ledelse i offentlig sektor.

Debatten om vitenskapelig ansattes rett til å ytre seg blusset opp nylig, etter at Filter Nyheter mener å kunne dokumentere at Øyvind Eikrem sto bak en anonym Fb-profil som spredte rasistisk innhold.

- Blindspor

I et brev til NTNUs styre og rektor Anne Borg ber postdoktor Tone Sommerfelt ved Insitutt for sosialantropologi om at det foretas en avklaring av innholdet i akademisk frihet og om det bør kreves av forskere at de kan vise til forskning når de i offentligheten velger å bruke NTNU-tittelen.

Leirset mener postdoktor Tone Sommerfelts forslag om at ledelsen ved NTNU skal klargjøre hva forskere kan si, og hva de ikke kan si, er et blindspor.

- Det kan ikke være andre enn forskeren selv som vurderer hva som er hans eller hennes kompetanseområde, mener Leirset.

LES OGSÅ: DNs Eva Grinde: - Rasistmetrolling uforenlig med universitetsansattes oppgaver

LES OGSÅ: Forskere har like mye ytringsfrihet som andre

(Les Sommerfelts svar på kritikken fra Leirset lenger nede i artikkelen: - Jeg har aldri ment at universitetsledere skal utstede direktiver om hva en forsker får si og ikke si.)

- Ønsker dem lykke til

Leirset minner om at norske universiteter har en rekke samfunnskommentatorer som bidrar aktivt i samfunnsdebatten.

- Disse er også spissformulerte. La oss tenke på profilerte stemmer som Arve Hjelseth og Aksel Tjora ved NTNU, eller avdøde Per Fugelli eller Frank Aarebrot. Skulle de måtte få en klargjøring fra ledelsen om når de kan titulere seg med sin akademiske tittel, og når de kan titulere seg som engasjert borger? Vel, i så fall ønsker jeg ledelsen lykke til, sier Leirset.

Han mener man må ha tillit til at det finnes en fornuft i offentlig debatt som bidrar til egenregulering av problematiske ytringer.

- Dersom en fagansatt uttaler seg utenfor eget fagområde på en problematisk måte, eller hvis man blir avslørt i å spre eder og galle på Facebook, slår det tilbake på forskeren selv. Det vil bidra til at færre vil låne øre til vedkommende person, og vedkommende vil bli mindre interessant som kilde for pressen. Forskeren vil rett og slett svekke sin egen autoritet. Derfor vil problemet med utidig bruk av tittel løse seg av seg selv, mener Leirset.

- Dette må ikke tas bak lukkede dører

Slike saker må ikke gjøre til personalsaker, framholder han.

- Om dette blir håndtert bak lukkede dører, som en personalsak, blir det lett et inngrep i ytringsfriheten. Denne friheten står sterkt blant alle offentlig ansatte, men særlig for fagansatte ved universiteter. I standardverk om arbeidsrett sammenlignes fagansattes frihet med den samme som ombudsmenn har. Altså en svært utvidet frihet, sier Leirset. 

Han mener varsellampene må blinke for en leder som får behov for å «ta en prat» med en underordnet som har ytret seg i offentligheten.

LES OGSÅ: Ledelsen innkaller Eikrem til samtale

- Da bør man gå en ekstra runde med noen motstemmer, helst med juridisk spisskompetanse, før man tar en slik prat med den ansatte, sier Leirset. Han minner om at ytringsfriheten står meget sterkt, og at det nettopp er kontroversielle ytringer som trenger vern.

Kierulf: - Kan si alt som ikke er forbudt ved lov

Leirset får følge av førsteamanuensis Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver for Norges institusjon for menneskerettigheter.

- Universitetsansatte har lov til å si alt som ikke er forbudt ved lov, slik som alle andre.

Slik oppsummerer Kierulf rammene for universitetsansattes frihet til å ytre seg. Så lenge man ikke kommer med ytringer som er av hatefull art, truer, ærekrenker eller på andre måter strider mot loven, er det ikke adgang for universitetsledere til å foreta innskrenkninger her.

- Så er det slik at også arbeidsgivere har ytringsfrihet. Om man opplever ansattes ytringer som problematiske, har man selv full rett til å gi klart uttrykk for dette. Det må bare ikke skje på en måte der man skaper tvil om det man sier egentlig er en utøvelse av den arbeidsrettslige styringsrett man har som leder, sier Anine Kierulf til Universitetsavisa.

Sommerfelt: Ønsker avklaring

Overfor Universitetsavisa poengterer Tone Sommerfelt at hun aldri har ment at universitetsledere skal utstede direktiver om hva en forsker får si og ikke si.

- Jeg ønsker at NTNU-ledelsen bidrar til å klargjør skillet mellom akademisk frihet og allmenn ytringsfrihet. Det er det jeg ber om i mitt brev til styret: at NTNU avklarer og tydeliggjør sitt verdigrunnlag, sier hun.

Til Adresseavisen sier hun at hun ønsker et prinsipielt ordskifte om begrepet akademisk frihet og om det bør kreves av forskere at de kan vise til forskning når de i offentligheten velger å bruke NTNU-tittelen.

Ytringsfriheten innebærer at noens frihet ikke må gå på bekostning av andres frihet. Dersom vitenskapelig ansatte kommer med diskriminerende ytringer, kan det frarøve studenter og midlertidig ansatte deres akademiske frihet. Det kan ramme deres faktiske mulighet til å si sin mening, eller det kan påvirke valg av forskningstema. Dermed kan den akademiske friheten for noen ramme andres frihet, sier Tone Sommerfelt.

- Behov for skolering

Leirset ønsker ikke å ta stilling til enkelthetene i saken hvor Eikrem er mistenkt for å stå bak en anonym Facebook-profil som har spredd rasistisk innhold, siden Eikrem selv karakteriserer disse påstandene som «tull og tøys.»

- Siden det ikke er lagt fram sikre bevis for at det er ham, og han selv nekter for at det er ham, synes jeg saken blir umulig å diskutere. Men med tanke på den problematiske behandlingen NTNU-ledelsen ga ham i forrige runde, er det av største betydning at ledelsen nå håndterer denne saken korrekt. Jeg er i tvil om det er klokt for ledelsen å foreta seg noe som helst, sier Espen Leirset.

Han mener rektor og sågar styret ved NTNU bør vurdere et kompetansehevingsprogram for sine ledere, slik at man trår rett i dette landskapet.

- Det virker å være behov for at ledere får skolering i forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt for akademisk ansatte, mener Leirset.

- Vi vil høre Eikrems versjon

Rektor Anne Borg har følgende å si om Leirsets argumentasjon om at de ikke kan være andre enn forskeren selv som vurderer hva som er hans og hennes kompetanseområde. Dermed mener Leirset at Sommerfelts forslag om ei klargjøring fra NTNU-ledelsen, er et blindspor:

- Det er selvfølgelig slik at en forsker er i utmerket i stand til å vurdere eget kompetanseområde. Og som jeg også sier til Adresseavisen i dag; ansatte flest på NTNU opptrer saklig og gjennomtenkt når de ytrer seg offentlig. Samtidig mener jeg at når en først signerer med akademisk tittel, bør en virkelig ha kompetanse på det en uttaler seg om, sier hun.

- Leirset etterlyser behov for et eget kompetansehevingsprogram for NTNUs ledere, for skolering i forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt for akademisk ansatte. Kan det være noe å vurdere?

- NTNU har gjennom mange år hatt et omfattende lederutviklingsprogram. Der diskuteres et bredt spekter av etiske problemstillinger, inkludert ytringsfrihet og akademisk frihet. Dette er også tema vi jevnlig har oppe til diskusjon i ulike sammenhenger, svarer Borg.

- Leirset er kritisk til at dette gjøres til en personalsak. Han mener varsellampene må blinke for en leder som får behov for å «ta en prat» med en underordnet som har ytret seg i offentligheten. Har han et poeng?

- Dette handler ikke om «en underordnet som har ytret seg i offentligheten». En av våre ansatte er beskyldt for å ha fremmet rasistiske synspunkter gjennom flere anonyme facebook-profiler, noe han selv benekter. Som arbeidsgiver er vi derfor opptatt av å gi ham en mulighet til å komme med sin versjon, og at vi får avklart hva som er de faktiske forhold i saken. Jeg minner om at både instituttleder og organisasjonsdirektør har understreket i sine uttalelser til media at det er viktig å unngå forhåndsdømming, sier hun.  

- Hvordan tenker du, som NTNUS øverste leder, å bidra til en prinsipiell debatt omkring hva en vitenskapelig ansatt ved NTNU kan ytre seg om i det offentlige rom?

- Den prinsipielle debatten om ytringsfrihet er heldigvis aktiv og levende ved NTNU – som den skal være ved et universitet. Det er jeg helt trygg på at den vil fortsette å være, helt uavhengig av hvilke bidrag rektor eller andre ledere kommer med, sier Anne Borg.

Tone Sommerfelt er postdoktor ved Institutt for sosialantropologi.
Anine Kierulf er jurist ved Universitetet i Oslo