Flertall for kompetansereform – trass i uenigheter

– Kompetansereformen handler om å investere i mennesker og gi folk som står i jobb trygghet og mulighet til etter- og videreutdanning, sier Mathilde Tybring-Gjedde, som er saksordfører og Høyres kompetansepolitiske talsperson.

– Vi er glade for at Frp støtter alle 52 tiltakene i kompetansereformen og at vi i tillegg har blitt enige om flere tiltak, blant annet en større satsing på kompetanse for folk som jobber i olje- og gassnæringen og maritim sektor, fortsetter hun.

LES OGSÅ: Kompetansereform for hele livet

LES OGSÅ: Nina Sandberg: - Debatt uten nyanser

LES OGSÅ: Tybring-Gjedde: - Åpenbart at FrP har fått gjennomlag

Bransjeprogram

Tiltakene omfatter blant annet åtte nye bransjeprogram, som gir skreddersydde videreutdanningsprogram for folk som jobber i reiselivsnæringen, varehandel, frisørbransjen, mat- og drikkevareindustrien, anleggsbransjen, elektro/automasjon – og kraftnæringen, olje- og gassindustrien og maritim sektor.

For Lånekassens del innebærer reformen at det kan gis tilleggslån til livsopphold for voksne i utdanning og heving av aldersgrensen for når man må ha betalt lånet tilbake.

Ap: En stor seier

Ifølge Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, har partiet sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet forhandlet fram seks forslag.

– Dette er en stor seier for alle som har kjempet for en kompetansereform, fagskoler og at ingen arbeidsfolk skal gå ut på dato. Arbeiderpartiet har i flere år jobbet for en kompetansereform, og nå tvinger vi regjeringen til handling og har utarbeidet seks konkrete forslag som faktisk fører til en reform for livslang læring, sier Solberg til NTB.

– For oss var det viktig å dra reformen i en retning som bedre ivaretar arbeidslivets behov, og vi er glad for å ha fått flertall for flere fagskoleplasser, endret finansieringsmodell og bransjeprogram for oljenæringen, sier Roy Steffensen (Frp), som leder utdannings- og forskningskomiteen.

Uenige om fagskoler

Et av forslagene er å øke antall fagskoleplasser med inntil 2.000 plasser høsten 2020, og så øke tallet med 1.000 årlig. Høyre støtter ønsket om flere plasser, men mener skolene ikke har kapasitet til å få til så mange som de andre partiene ønsket i 2020.

– Nye tall viser at 2.800 plasser står ledige til høsten på grunn av for få søkere. Da blir det vanskelig å støtte forslaget, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

Finansiering

Det er også uenighet om nytt finansieringssystem, der forslaget fra Ap, Sp og Frp er å be regjeringen innføre et nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler der andelen som får «relevant arbeid etter endt utdanning», skal telle når penger fordeles til universiteter og høgskoler.

– Alle er for at utdanninger i størst mulig grad skal være arbeidsrelevante, men i motsetning til jusstudenter, lærerstudenter og medisinstudenter, kan det være vanskelig å vite hva som er relevant arbeid for en utdannet kjemiker, statsviter eller en biolog, sier saksordfører Mathilde Tybring-Gjedde.

Hun mener tilbakemeldingene fra universitets- og høgskolesektoren viser at dette ikke er en god løsning.