Datadirektivet kan gi falsk trygghet

EUs datalagringsdirektiv kan bli hengende etter i utviklingen og risikerer dermed å inngi en falsk trygghet for myndighetene, advarer NTNU-rektor Torbjørn Digernes i et høringsnotat. Årsaken er at direktivet bare omfatter tradisjonelle tilbydere av taletjenester, og ikke globale tjenesteleverandører som for eksempel Skype.

Gjennom vinteren har Samferdselsdepartementet hatt det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD) ute til høring til 175 instanser. Spørsmålet er om EU-direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen, og høringsfristen gikk ut mandag. På vegne av NTNU argumenterer rektor Torbjørn Digernes ut fra et teknologisk perspektiv.

Voldsom utvikling

Han påpeker den voldsomme utviklingen som har foregått på kommunikasjonsfronten i årene etter at DLD ble utformet. Uviklingen beveger seg vekk fra den tradisjonelle oppkoblingen mellom person A og B, mens stadig mer kommunikasjon skjer via nettsamfunn som Twitter og Facebook.

- Høringsnotatet begrenser nedslagsfeltet for datalagring til de tradisjonelle tilbyderne av taletjenester, mens en leverandør som Skype holdes utenfor, heter det i NTNUs høringssvar.

Rektor Digernes påpeker at de fleste store IT-selskapene i USA nå vurderer å tilby taletjenester på linje med Skype. Dette vil dermed skje i konkurranse med de etablerte teleoperatørene.

- Falsk trygghet

Alle disse IT-selskapene hevder seg unntatt fra amerikansk telelovgivning. Begrunnelsen er at de driver med databehandling og ikke telekommunikasjon. Selskaper som Google hevder også eiendomsretten til trafikkdata og til innhold av e-post som sendes på disse firmaenes systemer.

- Med globale tjenesteleverandører blir sporbarheten vanskelig og kriminelle har flere alternativ for å unngå registrering. Dermed kan DLD innebære falsk trygghet for myndighetene, argumenterer Digernes.

Svakheter kan gi endringer

I høringsuttalelsen argumenterer NTNU for at myndighetene bør legge opp til ett sentralt og profesjonelt sikret lagringssted. Det vil utgjøre en mindre sikkerhetsrisko enn om hver tjenestetilbyder skal lagre trafikkdata av et så stort omfang.

EU gjennomfører nå en evaluering av datalagrinsdirektivet. Aftenposten skrev torsdag at avisen har tilgang til en foreløpig hemmeligstemplet rapport, som nå ligger på EU-kommisjonens bord. Funnene er basert på innspill fra medlemslandene, teleselskaper og datatilsyn. Det listes opp så mange svakheter ved direktivet at det kan bli endret, i følge avisens kilder. Direktivet har blant annet ikke redusert kriminalitet eller økt oppklaringsprosent. Trafikkdataenes relevans for etterforskning synker dramatisk bare etter kort tid.

Utfordringer. Fremveksten av globale tjenesteleverandører gjør sporbarhet vanskelig og kriminelle mulighet til å "fly under radaren". Dermed kan DLD innebære falsk trygghet for myndighetene, argumenterer NTNU-rektor Torbjørn Digernes.
(Foto: Arkiv. Elin Fugelsnes/NTNU Info)

Utfordringer. Fremveksten av globale tjenesteleverandører gjør sporbarhet vanskelig og kriminelle mulighet til å "fly under radaren". Dermed kan DLD innebære falsk trygghet for myndighetene, argumenterer NTNU-rektor Torbjørn Digernes. Foto: Arkiv. Elin Fugelsnes/NTNU Info

Med globale tjenesteleverandører blir sporbarheten vanskelig og kriminelle har flere alternativ for å unngå registrering. Dermed kan DLD innebære falsk trygghet for myndighetene.

Torbjørn Digernes, NTNU-rektor.
Omstridt direktiv
  • Leverandørene av internett- og telefonitjenester pålegges å lagre mengder av person- og trafikkdata, dersom DLD innføres i Norge via EØS-avtalen.
  • Hensikten er at direktivet skal kunne bidra til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Alle opplysninger skal lagres i 6-24 måneder.
  • Motstanderne av DLD mener det vil svekke personvernet, og at det vil være lett å omgå for rutinerte kriminelle.
  • Regjeringen er splittet i sitt syn på direktivet. Arbeiderpartiet er for, mens Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har motforestillinger.
  • Det kommer en proposisjon om saken til høsten.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Mener NTNUs akademiske frihet blir innskrenket

NTNU får flengende kritikk av Kristian Gundersen for sin håndtering av kontroversen omkring nettstedet Resetts intervju med Øyvind Eikrem. Han får delvis følge av Anine Kierulf. Begge er kritiske til dekan Marit Reitans bruk av begrepet «ytringsansvar.»

Professor leverte bok for sent, ilagt 2250 euro i bot

En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake 50 bøker til høyskolens bibliotek for sent. Saken har nå havnet i retten.

Norce-tilsette mistar millionar i pensjon

Ei gruppe tilsette i Norce protester mot den nye pensjonsordninga deira, som eldre arbeidstakarar taper pengar på.

NTNU-studenter føler seg nedprioritert av St. Olavs

En gruppe medisinstudenter sendte i september en bekymringsmelding om NTNU-studenters ugunst ved ansettelse ved St. Olavs. - Vi ansetter de best kvalifiserte søkerne, svarer St. Olavs.