Slapp oppfølging av midlertidighet

NTNU er flinkest i klassen når det gjelder å få ned midlertidige ansettelser, men rektor er allikevel ikke fornøyd. Jevnt over har fakultetene vært for slappe til å følge opp styrets vedtak fra i fjor vår.

Den aller mest nedslående statistikken gjelder forskerstillinger, der 142 av 184 forskere (77,4 prosent) ved NTNU er midlertidig ansatt. Trolig er samtlige av disse ansatt på diverse prosjekter, hvorav 118 er eksternt finansiert. I morgen torsdag får styret et notat fra rektor med en gjennomgang av situasjonen ved NTNU. Når det gjelder forskerstillingene skriver rektor at «det synes åpenbart at det blant disse er et betydelig potensiale for omgjøring til fast stilling».

Ennå mye ugjort

Midlertidighet i akademia er en gjenganger, og rektors gjennomgang er en oppfølging av at styret banket gjennom et sett med retningslinjer sist vår.

Disse skulle få tallene på unødvendig midlertidighet ned. Saken er siden fulgt opp på fakultetsnivå, i avdelinger og i dekanmøte – men rektor er fortsatt ikke fornøyd. «Ennå er mye ugjort med hensyn til oppfølging av styrets vedtak (…) i mai 2011», heter det i notatet.

Over til fast

I styrevedtaket heter det blant annet at strategiske planer og bemanningsplaner skal brukes for å skape forutsigbarhet og krympe behovet for midlertidighet. Midlertidig skal gjøres om til fast dersom arbeidstakeren allerede har sterkt stillingsvern og fortrinnsrett til annen stilling. Videre skal NTNU i større grad tilsette eksternt finansierte forskere og teknisk/administrativt personale i faste stillinger selv om det er lovhjemmel for midlertidighet.



Best i klassen

Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at per 1. oktober i år, viser at midlertidigheten ved NTNU er sunket fra 17,9 prosent i 2008 til 14,9 prosent. Dette gjelder undervisnings- og forskerstillinger, saksbehandler-, utreder- og ingeniørstillinger. Til sammenligning viser snittet blant breddeuniversitetene en nedgang fra 20,4 prosent til 19,1 prosent i år. Høyest andel midlertidige er det ved Universitetet i Tromsø som har 24,4 prosent. Universitetet i Oslo har 19,8 prosent, mens Universitetet i Bergen har 19,4 prosent.

Utsatte grupper

Ved NTNU er det sju stillingstyper med 366 årsverk i midlertidige stillinger i høst. Årsverkene er fordelt slik: 53 avdelingsingeniør-årsverk, 142 forskere, 31 førsteamanuenser, 57 førstekonsulenter, 17 konsulenter, 18 rådgivere og 48 universitetslektorer.

Rektor påpeker at det er innen disse stillingstypene at arbeidet med å redusere midlertidighet må konsentreres.

Jobber med saken

Gjennomgangen konkluderer med at det jobbes rundt om med å følge opp styrets vedtak. Strategiske planer med tilhørende bemanningsplaner er utarbeidet – eller under arbeid.

Det legges også merke til at Det humanistiske fakultet har gitt 14 timelærere fast stilling som universitetslektor med ulike stillingsbrøker.

Det medisinske fakultet (DMF), Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT)og NTNU Vitenskapsmuseet skiller seg ut ved at de har omgjort midlertidige til faste der arbeidstaker allerede har alle rettigheter. Til sammen har de tre fakultetene foretatt 35 omgjøringer. Det er usikkert om dette skyldes at de viser ekstra stor vilje til å følge opp styrevedtaket, eller om de hadde flere midlertidige med sterkt stillingsvern og fortrinnsrett til annen stilling.

DMF har flest

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, samt DMF og IVT har valgt å gjøre 15 faste tilsettinger – selv om de med lovhjemmel kunne ansatt midlertidig.

Medisinerne har høyere midlertidighet enn andre enheter, men rektor merker seg at det er tatt kraftige grep som bør føre til nedgang.

I det videre arbeidet blir det viktig å kartlegge hvilken hjemmel fakultetene har for midlertidigheten. Bedre rutiner og redskaper for å kartlegge omfanget skal også utvikles. Enhetene får strengere pålegg om å melde tilbake, både om hva de faktisk gjør og om hvilke konkrete mål de har satt for å få ned midlertidigheten.

Direkte tilsetting et dilemma

Tilsetting i eksternt finansierte stillinger uten utlysning er også et dilemma. Det kan bidra til at tilsetting går raskere, men kan også bidra til at en går glipp av bedre søkere – som også kunne vært lettere å tilsette i faste stillinger. Rektor vil nå revidere retningslinjene for om mulig å heve terskelen for å tilsette uten kunngjøring i eksternt finansierte stillinger.

Endringer. I det videre arbeidet blir det viktig å kartlegge hvilken hjemmel fakultetene har for midlertidigheten. Enhetene får strengere pålegg om å melde tilbake, både om hva de faktisk gjør og om hvilke konkrete mål de har satt for å få ned antallet.

Endringer. I det videre arbeidet blir det viktig å kartlegge hvilken hjemmel fakultetene har for midlertidigheten. Enhetene får strengere pålegg om å melde tilbake, både om hva de faktisk gjør og om hvilke konkrete mål de har satt for å få ned antallet.

Relaterte artikler

Sentralt tilsettingsorgan:

Vurderer sentralt tilsettingsorgan

NTNU vurderer å opprette et sentralt tilsettingsorgan. Målet er å sikre at oppsagte arbeidstakere får en passende stilling et annet sted i organisasjonen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

U5-møtet:

- Hensikten er ikke å stå enige utad

NTNU-rektor Gunnar Bovim avviser at U5-toppene avgjør viktige saker på kammerset.

Ingen avklaring om avissamarbeid

NTNU og UiO er ikkje klare for å gå inn i samarbeid om nasjonal universitetsavis. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen ser igjen mot Khrono og OsloMet.

Ytring:

Quo vadis - NTNUs nye campus ?

Merete Kvidal og Bjarne Foss gir til beste en statusoppdatering på campusprosjektet i dette innlegget.

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.