Sjekker effektiviteten i høyere utdanning

Kritikere sier at høyere utdanning produserer feil og lite kunnskap som utnyttes dårlig. NTNU-professor Jørn Rattsø har fått i oppdrag å finne ut hvordan det står til.

Dagens finansiering av høyere utdanning belønner dem som utdanner flest studenter. Nå skal Rattsø, som leder den nye Produktivitetskommisjonen, vurdere om dette går på bekostning av kvaliteten.

Personlig tror ikke Rattsø at situasjonen er så dramatisk som kritikerne ovenfor vil ha det til. Men:

- Det er allmenn bekymring for de sterke insentivene til kvantitet i høyere utdanning, og for at kvaliteten i det fragmenterte utdanningssystemet ikke er god nok, sier han til UA.

Fordelingen av oppgaver

Rattsø bekrefter dermed at høyere utdanning også blir et tema for kommisjonen:

- Ja, høyere utdanning er sentral i kunnskapsproduksjonen. Vår kunnskapskapital er avgjørende for vår fremtidige produktivitetsvekst, skriver han i en epost.

- Hva er det ved dagens finansieringssystem det kan bli aktuelt å endre på?

- Som nevnt har dagens system sterke insentiver til kvantitet. Det må vurderes om dette går på bekostning av kvaliteten. Det er også av interesse å se om institusjonsstrukturen i høyere utdanning er effektiv, det vil si antall institusjoner og oppgavefordelingen mellom dem.

Annen kompetanse?

Finansminister Siv Jensen sier at Regjeringen har latt seg inspirere av den danske produktivitetskommisjonen. Denne har vært ledet av økonomiprofessor Peter Birch Sørensen, som nå sitter som medlem i den norske varianten. Flere av forslagene fra den danske kommisjonen har satt sinnene i kok i hjemlandet.

- Danskene har gjort interessante analyser av høyere utdanning og har funnet at høyere utdanning ikke produserer den kompetansen landet trenger for å bedre produktivitetsutviklingen. Det er selvsagt for tidlig å si noe om hvordan vi vil vurdere det norske systemet, men dette er noe vi vil gå inn på, sier Jørn Rattsø.

Svikt i markedet

Da kommisjonsleder Sørensen ble intervjuet i den danske Universitetsavisen i februar, slo han fast at humanistene har hatt vesentlig høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet av akademikerne.

"Vi kan bestemt ikke unnvære humanistene; det er bare et spørsmål om hvor mange vi skal utdanne", sa han .

UA spør Rattsø hva han mener om dette:

- Det er i hvert fall sikkert at vi også trenger humanister, men det er interessant å vurdere sammensetningen av kompetansen også i Norge. Er den et resultat av gode valg gjort av studenter og utdanningsinstitusjoner, eller kan det være svikt i markedet for høyere utdanning? Danskene har blant annet lagt vekt på at studentene må få bedre informasjon om jobb- og inntektsmuligheter ved ulike utdanningsvalg, skriver Rattsø i sitt svar.

Hvordan ta riktige valg

- Vil dere vurdere om det bør bli mer styring av høyere utdanning, for å sikre at man utdanner studenter med den kompetansen samfunnet trenger?

- Sterk styring ovenfra av utdanningsvalg og utdanningskapasitet er det neppe noen som har tro på. Det er for tidlig å gi noen råd, men vi må vurdere hvordan det sikres at studenter og utdanningsinstitusjoner gjør gode valg.

- NTNU har varslet en reduksjon i antallet studieprogram, og «at det blinker et rødt lys for studietilbudene med 10 eller færre studenter.» Vil kommisjonen mene noe om universitetenes tilbud av studieprogram?

- Dette bør fortsatt være utdanningsinstitusjonenes ansvar, men det vil være interessant å se på hvilke insentiver utdanningsinstitusjonene står overfor når de gjør sine valg.

LES OGSÅ: Rødt lys for småfagene

Arbeidslivets behov

Den danske kommisjonen anbefaler at bevilgningene styres ut fra hvordan det går med studentene på arbeidsmarkedet. Anbefalingene fra kommisjonen har ført til at åtte danske universiteter nå lover å utarbeide statistikk over jobbmulighetene for de enkelte utdanningene. Disse tallene skal stilles til rådighet for studiesøkere og andre interesserte.

Jørn Rattsø mener dette kan være interessant for Norge også:

- Det må selvfølgelig alltid være en balanse mellom utdanningssystemets kapasitet og arbeidslivets behov for de mange typer kompetanse. Det kan være verdt å se på hvordan denne mekanismen fungerer nå. Og uansett vil god informasjon til studentene om jobb- og inntektsmuligheter ved slike utdanningsvalg være en fordel.

Den første rapporten fra Produktivitetskommisjonen er ventet om ett år.

- Kommisjonen vil, i samsvar med sitt mandat, legge vekt på åpen kommunikasjon med aktører og organisasjoner på ulike felter. Det vil selvsagt også gjelde utdanningssektoren, understreker Jørn Rattsø.

Fingransker også høyere utdanning. - Poenget er å få mer igjen for pengene vi setter inn på ulike områder, sier Jørn Rattsø.
(Foto: Istockphoto)

Fingransker også høyere utdanning. - Poenget er å få mer igjen for pengene vi setter inn på ulike områder, sier Jørn Rattsø. Foto: Istockphoto

...det vil være interessant å se på hvilke insentiver utdanningsinstitusjonene står overfor når de gjør sine valg.

Professor Jørn Rattsø
Professor Jørn Rattsø: Leder av Produktivitetskommisjonen.
(Foto: NTNU)

Professor Jørn Rattsø: Leder av Produktivitetskommisjonen. Foto: NTNU

Relaterte artikler

Omfavner basisfagene

- Næringslivet er opptatt av resultater og kan være kortsiktig i sine strategiske valg. Derfor er det viktig at NTNU påvirker næringslivet til å se betydningen av basisfagene, sier Kværner-direktør Nina Udnes Tronstad.

Rødt lys for småfagene

NTNU starter nå arbeidet med å rydde opp i antallet studieprogram. I første omgang er det program med 10 eller færre studenter som skal under lupen.

Frykter filosofi-kutt

Mastertilbudet i filosofi er et av mange småfag som nå får et kritisk søkelys rettet mot seg. Studentene forsvarer faget.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTL vil hindre at det blir noe av foretaksmodellen

- Vi sier klart nei til å gå fra forskning til faktura og vil ikke flytte makta fra politikere til styrene, sier Kjersti Barsok i NTL.

Gir gratis allergitest til studenter

At eksamensperioden og pollensesongen kommer samtidig, skaper hvert år problemer for allergiske studenter. I år får mange tilbud om gratis allergitest ved sitt campus.

Tøft i åpne landskap:

Fortvilte NTNU-ansatte i Brennpunkt-dokumentar

-  Vi har møtt mange fortvilte ansatte, sier programskaper Synnøve Bakke som står bak onsdagens Brennpunkt om kontor på NRK 1.

Kina-besøket:

- Ja, Kina er et totalitært samfunn

Shanghai: - Sensur av våre forskere er en absolutt grense, sier Gunnar Bovim. NTNUs rektor har bestemt seg for hvor grensa går for hva han tåler av innblanding fra kinesisk side før han trekker NTNU ut av landet.