- Humanister må gå i krigen for småfagene

Kunsthistoriker Daniel Johansen oppfordrer humanistene til å kaste seg ut i den offentlige debatten for å forsvare småfagene. - Altfor mange viser en usunn avmakt. De stenger seg inne på kontoret og holder på med sitt, sier han.

Både Kunnskapsdepartementet og NTNU-ledelsen har varslet en kritisk gjennomgang av studieprogram med få studenter. Antallet program ved universitetet skal ned, og på møtet med rektors stab før jul sa Gunnar Bovim:

- For de med 20 eller færre studenter, vil det blinke et gult lys. De med 10 eller færre studenter vil få et rødt lys.

Dermed er det nervepirrende tider for ansatte og studenter ved Det humanistiske fakultet. Som UA tidligere har omtalt, møtte det i høst opp færre enn 10 studenter ved 17 av HFs 26 masterprogram.

Ut i krigen

Daniel Johansen er kunsthistoriker, men kaller seg også samfunnsdebattant. Den hatten mener han flere bør ta på seg.

- Vi får ikke hjelp av rektor. Den politiske konsensusen er vekk, den har vi mistet i løpet av de siste 40 årene. Som en klisjé kan man si at den forrige generasjonen humanister og samfunnsvitere arvet et land fullt av melk og honning. Vi sitter igjen med en ørken. Når det blåser som verst, ber denne generasjonen om å få være i fred. I stedet bør de brette opp ermene og delta i samfunnsdebatten. Det er ikke vanskelig å legitimere alle fagene på Dragvoll, men da må man for pokker ut å forsvare dem og påvirke beslutningstakerne. Det er ikke nok å publisere en flere siders kronikk i Morgenbladet og skrive til hverandre, tordner han.

Slik Johansen ser det, gjennomgår universitetet store endringer. Ingenting er hellig lenger og man må på en helt annen måte enn tidligere legitimere sin eksistens.

En Harald Eia på nakken...

- Det er egentlig bra - og det er i stor grad humanistene og samfunnsviterne som har brutt ned den selvfølgelige respekten for rang og titler. Det virker bare som om vi ikke var helt forberedt på at dette kunne slå tilbake på oss selv. Hvis vi skal overleve, må vi sette oss ned og tenke gjennom hvorfor vi er til og hva vi kan tilføre samfunnet. Det blir en del av samfunnsoppdraget vårt. Vi må til enhver tid være forberedt på at det kommer hoppende en Harald Eia eller en kritisk VG-journalist som lurer på om vi har livets rett. Da må humanistene være forberedt og det er de ikke i dag.

Kunsthistorikeren og samfunnsdebattanten mener at det er et paradoks at de nå blir utsatt for den samme kritiske tilnærming de selv anvender for å analysere samfunnet.

- De som lever av forskning på offentlig ordskifte, må selv ha tro på at argumentasjon og debatt påvirker den allmenne oppfatning av relevans. Derfor er det så viktig at humanistene forsvarer at det de holder på med er viktig for samfunnet. Og de må forstå hva rektors holdning er et uttrykk for. Logikken finnes et sted og den er basert på kvalitetsreformens vekt på etterspørsel.

Logisk brist

Daniel Johansen har selv tatt utdanning innenfor et lite fag, kunsthistorie, ved Institutt for kunst og medievitenskap. Nå er stipendiatperioden over og han holder på med sistekorrektur på sin avhandling. Dessuten kan han slå i bordet med at en jobb står og venter på ham. Han er ansatt i en prosjektstilling på Ørlandet, og skal kartlegge sporene etter det opprinnelige herregårdslandskapet rundt Austrått. Prosjektet har han selv utviklet, basert på en egen idé.

- Etter dagens logikk vil kunsthistorie forsvinne. Vi har et stort fagmiljø på middelalder, noe som er naturlig siden vi har Nordens største middelalderkatedral. Trondheim bruker byens historie for hva det er verdt, for etablering av preses og olavsfestdager. Jeg har ikke hørt noe om at middelalderforskere har problemer med å skaffe seg jobb. Dette viser en manglende logikk i kvalitetsreformen. Byen etterspør kompetansen, likevel kan faget være truet fordi det ikke tilfredsstiller en del krav i et skjema.

Bevare sterke fagmiljø

- Både Bovim og lederen av Studenttinget argumenterer for en nasjonal arbeidsdeling: At det er bedre med et relativt stort fag ved ett av lærestedene framfor flere små landet rundt?

- Da synes jeg i så fall man må se på hvor det over lang tid har blitt bygd opp sterke fagmiljø, som leverer god forskning og gode resultater. Ansvaret bør ikke overlates til høyskoler med kort fartstid, men som holdes i live på grunn av distriktspolitiske hensyn. Vi har forstrekt oss i antallet nyetableringer og risikerer å økse vekk de eldste og mest innarbeidete fagmiljøene.

I det store og hele har Daniel Johansen et horn i sida til kvalitetsreformen, som han mener legger altfor stor vekt på etterspørsel.

- Slik jeg oppfatter universitetets selvforståelse, handler det om å levere tjenester der hvor etterspørselen er stor uten å ta hensyn til om det er samfunnsmessige behov for de små masterprogrammene. Det uheldige med en slik logikk er at man blir utelukkende opptatt av at universitetet skal levere tjenesteytere til næringslivet. Relevans bør vi diskutere utover etterspørsel. Hvis vi utdanner fem spesialister årlig innenfor et fag som samfunnet trenger, og som får jobb etterpå, skal vi likevel legge ned faget fordi det er lite?

- Hype-logikk

I Norge er det nettopp nedsatt en produktivitetskommisjon etter modell av den danske. Peter Birch Sørensen er leder av Produktivitetskommissionen og medlem av den norske varianten. Det vakte debatt i Danmark da Sørensen uttalte til Uniavisen at det er dumt av studentene å velge med hjertet. Kommissionen foreslår at studentene bør få en orientering om hvordan framtidsutsiktene er på arbeidsmarkedet før de velger studier. Den foreslår også at bevilgningene i større grad bør styres ut fra hvordan det går med studentene på arbeidsmarkedet.

«Vi kan bestemt ikke unnvære humanistene; det er bare et spørsmål om hvor mange vi skal utdanne», sier Sørensen til Uniavisen, som er tilknyttet Københavns Universitet.

Daniel Johansen er oppgitt over det stadige fokuset på at humanister ikke får seg jobb. Særlig siden det også finnes undersøkelser som viser det motsatte. En undersøkelse foretatt av HF viser at omtrent alle som har tatt doktorgrad ved fakultetet siden 2008 fikk seg jobb etterpå.

- Dette minner meg om en hype-logikk. Hvis vi ikke klarer å være like etterspurte som kreftforskere eller petroleumsingeniører, så kan vi ikke være relevante. Dette speiler en generell tendens som også preger debatten om norsk skole. Skolen skal ikke bare være en forskole for arbeidslivet, men også utdanne elevene til samfunnsborgere.

Ingeniører skviser ikke

Han påpeker at det lenge har vært slik at de humanistiske fagene ikke har vært så store som ingeniørfagene. Dette mener han handler om at man forholder seg til to vidt forskjellige marked. Et stort privat næringsliv etterspør kompetansen til de tekniske fagene. På Dragvoll er det annerledes, og derfor utdanner man færre studenter enn på Gløshaugen.

- Det er litt av sakens kjerne. Du trenger flere ingeniører enn sterke samfunnsdebattanter, men man må ikke fjerne dem for det. Vi trenger stemmer som kommenterer og forsker på menneskene og samfunnet vårt, og mitt inntrykk er at også ingeniørene er enige i at de ikke skal brukes som unnskyldning for å bygge ned humaniora, sier han.

Fred er ei det beste, mener Daniel Johansen. Nå vil han at humanistene skal bli mer offensive og utadvendte.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Fred er ei det beste, mener Daniel Johansen. Nå vil han at humanistene skal bli mer offensive og utadvendte. Foto: Solveig Mikkelsen

Det er ikke vanskelig å legitimere alle fagene på Dragvoll, men da må man for pokker ut å forsvare dem og påvirke beslutningstakerne.

Daniel Johansen, kunsthistoriker
Relaterte artikler

Rødt lys for småfagene

NTNU starter nå arbeidet med å rydde opp i antallet studieprogram. I første omgang er det program med 10 eller færre studenter som skal under lupen.

Sa du mangfold?

Torbjørn Røe Isaksen sier at "kvalitet er ikke noe vi kan utløse ved å treffe en rekke måltall”. Så hvorfor svinger han øksa over fag med studentmåltall under 20, spør universitetslektor Jørgen Yri.

Tøft å være utsatt

- Over tid er det ødeleggende for et fagmiljø å være truet av nedlegging, sier styremedlem Kristin Melum Eide. Hun er opptatt av at de vitenskapelig ansatte må tas vare på når NTNU i tida framover skal vurdere hvilke studieprogram som bør legges ned.

Omfavner basisfagene

- Næringslivet er opptatt av resultater og kan være kortsiktig i sine strategiske valg. Derfor er det viktig at NTNU påvirker næringslivet til å se betydningen av basisfagene, sier Kværner-direktør Nina Udnes Tronstad.

Mellom pisk og gulrot

Hvilke småfag skal beholdes? Skal NTNU hjelpe Statoil i å utvinne oljesand? Skal NTNU-ere som stritter i mot nye undervisningsformer; og mot formidling generelt, få holde på? UA spør. Rektor Gunnar Bovim svarer.

- Må hente mer fra EU

- Forskjellen mellom oss og de rødgrønne er at vi er villig til å ta hele menyen av virkemidler i bruk for å nå målene, sier statssekretær Bjørn Haugstad. I dag forteller han NTNUs ledere hva regjeringen forventer av universitetet.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Professor sparket etter varsler om trakassering

En professor ved Kunsthøgskolen i Oslo er avskjediget etter en rekke varsler om seksuell trakassering mot studenter.

Bott-samarbeidet:

Samtlige universiteter har sagt ja

Nå har samtlige universiteter i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim (Bott) sagt ja til å inngå samarbeid med Direktoratet for Økonomistyring.

Starter studentutveksling med Kina

Mandag og tirsdag denne uka var en gruppe forskere fra CSRC i Beijing på besøk ved NTNU. Leder for fremragende forskningssentre på norsk og kinesisk side leter etter prosjekter å samarbeide om.

U5-møtet:

- Hensikten er ikke å stå enige utad

NTNU-rektor Gunnar Bovim avviser at U5-toppene avgjør viktige saker på kammerset.