Den britiske legen og vitenskapsjournalisten Ben Goldacre er viden kjent for sin spalte Bad Science i avisa The Guardian. Goldacre er også forfatteren bak boka med samme navn. Han ble invitert til Trondheim i regi av Kunnskapsbyen og Vitenskapsåret 2011, og holdt et foredrag i Olavshallen tirsdags kveld.
Da UA fikk et intervju med ham før arrangementet, tok intervjuet umiddelbart en annen retning enn forutsatt, og vi besluttet raskt å skrote de øvrige spørsmålene på blokka.
- Ben Goldacre: Man har journalister som ikke skjønner statistikk; forskere som tar snarveier; pengefolk som forsøker å kjøpe forskningsresultater og politikere som forsøker å sensurere dem. Hvor finner du den største trusselen mot god vitenskap?
- Vel, du finner dem blant alle de du nevner. Disse aktørene skader god forskning på ulikt vis. Men om man skal definere spørsmålet til hvem som dreper flest mennesker, må man gå til kjernen av strukturen som produserer evidensbasert forskning. Da snakker vi om etikkomiteene, som hindrer oss i å utføre sikre tester av medikamenter og utbredte behandlingsformer.
Forsinkelse tok liv
Goldacre eksemplifiserer dette med praksisen med å behandle hodeskader med steroider.
- Steroider reduserer hevelser, og teorien var at da ville det være bra også for hevelser i hodet. Derfor fikk alle pasienter som kom inn akutt behandling med steroider. Da var det at en kollega av meg ønsket å finne ut om det virkelig stemte. ‘Vi vet jo faktisk ikke om det virker, sa han ved en anledning. Men ingen ville gi ham lov, fordi pasientene jo er bevisstløse når de kommer inn. Hvilket jo er sprøtt – det må jo innebære at pasienter som er for syke til å gi overlagt samtykke ikke kan få sin behandling vitenskapelig testet, sier Goldacre.
Det tok fem år før man fikk de nødvendige tillatelsene. Denne forsinkelsen tok liv, fastslår den engelske medisineren og spaltisten.
- Da resultatene endelig kom, viste det seg at behandlingen med steroider faktisk var verre enn ingen behandling i det hele tatt. I mellomtida drepte vi pasienter. Ikke hver eneste en, naturligvis, da ville det blitt oppdaget raskt. Men over tid døde flere pasienter enn hva som ellers ville skjedd. Altså døde tusenvis, kanskje titusenvis, av mennesker fordi man ikke fikk lov til å teste behandlingsformen raskt, fastslår Goldacre.
- Overformynderi
Denne historien kan generaliseres til et høyere nivå til å gjelde all medisinsk forskning, mener han.
- Hvorfor er det slik?
- Jeg tror det handler om misforstått paternalisme. Legers overformynderi. Det historiske bakteppet utgjøres dels av nazistenes forferdelige medisinske eksperimenter, dels av en del mindre, uetiske studier på femti- og sekstitallet. Dette har ført til at etisk regulering er blitt en industri, hvor medisinsk forskning er blitt overregulert. Vi har fått en barriere mot effektiv forskning, mener Goldacre.
Det er nødvendig at de instansene som skaper disse barrierene blir stilt til ansvar for konsekvensene av sine handlinger.
Forbløffende hvor lite man vet
- Det er forbløffende hvor lite man vet om effekten av denne omfattende etikkreguleringen, og om hvordan etikkomiteene faktisk arbeider.
Han viser til et annet eksempel, hvor leger anvender ulike produktvarianter av statiner, som anvendes til å få ned kolesterolnivået i blodet, og hvor legen ikke vet om det ene har bedre effekt enn det andre, og foreskriver to ulike typer tilfeldig.
- La oss si at fastlegen, i stedet for å velge tilfeldig mellom dem, gjør fordelingen systematisk, og gjør en vitenskapelig registrering av effekten av de to variantene, for å finne om det ene virker bedre enn det andre: Straks dette skjer i form av et formelt forsøk, kreves det at hver enkelt pasient leser igjennom og godkjenner et skjema som tar 20 minutter å lese. Dette utgjør i seg selv en svær barriere for leger som ikke er fornøyd med å skrive ut resepter tilfeldig på ulike medikamenter, men som ønsker å teste effekten av dem, sier Goldacre.
Mangler evidens
I den ellers evidensdrevne medisinske forskningen finner man etter hans oppfatning et lite hjørne som utgjøres av ikke-evidensdrevet etikkregulering. Denne bygger barrierer for effektiv drift av den vitenskapelige medisinske forskningen, mener han.
- Igjen: Vi vet svært lite av effekten av denne etiske reguleringen. Hva er det som tilsier at et det er bedre for en deltaker i en studie å lese gjennom og godkjenne et femsiders, detaljert skjema, enn en halvsides versjon? Ingen har noen gang stilt krav til disse etikkomiteene at de må vise effekten av sine reguleringer.
Veien til helvete
- Så veien til helvete er brolagt med gode intensjoner?
- Nettopp. Det er som monsteret som sitter ved siden av deg i sofaen og som har sittet der så lenge at du ikke lenger legger merke til det. Innen medisinen er dert mulig å drepe en hel haug pasienter, selv med de beste intensjoner. Det er en observasjon som er egnet til å gi deg frysninger, sier Goldacre, og belegger påstanden med enda et eksempel:
- På slutten av syttitallet tok man i bruk et nytt medikament mot arytmier, hvor hjertet ikke slår riktig. Siden medikamentet hadde god effekt, kom noen på tanken å gi det også til pasienter som ble rammet av hjerteslag. Først etter lang tid tok noen bryet med å teste effekten. Det viste seg at pasienter døde som følge av behandlingen. I en situasjon hvor ingen tok bryderiet med testing, siden testing var dyrt og vanskelig, døde over tid 150 000 mennesker, aldeles unødvendig. Selv om intensjonene var de beste, sier Ben Goldacre.
