Advarer mot å kreve opphold i utlandet

- Det lå nok noen mannstanker i papirene som handlingsplanen bygger på, sier Liv Berit Augestad, leder i Forskerforbundet ved NTNU.

- Vi må ikke straffe dem som ikke får til å bo i utlandet, sier hun.

Ikke tvangstrøye

I den internasjonale handlingsplanen står det at internasjonal mobilitet for studenter og forskere er en hovedprioritet i NTNUs internasjonale samarbeid. Planer for internasjonalisering skal være et kriterium ved vurdering av søknad om forskertermin.

Augestad poengterer at hun er for internasjonalisering og at det er viktig å ha et utenlandsopphold, men er redd dette blir ei tvangstrøye ikke alle passer inn i.

- Dette er også kvinnepolitikk. Fortsatt er det bare 19 prosent av professorene ved NTNU som er kvinner. Det er ikke lenger bare mannlige forskere med husmødre som drar utenlands. Ofte er begge ektefellene i full jobb, og nå skal de plutselig leve på ei inntekt. Det kreves også at ektefellen får fri fra egen jobb.

Ting tar tid

Liv Berit Augestad, som også er professor i bevegelsesvitenskap, har hatt forskertermin i USA tre ganger. Hun forteller at det ikke bare er lett å komme til et nytt land.

- Når man først skal reise utenlands, så er det mye å tenke på. Vaksinering, visum, skoletesting. Hvilken skole skal barna gå på? Vi trenger ny bil, førerkort, ny bank-konto og skal finne bolig. Det er ikke lette å skaffe seg informasjon om alt dette. Det tok meg mer enn en måned første gangen å komme i orden og være klar til å forske.

- Ta for eksempel skilte forskere. De har kanskje ikke anledning til å dra utenlands fordi den andre forelderen har barna annehver uke. Det må ikke bli slik at de straffes ved ikke å få forskertermin.

- Og hva hvis barn eller ektefelle er ulykkelige og mistrives i det nye landet? Da er det ikke lett å konsentrere seg om forskninga. Vi må ikke glemme dem det ikke er lett for.

Forsket hjemme

På nabokontoret til Liv Berit Augestad treffer vi førsteamanuensis Paul Jarle Mork ved institutt for bevegelsesvitenskap. Han var ferdig med sin forskertermin nå i vår og valgte å være i Trondheim dette året. Han brukte tida til å samle inn og analysere data, og å skrive artikler. Han satt mye hjemme og skrev, men brukte også kontoret på Idrettssenteret.

- For meg handlet det om å få tid til å skrive og analysere data. Hverdagen er oppstykket med undervisning og møter. For å skrive trenger vi sammenhengende tid. Det var greit å være her hvor jeg hadde alt bakgrunnsmaterialet, sier Mork.

- Føler du deg ikke snytt – her kunne du hatt et eksotisk år utenlands?

- Nei, på ingen måte, ler han. – Dette handler jo om hva man vil med forskerterminen. For meg var dette året veldig produktivt, så jeg angrer ikke.

Viktig med samarbeid

Til tross for at Paul Jarle Mork hovedsakelig var hjemme denne perioden, oppholdt han seg i København en måned før jul og en måned etter jul. Han samarbeidet med universitetet i Odense og Nasjonalt forskningssenter for arbeidsmiljø i København. Året brukte han til å forske på risikofaktorer for muskel- og skjelettplager, og betydninga av fysisk aktivitet.

- Av og til er det nødvendig å møte kolleger og tilbringe tid sammen. Oppholdene i København var svært nyttige og nødvendige for å få diskutert ulike problemer og synspunkter.

Paul Jarle Mork understreker at han er positiv til at vitenskapelig ansatte bør ha et faglig utenlandsopphold, og ser ikke bort fra at han vil bo i utlandet neste gang han får forskertermin.

Ønsker fleksibilitet

- Forskerforbundet frykter at kun forskere som drar utenlands, vil få innvilget forskertermin framover. Hvordan ser du på det?

- Man må ikke pålegges å dra utenlands for å få en effektiv forskertermin. Dette må tilpasses hver enkelt. Hvis det blir sånn, høres det ikke bra ut. Da må man legge veldig til rette, slik at det er mulig å ta med ektefelle og barn.

Liv Berit Augestad i Forskerforbundet mener det må følge med en pakke, som gjør det mulig økonomisk å bo i utlandet. Hun sier det er ulik praksis mellom fakultetene ved NTNU – noen har lite eller ingen tilleggsstøtte.

- Ofte er det tid til forskning vi trenger og for flere kan det være en god løsning å være hjemme i Trondheim.

- Har Forskerforbundet tatt disse innvendingene opp med NTNU-ledelsen?

- Vi meldte dette inn for sentralt samarbeidsutvalg med ledelsen til stede. Den noterte seg innvendingene. Og dette vil vi følge opp videre. Fleksibilitet er viktig, sier Augestad.