Instituttlederen i skvis

Faglige endringsprosesser er temaet for første dag i NTNUs årlige lederseminar. Hvordan møte kryssende forventninger? – Det fins ingen quick fix, advarer organisasjonssosiolog Bente Rasmussen, en av innlederne.

Seminaret, som tidligere har vært holdt på Røros, arrangeres i år på Oppdal.

Det er blitt mer krevende å være instituttleder ved NTNU. Man er både sjef for personalet og faglig leder. Man har en plass i ledelsesstrukturen ved universitetet, samtidig som man skal motivere og inspirere sine kolleger. Å møte disse ulike kravene kan bli tøft.

Professor Bente Rasmussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap har arbeids- og organisasjonssosiologi som sitt spesiale. Sammen med kollegene Morten Levin og Eirik J Irgens er hun engasjert for å innlede under overskriften “utfordringer innenfor ledelse og organisasjon ved NTNU”.

Rasmussen kommer til å gå inn til kjernen av dette krysspresset, slik instituttlederen møter det.

- På den ene siden skal hun vise målbare resultater overfor institusjonen, på den andre siden fremragende forskning overfor fagmiljøet nært og fjern. På den ene siden premieres kvantitet, på den andre kvalitet. Dette er ulike behov, som fordrer ulike tiltak, og å fremme det ene kan motvirke det andre, poengterer Rasmussen.

Mer publisering og vilje til samarbeid

Alt etter hva man fokuserer på, premieres ulike personlige og faglige holdninger hos den enkelte forsker.

- Når det forlanges at de vitenskapelig ansatte skal undervise mer, og tellekanter forlanger mer publisering, øker arbeidsbelastningen for de ansatte, og det blir mindre tid til forskning. Tellekantene og vurderings- og belønningssystemene i akademia vektlegger effektivitet, konkurranse og individuelle prestasjoner. For å få til fremragende forskning, er det evne og vilje til samarbeid både internt og eksternt det handler om. Å fremme begge deler samtidig, fører derfor til grunnleggende dilemmaer for instituttlederen.

- Hvordan kan dilemmaene møtes?

- Det fins ingen quick fix, det er sikkert. De faglige resultatene på universitetet produseres på grunnplanet, og det er bare gjennom å motivere og mobilisere fagstaben at lederen kan lykkes, sier professor Bente Rasmussen.



Leder og kollega

Instituttlederens dilemma er fokus også for professor Per Morten Schiefloes tilnærming. Han sitter i et “reflekterende panel” sammen med professor Asbjørn Rolstadås og førsteamanuensis Monica Rolfsen.

- Ikke minst gjelder det dilemmaet instituttlederen møter som leder og som forsker. I en tradisjonell næringslivsvirksomhet får lederen sin autoritet tilført fra oven, mens en institutleder bemyndiges av sine forskerkolleger ved instituttet. Dette byr på særskilte utfordringer, sier Schiefloe.

Han minner om at en forsker er instituttleder bare for et gitt tidsrom.

- Man er både leder og kollega: Det kommer en dag når man skal slutte å være leder og gå tilbake til å være ren kollega. Dette er også et aspekt ved å være instituttleder, sier Per Morten Schiefloe.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Haltbrekken:

– Flyttingen av psykologklinikkene begrenser NTNUs autonomi

Lars Haltbrekken (SV) mener NTNUs faglige autonomi blir begrenset ved å flytte ansvaret for terapiopplæringen til St. Olavs hospital. Statsråd Nybø ser ingen grunn til å gripe inn overfor NTNU.

Publisering på engelsk har teke over

Forskarane publiserer 90 prosent på engelsk - no droppar også humanistane norsk.

– Challenge-kampanjen er språklig sett dypt problematisk

Språkråd-direktør Åse Wetås mener bruken av engelsk i Challenge-kampanjen gir signaler om at engelsk er kulere enn norsk.

- Jeg er ikke bekymret for den akademiske friheten ved NTNU

«Universitetsledelsen skal aldri opptre på en måte som fører til selvsensur», slår SU-dekan Marit Reitan fast i dette intervjuet.