Rekker ut hånden

- Forskjellen mellom oss og de rødgrønne er at vi er villig til å ta hele menyen av virkemidler i bruk for å nå målene, sier statssekretær Bjørn Haugstad. I dag forteller han NTNUs ledere hva regjeringen forventer av universitetet.

I dag entrer statssekretær Bjørn Haugstad talerstolen under NTNUs årlige lederkonferanse i Oppdal. Haugstad er invitert for å fortelle hva hans sjef, Torbjørn Røe Isaksen, og resten av regjeringa, forventer seg av NTNU.

LES OGSÅ: Mellom pisk og gulrot

Haugstad var den første som fikk ordet til å kommentere de danske forskernes konklusjoner om hvordan publiseringsindikatoren har fungert de ti årene den har fått virke. Tellekantsystemet har gitt nær fordobling i kvantiteten på norsk forskingspublisering, mens kvaliteten har stått stille.

Dette kan tolkes som en de facto forbedring i kvaliteten, fastslo Røe Isaksens høyre hånd fra talerstolen i Litteraturhuset. Med det siktet han til at siden mange unge, formodentlig urutinerte forskere har vært rekruttert inn i publiseringssystemet – blant annet ved hjelp av tellekantsystemet – har de ventelig dratt ned snittet. Dermed må de som er innenfor ha forbedret sin publiseringsrate, siden den gjennomsnittelige kvaliteten totalt sett har holdt seg konstant..

LES OGSÅ Mener kvaliteten har steget

Utenlandsk innsprøyting

Debatten som fulgte var engasjert og livlig. Står Haugstad fast på resonnementet etterpå?

- Camilla Serck-Hanssen kom med en alternativ forklaring, som er interessant: Det kan være at norsk akademia har rekruttert inn forskere som kommer fra land med en sterkere publiseringstradisjon enn vår egen, og dermed løftet gjennomsnittet. Som illustrasjon kan dere ta Moser-ekteparets publiseringer. De står bak svært sterke publiseringer, som må antas å ha løftet den gjennomsnittelige kvaliteten i publiseringer fra NTNU. Jeg tror hun har et poeng, men i allmennhet står jeg fast på mitt resonnement. Jeg tror indikatoren fikk en del professorer til å finne fram artikler fra skuffene og få dem ut. Antakelig har dette hatt særlig positiv effekt for NTNU, mener Haugstad.

- Det første året etter at indikatoren trådte i kraft, fikk NTNU seg en ubehagelig overraskelse, og tok konsekvensen av det.

Forskningens Champions League

Haugstad presiserer at det ikke er noen grunn til å si seg fornøyd med kvaliteten i norsk forskning, når man sammenlikner seg med svensk, og særlig, dansk forskningspublisering.

- Jeg tror ikke publiseringsindikatoren kunne forventes å gjøre jobben alene med å heve kvaliteten i norsk forskning. Til det behøves andre virkemidler.

- Hvilke snakker vi om?

- Det dreier seg om mer av det vi vet fungerer godt fra før – SFF-er, SFI-er, og ikke minst Fripro. Der vet vi at kvaliteten på søknadene som kommer til Forskningsrådet, er svært høy. Det samme er avslagsprosenten. Det må vi gjøre noe med. Rangeringen går fra skala 1-7, hvor 7 er topp internasjonal kvalitet. Når man i enkelte utlysninger er nødt til å velge mellom syvere, har vi sprengt skalaen. Det er et problem, medgir Haugstad.

Internasjonalt retter han pekefingeren mot det kan kaller «Forskningens Champions League.»

- European Research Council. Universitetet i Oslo gjør det greit nok, etter en noe treg start. Universitetet i Bergen og NTNU har fortsatt mye igjen å gå på. ERC har det ved seg at det eneste kriteriet som gjelder er kvalitet. Dette er en europeisk konkurranse hvor vi burde være i stand til å hente hjem mye mer enn i dag. Jeg kan ikke skjønne annet enn at for forskerne må dette være en uhyre attraktiv arena. Det er mye penger der, og lite rapporteringsplikt. Mye prestisje. Og du står selv fritt til å bestemme innretningen på forskningen, sier Haugstad.

Synlighet er tingen

Han minner om at EUs kommisjon er opptatt av å synliggjøre europeisk forskning overfor for eksempel amerikansk forskning. Da ser man spesielt på hvilke universiteter som er på verdensdelens topp 50-liste i antall ERC-grants.

- Så om norske universiteter virkelig ønsker å bli synlig internasjonalt, er det en meget god ide å stimulere sine forskere til å søke ERC om forskningsmidler, konkluderer KDs statssekretær.

- Blant annet her bør NTNU være i stand til å følge søsteruniversitet som KTH og DTU.

Kunnskap, ja da. Så da?

NTNU er ikke alene om å ha kunnskap i mottoet for sitt virke. Også regjeringa Haugstad tjener, har "kunnskap er suksesskriteriet når vi skal bygge det samfunnet vi ønsker" som ambisjon på vegne av UHR-sektoren. Hva innebærer dette i praksis?

- Først og fremst skal kunnskapsproduksjon gjennomsyre hele regjeringens arbeid. For KD innebærer dette blant annet en erkjennelse av at skal samfunnet fortsette å fungere i tiårene som kommer, må vi jobbe smartere, ikke minst innen helse- og omsorgssektoren. Vi blir ikke flere mennesker, og våre forventninger til livskvalitet blir ikke lavere. Kunnskap er en helt nødvendig forutsetning for å få til dette, slår Haugstad fast.

Slår ut håret

- Hva så med treprosentmålet – at 3 prosent av BNP skal gå til forskning? Da er det vel bare å iverksette.

- Treprosentsmålet er et hårete mål, som ingen har maktet hittil. Vi har den ambisjonen. Så er det verd å merke seg et strukturelt forhold her – norsk industri er særlig sterk innen områder som ikke er spesielt forskningsintensiv. Om man korrigerer for denne faktoren, ligger vi ikke så dårlig an, mener Haugstad, men legger straks til:

- Vi ligger fremdeles under målet. Norge er ikke bare verdens beste land å bo i, det er også et av verdens dyreste land å produsere i. Derfor må vi ikke bare jobbe smartere, vi må også produsere smartere, om vi skal få solgt våre varer til en konkurransedyktig pris – eller også vi må produsere noe som er så bra og så unikt at markedet er der uansett. Derfor har statsministeren invitert et knippe industriledere til en samling i slutten av måneden, hvor vi skal diskutere hvordan norsk næringsliv kan satse langt mer på forskning og innovasjon.

De minste er ikke robuste

- Tildelingsbrevet av i år inneholder en formulering om småfag som har færre enn 20 studenter, og man forstår at det brenner et blått lys for mange av dem. Hvordan resonnerer dere omkring dette?

- Tankegangen er at sterke fagmiljø fordrer robusthet, og da tilkommer en viss størrelse. Vi har nevnt tallet 20, og formuleringen i Tildelingsbrevet var ment å sette i gang prosesser ved institusjonene. Særlig universitetene har småfag de er alene om, og da må man tenke gjennom hvorvidt det er mulig å opprettholde et nødvendig nivå på kvaliteten.

Hva nytte er

- Hva med forskningens nytte – og unytte? Det fins drøssevis av eksempler opp igjennom vitenskapshistorien på forskning hvor nytten først ble funnet på et mye senere tidspunkt…

- Derfor er selve nyttebegrepet vanskelig. Forskning må naturligvis ha relevans utover seg selv. Jeg er sterk tilhenger av at forskere forfølger nysgjerrigheten sin. Men i det lange løp må man forholde seg til at samfunnet forventer at noe kommer ut av forskningen. Man har ikke treprosentsmålet for at forskere skal få utløp for nysgjerrigheten sin, minner Haugstad om.

Til en viss grad kan forskning minne om det å ta lodd, framholder statssekretæren: Noen gir vinnergevinst direkte, ved at man får direkte nytte ut av andre enden. Andre forskningsprosjekter genererer nye lodd, ved at den hever forskningen til et nytt nivå, som i sin tur genererer prosjekter som gir nytte.

- I det lange løp er regjeringenss viktigste bidrag til forskningens nytte å bidra til at forskningen holder høy kvalitet.

Vi går hele veien

Hva er så forskjellen mellom rødgrønn og blåblå forskningspolitikk?

- Om du ser i våre og deres dokumenter, er det ofte ikke veldig mye som skiller formuleringene. Jeg tror forskjellen først og fremst handler om at vi i langt større grad er villig til å ta i bruk alle de virkemidlene som fins tilgjengelig for å nå de målene, sier Bjørn Haugstad, i det rådgiveren hans bryter inn og sier at han må løpe. Et møte i Stortinget venter.

En utstrakt hånd: Statssekretær Bjørn Haugstad møter NTNUs ledere på Oppdal i dag.
(Foto: Tore Oksholen)

En utstrakt hånd: Statssekretær Bjørn Haugstad møter NTNUs ledere på Oppdal i dag. Foto: Tore Oksholen

Treprosentsmålet er et hårete mål, som ingen har maktet hittil. Vi har den ambisjonen.

Bjørn Haugstad, statssekretær
Bjørn Haugstad
Bjørn Haugstad er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi fra NTNU. Han har fartstid som statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet 2001-2005, under Regjeringen Bondevik II. Haugstad har vært forskningsdirektør ved UiO 2009-2013, og kom inn i regjeringen fra stilling som ekspedisjonssjef i Olje- og Energidepartementet.
Relaterte artikler

- Opp til kamp!

Kunsthistoriker Daniel Johansen oppfordrer humanistene til å kaste seg ut i den offentlige debatten for å forsvare småfagene. - Altfor mange viser en usunn avmakt. De stenger seg inne på kontoret og holder på med sitt, sier han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTL vil hindre at det blir noe av foretaksmodellen

- Vi sier klart nei til å gå fra forskning til faktura og vil ikke flytte makta fra politikere til styrene, sier Kjersti Barsok i NTL.

Gir gratis allergitest til studenter

At eksamensperioden og pollensesongen kommer samtidig, skaper hvert år problemer for allergiske studenter. I år får mange tilbud om gratis allergitest ved sitt campus.

Tøft i åpne landskap:

Fortvilte NTNU-ansatte i Brennpunkt-dokumentar

-  Vi har møtt mange fortvilte ansatte, sier programskaper Synnøve Bakke som står bak onsdagens Brennpunkt om kontor på NRK 1.

Kina-besøket:

- Ja, Kina er et totalitært samfunn

Shanghai: - Sensur av våre forskere er en absolutt grense, sier Gunnar Bovim. NTNUs rektor har bestemt seg for hvor grensa går for hva han tåler av innblanding fra kinesisk side før han trekker NTNU ut av landet.