Blodslit og nakenhet

- Fortere! hyler vakter satt til å passe på førsteklassingene som nylig skulle gjennom Smørekoppens opptaksprøver på Gløshaugen. Høsten er høysesong for linjeforeningenes opptaksprøver, som preger byen med mer eller mindre fysisk krevende prøvelser.

Illeluktende dåp

Fra klokken ni om morgenen til fem om ettermiddagen blir førsteklassingene hundset av kappekledde bødler og faddere i blå t-skjorter. Ikke langt unna er Smørekoppens styre, som med sjampagne og pene klær bifaller blodslitet.

- Jeg tror jeg har fått brist i ankelen, den er kjempehoven, sier én, etter flere timer med svette og sår kropp.

Først en og en halv times løping og synging rundt gressmatta bak hovedbygget, så åling fra den ene enden av stripa til den andre. Deretter poster rundt omkring i byen, armhevinger og knegang rundt og rundt foran hovedbygget. Til slutt en dåp i to badekar med illeluktende smørje i Dødens dal.

Ute av takt

- Jeg regner med at disse ritualene graver sin egen død, om de ikke tilpasser seg tiden, sier Martin Tomassen, førsteamanuensis ved sosialantropologisk institutt ved NTNU. Opptaksprøvene ved Gløshaugen beskrives som sjarmerende, men ute av takt. Med stadig flere jenter og flerkulturelle blant studentene må prøvene endres om de ikke skal sitte igjen kun med de hvite, mannlige og etnisk norske.

- Avkledning er ikke like godt egnet lenger, sier Tomassen, som like fullt har sans for ritualenes måte å binde folk sammen på.

- Ikke ille

- Vi er ikke ille, sier ”phormand” André Wærness-Vold, som ikke er så ivrig etter å komme i avisen. Fra ni til ett har han et sjampagneglass i hånden, kledd i dress og frakk og bedyrer at han har vært gjennom akkurat det samme selv. Etter to år i styret kan han nå betrakte det hele fra øverst i hierarkiet. Dette er et rituale som de fleste på maskin, nå Produktutvikling og produksjon, har vært igjennom siden 1929.

- Nesten alle ved Gløshaugen har vært gjennom slike opptak – det er del av tradisjonen ved NTNU, sier Wærness-Vold, som løfter frem det positive ved opptak i linjeforeningen: Spillkvelder, kurs, mekkeverksted og fester, mer enn 20 komiteer og faddere som tar seg av nykommerne.

Åtte timers blodslit

Begrepet ”Overgangsrituale” stammer fra Arnold van Genneps bok Les Rites de Passage (1909). Her beskrives riter som ”vasker bort” en tidligere status og gjør oss klar til å ”gjenfødes” på ny. Slik sett er Smørekoppens opptaksprøver etter boken: Man avkles egen identitet, trer inn i et skapt kaos av ulike prøvelser og grenseoverskridelser og trer ut som Student. Symbolikken er tung: Her er munker med ljå, en svartmalt bøddel, dåp og nattverd.

- Etter åtte timer med hundsing tar du bort folks evne til å formulere en tydelig identitet, de er slitne, de går i oppløsning, sier sosialantropolog Tomassen.

Men folk tåler såpass, så lenge seremonimestrene holder seg innenfor visse grenser. Og så lenge alt er frivillig. Men hvorfor vil førsteklassingene gjennomføre?

- Det handler om konformitet. De fleste gjør som de andre rundt dem. Fornuften stikker

ikke så dypt som man vil, sier Øyvind Ekrem, førsteamanuensis i psykologi og sosialantropologi ved NTNU.

Bakbundet med ducktape

Noen får sprayet grønne kryss på ryggen, andre røde. Dette for å markere hvem som har familie som har gått på linjen fra før, hvem som har gjort noe pinlig eller ikke vært ”flinke” i fadderperioden. I løpet av opptaksprøvene skal alle jekkes ned til samme nivå.

- Han har sneket seg unna opptaket to år på rad. Nå kunne han ikke lure seg unna, sier en forbipasserende på Stripa. På gulvet ligger to gutter med røde kryss på ryggen, tepet sammen. Både armer, bein og munn er teipet med ducktape. En mutter skal skubbes fra den ene enden til den andre, med nesa. Kontinuerlig blir folk dratt flere meter tilbake, og gulvet er merket av svette.

- At folk er i stand til å utøve grusomhet overrasker meg ikke. Men når situasjonsdefinisjonen bryter sammen, vil folk falle tilbake på sine vanlige roller, mener psykolog Ekrem.

Fett og råtten frukt

– Dette er mer fysisk enn ekkelt. Ikke et ondt ord om de andre linjene, men vi satser på team-building, sier phormand Wærness-Vold, som forsikrer at alle passes på:

- Vi har hatt kontakt med Røde kors og det er astmaspray på alle postene.

Etter endt løp ser førsteklassingene medtatte ut – med fett og fruktrester på klær og kropp, men med opptaket sikret. Dermed er det klart for immatrikuleringsball og fester utover høsten.

- Kald og sliten, sier en barbeint og våt novise om tilstanden etter åtte timer med prøvelser. - Nå vil jeg bare hjem.