Krisestemning i København

Utenfor kontoret til universitetsdirektør Jørgen Honoré ved Københavns universitet (KU) på Vor Frue Plads trommer Københavnstudentene sammen til demonstrasjon med gule bannere på dekorerte lastebilder. Senere skal de samle seg med videregående elever og andre studenter.

Ut på ettermiddagen marsjerer anslagsvis 25 000 mot Christiansborg og Folketinget i protest mot regjeringens utdanningspolitikk.

”Fyringer” og sluttpakker

- Akkurat nå mangler Københavns universitet 200 millioner kroner å drive for i 2011, sier Honoré.

Danmarks største universitet har hatt et tøft år. To av de åtte fakultetene har tidligere i år allerede vært gjennom smertefulle ”fyringer”, eller oppsigelser. Så langt har fakultetene kunnet friste med beskjedne sluttpakker. Meldingene fra universitetsledelsen har vært klare: Få orden på egen økonomi, dimensjoner virksomheten etter inntektene. En vesentlig del av inntektene er prestasjonsbaserte. Naturvitenskap har blant andre slitt med å tiltrekke seg nok studenter.

Slik forslaget til det danske statsbudsjettet ser ut i dag, må KU i verste fall sparke 200 ansatte i løpet av den nærmeste tida. Allerede innen dette årets utgang må Honoré kunne vise til at han har spart 120 millioner kroner på administrasjon og drift på universitetet.

Samtidig henstilles danske universiteter om å ta opp flere studenter. Også i Danmark er det yngrebølge, Økt arbeidsledighet blant unge fører til at flere søker seg til universitetene. KU har aldri tatt opp så mange studenter som i år. Av 16 000 søkere til høstens opptak slapp 6500 nye inn portene til Københavns fire campuser.

Krisepakke krymper universitetene

Ikke før var vinterens fyringer overstått, så inngikk den danske regjeringen i vår politisk forlik i Folketinget om en gjenopprettingsplan for krympende dansk økonomi.

Som en del av innsparingene i offentlig sektor, skal universitetene innen utgangen av 2012 spare inn milliardbeløp.

- Dette betyr at dere har halvannet år på dere å finne ut hvor dere skal kutte, sa vitenskapsministeren fra det konservative partiet, Charlotte Sahl-Madsen i et debattmøte i København i mai. Ansvarlig minister mener universitetene ”maler fanden på veggen”.

400-700 stillinger i fare

Da gikk rektor Ralf Hemmingsen ved KU til det skritt å sende brev til sine over 8000 ansatte med en redegjørelse av alvoret i situasjonen.

” Kære medarbejdere og studerende. Regeringen og Dansk Folkeparti indgik i går en aftale ”om genopretning af dansk økonomi”. Hvis den gennemføres, får den så markant betydning for Københavns Universitets økonomi, at jeg allerede nu synes, det er relevant at orientere alle om perspektiverne.”

Gjenopprettingsavtalen vil innebære et kutt for de åtte universitetene på til sammen 428 millioner danske kroner for 2012, og med 2013 som et forventet versteår. På dette tidspunktet vil universitetenes omsetning være redusert med bortimot 10 prosent i forhold til dagens nivå, ifølge rektorbrevet.

Som i Norge er offentlig forskningsinnsats festet på en prosent av BNP. Problemet er at beregnet BNP blir fallende i løpet av de kommende årene.

Rektor Hemmingsen beregner at KUs andel av dette fram mot 2013 er mellom 200 og 300 millioner kroner, eller at mellom 400 og 700 stillinger vil forsvinne de nærmeste årene.

Andre scenarioer er å kutte hver fjerde ph.d, eller å legge ned hele utdannelser som ikke trekker nok studenter.

- Dagens usikkerhet kan bli umulig å leve med for ph.d-opptaket, kommenterer Jørgen Honoré. - KU kan i nåværende situasjon ikke garantere for å ha penger til doktorander som starter et fireårs løp i år.

Statsbudsjett ingen trøst

Forslaget til statsbudsjett for 2011 ble lagt fram av regjeringen i slutten av august. Det ble en bekreftelse på at danske universiteter kommer til å slite i årene fremover.

Mindretallsregjeringen – bestående av Venstre og de Konservative – presenterte et opplegg som gav 77 millioner økning til Københavns Universitet, og 342 millioner mer til universitetene under ett.

- Dette er langt fra nok, ifølge Honore.

Det danske statsbudsjettet (Finansloven) er fremdeles til behandling i Folketinget. Som følge av den vedtatte gjenopprettingsplanen kan ikke KU regne med særlig større basisbevilgning.

Håper på globaliseringspenger

- Det er Globaliseringsmidlene vi sitter og venter på. Ender vi opp med null kroner her, er det så dramatisk er vi er nødt til å avskjedige medarbeidere i tiden framover. Da snakker vi om opp til 200 ansatte som må slutte, sier Honoré.

Håpet om å unngå budsjettkutt og oppsigelser, er knyttet til fordelingen av en avsatt pott til blant annet forskning og utvikling – de såkalte globaliseringsmidlene.

Universitetene sloss imidlertid med andre gode investeringsformål. Globaliseringspuljen inneholder 1,4 milliarder og er gjenstand for egne forhandlinger i Folketinget i løpet av november.

Skulle det gå fra ille til verst, kommer de virkelig store nedbemanningene de neste to årene, siden det da er slutt på globaliseringsmidlene avsatt til Vitenskapsministeriet.

- Helt avhengig av denne potten

Jens Oddershede er rektor ved Aarhus universitet og leder av rektorforumet ved danske universiteter. Han er ikke i tvil om hva som er i vente om ikke forskning og høyere utdanning blir den prefererte mottakerne av forskningspotten.

- Det har foreløpig ikke kommet nye signaler om fordelingen. Universitetene er helt avhengig av å få minst halvparten av årets pott. Hvis ikke kan vi se fram til en lang rekke år med fallende forskningsbudsjetter. Får vi ingen globaliseringsmidler i 2011, blir det med stor sannsynlighet oppsigelser, sier Oddershede.

- Jeg er optimist, hva skal jeg ellers være? Jeg vet det er en god investering for samfunnet i det langt løp å investere i forskning og utvikling. Det er viktig for Danmark. Det tror jeg også politikerne innser. Det er de dyktige menneskene som kommer ut av universitetene landet skal leve av i framtiden, mener Jørgen Honoré ved Københavns Universitet.

Administrasjon må rasjonaliseres

Globaliseringsmidlene kan gi KU de 200 millionene det trenger i første omgang, men nedskjæringer i offentlig sektor er en del av et større bilde i dansk politikk. Den konservative regjeringen har også pålagt departementsområdene faste, prosentvise innsparinger årlig, i et forsøk på å effektivisere offentlig sektor. Det er ingen land i verden som bruker en større andel av BNP i offentlig sektor enn Danmark, ifølge ferske tall fra finansministeriet gjengitt i Berlingske Tidende.