Paga-kritikk:

Kraftsalve mot Paga

- Det virker som Paga er beregnet på administrasjonen og ikke for oss som bruker det av og til. For oss er det ingen forbedringer. Kraftsalva kommer fra professor Tore Syversen som er mektig lei av et lønns- og personalsystem han synes er tungvint og tidkrevende.

Publisert Sist oppdatert

“Verden går fremover, den har ikke noe annet sted å gå”, sa Flettfrid Andresen en gang hun var i det filosofiske hjørnet. Og kanskje er det slik de fleste NTNU-ansatte også tenker – når nye skjema dukker opp, reiseregninga ser annerledes ut enn forrige gang og lønnsslippen ikke lenger dukker opp i posthylla eller på e-post? Endringene kommer fordi alt skal bli enklere. Verden går framover.

- Nei, sånn er det ikke, ifølge Tore Syversen, professor ved Institutt for nevromedisin:

- Ingen av endringene har blitt enklere for oss ansatte. Vi er i flertall og vi koster mest. Og dessuten er vi et vesentlig grunnlag for at institusjonen eksisterer. Alt bør legges til rette for oss, slik at vi kan bruke tid på det vi egentlig er ansatt for å gjøre.

- Tåpelig!

Dråpa som fikk begeret til å renne over, var opplysningene om at et nytt skjema for reiseregning gjorde det vanskeligere å føre inn prosjektnummer. Det holder ikke å skrive inn nummeret i rubrikken for prosjekt, først må man klikke på “overstyr kontering” midt i bildet, og da blir det lov å legge inn nummeret.

“Er det ingen grense for tåpeligheter vi skal utsettes for?” spurte Syversen da han tok kontakt med UA. Han er oppgitt over både systemleverandør Bluegarden og over NTNU, som har inngått kontrakt om å bruke lønns- og personalsystemet Paga.

- Mange endringer rundt det personaladministrative skjer på administrasjonens premisser og ikke på sluttbruker. Begge parter må bli involvert i en slik prosess for at ordningene skal fungere, og vi er ikke blitt spurt, sier Syversen.

Kundene gjør jobben

Systemleverandør Bluegarden forteller på hjemmesida at de “effektiviserer bedrifter ved å tilby tjenester, systemløsninger og rådgivning innen lønn og personal”. Effektivt for hvem, spør Syversen:

- Fordelen med systemet skal være at kundene legger inn opplysningene selv. Men dette er en effektiviseringsgevinst hos administrasjonen, som går på bekostning av oss fagpersoner, sier Syversen, og legger til:

- Vår tid er jo heller ikke gratis?

Tore Syversen mener at det ikke bare er registrering av reiser som er tungvint. Også ferieregistrering og tilgang på lønnsslipper har blitt vanskeligere.

- Hvis jeg for eksempel har vært på reise og skal finne kostbeløpet. Da må jeg lete meg gjennom alle land før jeg finner det landet jeg skal ha. Det burde holde å trykke på forbokstaven til landet og så kommer det opp. Og for oss som har registrert mange reiser, er det vanskelig å se hva som er gjort opp og hva som ikke er gjort opp.

Tore Syversen mener NTNU tidligere hadde et greit reiseregningssystem, og at han har vært borti enklere system som er langt bedre enn Paga.

Han kritiserer også at de ansatte ikke lenger får lønnsslipp på e-post. Da han spurte hvorfor, fikk han til svar at de ikke kan sende ut e-post med personnummer.

- Da spurte jeg om de ikke kan sende ut lønnsslippene uten personnummer, men fikk ikke noe svar på dette, forteller han.

- Det som forundrer meg er at brukergrensesnittet er helt foreldet. Det er ikke mulig å forstå for oss som ikke har daglig omgang med systemet.

Taler for døve ører

Er Tore Syversen en enslig svale med skjemavegring og angst for alt som er nytt? Så absolutt ikke, mener han selv:

- Mange er oppgitte over dette systemet, men de gidder ikke å engasjere seg for de blir ikke hørt likevel, sier han.

Og avleverer følgende lille hjertesukk:

- Hvis vi ser på hele greia: jeg lurer på hva de driver med - både leverandør og de som har kjøpt systemet?