Frykt for framtida til filosofi-master

Mastertilbudet i filosofi er et av mange småfag som nå får et kritisk søkelys rettet mot seg. Studentene forsvarer faget.


- Vi ser på dette som ei øks som henger over hodet på oss. I første omgang har vi vanskelig for å se for oss at filosofi forsvinner helt, men ryker mastertilbudet vil det være starten på ei nedtrapping, sier masterstudentene Per Ivan Grini og Rasmus Sandnes Haukeland.

LES OGSÅ: NTH-studentene var smartere

Liste vekker uro

NTNU har kontaktet alle fakultetene med beskjed om at instituttene må begrunne hvorfor deres studieprogram har livets rett, til tross for at de bare har 10 eller færre studenter. Med utgangspunkt i disse vurderingene vil en del program bli videreført, mens andre blir omorganisert eller lagt ned.

Ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap har masterne i filosofi og i religionsvitenskap begge færre enn 10 studenter. Der har bestillingen fra NTNU-ledelsen vakt uro. Instituttleder Dagfinn Døhl Dybvig skriver nå på en redegjørelse til Det humanistiske fakultet med svarfrist 15. mars. Før den tid ønsker han ikke å kommentere saken.

NTNUs styre har allerede vedtatt at antallet studieprogram må ned. I høst slo Kunnskapsdepartementet fast at hovedregelen bør være at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Og nå figurerer det ei lang liste fra NTNU over hvilke toårige masterprogram som har ti eller færre studenter.

Tenk på et tall

Grini og Haukeland reagerer på at både NTNU og KD tar utgangspunkt i tall når de skal gjennomgå hvilke studieprogram som bør kuttes.

Også filosofiprofessor Bjørn Myskja, tidligere prodekan for forskning, advarer mot å starte i feil ende:

- Ulempen med å starte slike prosesser med et tall er at resultatet kan bli tilfeldig. Hvor i all verden kommer tallet 20 fra? Det gir mening at profesjonsutdanningene har slike krav, men et masterprogram i et humanistisk fag krever lite ressurser. På dette nivået er det en stor grad av selvstudium, så det er tvilsomt at det er så mye penger å spare på å legge ned masterprogrammene. Da må man peke på andre begrunnelser for å vedta nedlegging, sier han.

Viktig med master

Myskja peker på at hvis masterprogrammet legges ned, så vil det svekke bachelorgraden. Det vil være mer attraktivt for studentene å ta hele utdanningsløpet på samme sted. At små fagmiljø kan være dårlige, ser han på som en rimelig påstand, men mener det også fins flere gode argumenter for små miljø. Studentene får nærhet til fagansatte og administrasjon og det er lettere å få jobb som læringsassistenter.

- På filosofi har vi tatt realitetene til oss. Vi har siktet oss inn mot den teknologiske hovedprofilen. Vi har et solid miljø innen anvendt etikk, som retter seg inn mot denne profilen. Vi tilbyr noe annet enn de andre universitetene og vi tilbyr – i all beskjedenhet – noe NTNU trenger, sier han.

Hvem skal ut?

- Men er det overhodet noen grunn til å frykte at det nettopp er mastertilbudet i filosofi som vil bli kuttet?

- Nei, det er ingen stor fare. Vi har et dyktig rektorat og jeg tror ikke de vil finne på å røre filosofi slik faget er innrettet i dag. Men så er spørsmålet: Hvilke vil man ta bort?

Myskja er ikke negativ til den prosessen som er satt i gang. Det kan bidra til en høyere kvalitet.

- Det som bekymrer meg er at det blir kuttet litt tilfeldig. Jeg leste intervjuet med Daniel Johansen. Kunsthistorie er et lite fag som fort kan forsvinne. Han peker på gode grunner for at faget trengs i Trondheim på grunn av byens historie. Og når miljøet er faglig sterkt, så er det en grunn til å beholde det.

- Forsvar sterke fagmijø

Filosofiprofessoren stiller seg også positiv til at universitetene fordeler fagtilbudene mellom seg. Ikke alle fag må undervises ved alle institusjonene.

- Men vi må altså ikke starte i feil ende, men i stedet se på de reelle behovene og de gode løsningene. Flere fag har sin naturlige plass ved alle universiteter, mens andre er tjent med et SAK-samarbeid, det vil si samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Og så må vi se på de sterke fagmiljøene. NTNU har for eksempel et sterkt lingvistikkmiljø, som det ville vært direkte dumt å bygge ned, uansett om det hadde vært i tråd med SAK-prinsippene.

Tid for reformpause

Når denne prosessen er over, håper han på en periode med færre reformtiltak.

- Det har vært mange prosesser de senere årene: kvalitetsreformen, Nokut og administrativt drevne justeringsprosesser. Det kan være slitsomt å jobbe under slike stadige reformtiltak fordi man aldri får konsolidert seg. Det er vanskelig å se at dette fremmer kvalitet. Tiden kan være inne for å besinne seg og etablere en struktur som kan være stabil over en periode.

Jobbfabrikk

De to masterstudentene Per Ivan Grini og Rasmus Sandnes Haukeland prøver å studere som vanlig og ikke bli altfor preget av omorganiseringer og masterprogram i faresonen.

- Jeg er bekymret for tenkinga som ligger bak. Til sjuende og sist handler dette om hva universitetet skal være. Det kan ikke bare være en jobbfabrikk, sier Haukeland.

Grini er enig, og slår et slag for filosofiens betydning for samfunnet:

- Det er viktig å fremme verdier som selvrefleksjon og kritisk tenking, og dette kan faget bidra til, sier han.

Filsofenes rolle

- Ja, filosofi fungerer som et korrektiv. Det er et kurs mot dogmatikk. Verden endrer seg radikalt foran øynene på oss, Filosofene tar et skritt tilbake og setter ord på hva utviklinga betyr og om den er ønskelig. I for eksempel debatten om olje og etikk har vi mange refleksjoner å bidra med, sier Haukeland.

Fåtall vil bli nedlagt

Svein Gladsø, prodekan for utdanning ved Det humanistiske fakultet, understreker at den prosessen som nå pågår ikke er typisk for HF. Alle fakultetene har fått denne bestillinga fra rektor. For HFs del blir arbeidet mer krevende enn vanlig på grunn av den økonomiske situasjonen. Fakultetsledelsen har allerede initiert tiltak for å bedre rekruttering og gjennomstrømming.

- Når nå departement og rektor tar tak i småfagsproblematikken som en form for produktivitetsproblematikk, legger dette føringer på vår løpende behandling av fakultetets økonomiske situasjon og porteføljens rolle i dette som vi gjerne skulle vært uten, men som vi tar til etterretning, skriver han i en epost til UA .

Når vi spør Gladsø om denne gjennomgangen innebærer at mange av småfagene ved fakultetet vil bli lagt ned, svarer han kontant:

- Nei.

Vanlig med evaluering

Rektor ønsker at følgende kriterier skal legge til grunn når småfagene ved alle fakultetene vurderes kritisk: Ressursvurdering og kostnader, markeds- og rekrutteringsvurdering, strategisamsvar og samfunnsrelevans, nasjonale forpliktelser og eksterne samarbeidsavtaler og forskningskopling og tverrfaglighet.

- Nettopp på disse punktene ønsker vi så at instituttene leverer begrunnelser og refleksjoner. Selv om det spissede småfagsperspektivet nå gjør at dette arbeidet gjøres under et spesielt trykk, er det aller meste av dette vurderinger som tilhører de de årlige og periodiske evalueringene av programmene, skriver han i eposten til UA.

- NTNU må være noe mer enn bare en jobbfabrikk, advarer masterstudentene Rasmus S. Sandnes og Per Ivan Grini.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

- NTNU må være noe mer enn bare en jobbfabrikk, advarer masterstudentene Rasmus S. Sandnes og Per Ivan Grini. Foto: Solveig Mikkelsen

Hvor i all verden kommer tallet 20 fra?

Bjørn Myskja, professor
Professor Bjørn Myskja: Bekymret for tilfeldige kutt.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Professor Bjørn Myskja: Bekymret for tilfeldige kutt. Foto: Solveig Mikkelsen

HFs prodekan Svein Gladsø: Kritisk gjennomgang innebærer ikke at mange småfag blir lagt ned.

HFs prodekan Svein Gladsø: Kritisk gjennomgang innebærer ikke at mange småfag blir lagt ned.

Relaterte artikler

Små fag ved NTNU

Kunnskapsdepartementet har varslet en nasjonal gjennomgang av studieprogram. "Det er gode grunner til å se kritisk på de premissene som ligger til grunn for denne gjennomgangen", skriver Bjørn Myskja i dette innlegget.

Færre studieprogram:

Tøft å være utsatt

- Over tid er det ødeleggende for et fagmiljø å være truet av nedlegging, sier styremedlem Kristin Melum Eide. Hun er opptatt av at de vitenskapelig ansatte må tas vare på når NTNU i tida framover skal vurdere hvilke studieprogram som bør legges ned.

Rødt lys for småfagene

NTNU starter nå arbeidet med å rydde opp i antallet studieprogram. I første omgang er det program med 10 eller færre studenter som skal under lupen.

- Ta oss med på råd!

«Jeg ønsker at rektoratet gjennomfører en bred prosess i denne viktige saken der fagmiljøene får være med», skriver Tim Torvatn i denne kronikken, hvor han anfører gode grunner til at små studieprogram kan være verdt å beholde.

Høyere utdanning i søkelyset

Kritikere sier at høyere utdanning produserer feil og lite kunnskap som utnyttes dårlig. NTNU-professor Jørn Rattsø har fått i oppdrag å finne ut hvordan det står til.

Kan bli nye kutt ved HF

Det humanistiske fakultet går fortsatt med underskudd. Fire utlyste stillinger er trukket tilbake og ledelsen varsler en kritisk gjennomgang av fagtilbudet.

- Norge trenger tysk

Tyskland er Europas kanskje viktigste nasjon. Samtidig er tysk et av de mange masterprogrammene ved HF med under 10 masterstudenter. Anette H. Storeide og Ingvild Folkvord trekker konklusjonen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTL vil hindre at det blir noe av foretaksmodellen

- Vi sier klart nei til å gå fra forskning til faktura og vil ikke flytte makta fra politikere til styrene, sier Kjersti Barsok i NTL.

Gir gratis allergitest til studenter

At eksamensperioden og pollensesongen kommer samtidig, skaper hvert år problemer for allergiske studenter. I år får mange tilbud om gratis allergitest ved sitt campus.

Tøft i åpne landskap:

Fortvilte NTNU-ansatte i Brennpunkt-dokumentar

-  Vi har møtt mange fortvilte ansatte, sier programskaper Synnøve Bakke som står bak onsdagens Brennpunkt om kontor på NRK 1.

Kina-besøket:

- Ja, Kina er et totalitært samfunn

Shanghai: - Sensur av våre forskere er en absolutt grense, sier Gunnar Bovim. NTNUs rektor har bestemt seg for hvor grensa går for hva han tåler av innblanding fra kinesisk side før han trekker NTNU ut av landet.