NTNU har to av de ti beste

Førsteamanuensis Terje Lohndal er nytilsatt i engelsk språk ved Institutt for moderne fremmedspråk ved NTNU. Da vi spør han hvordan det er å havne på ei slik ti på topp-liste, akter han ikke å framheve seg sjøl:

- Det er en stor ære, veldig overraskende og flott for humaniora. At to på lista har språkvitenskapelig bakgrunn er veldig fint. Jeg er glad for at dette miljøet er representert, sier han.

Mozart

Terje Lohndal er yngst blant de ti unge forskerne, men i en alder av 26 år har han rukket over mye. I 2010 fortalte Aftenposten at språkforskeren «måtte flykte fra Blindern». Han hadde allerede passert professorene faglig og utlandet fristet. Lohndal havnet på University of Maryland, som har et anerkjent språkvitenskapelig miljø.

Språkforsker Terje Faarlund kaller 26-åringen for «lingvistikkens Mozart» og han blir regnet for å være en av verdens dyktigste språkvitenskapelige forskere.

Språkets matematikk

- Hva er det som fascinerer deg med språk?

- Språket sier noe om hva det vil si å være menneske. Dessuten appellerer det veldig til meg å studere konstruksjoner og mønstre, og å få innsikt i det systemet som språk er.

Lohndal forteller at han i begynnelsen orienterte seg mot matematikk og fysikk, men da han oppdaget språkvitenskapen var valget lett.

Banebrytende

I juryens begrunnelse for at Terje Lohndal er kåret til en av de ti beste unge forskerne, heter det:

«I doktoravhandlinga som omhandler verbalsyntaks, kombinerer Lohndal matematisk logikk med Noam Chomskys teori om menneskelig språk som en mental evne» Juryen slår fast at dette er banebrytende arbeid.

Verbenes betydning

Terje Lohndals doktoravhandling heter «Without Specifiers: Phrase Structure and Events.” Til Morgenbladet sier Lohndal at det er vanskelig å forklare deler av avhandlinga fordi det er som å beskrive avansert matematikk.

Han sier også til avisa:

- Det rådende synet har vært at alle verb spesifiserer om setningen trenger subjekt eller objekt. Ta verbet «å kjøpe» - det krever at det er en som kjøper og noe som blir kjøpt, som i «Jens kjøper bøker». Men med andre verb, som «å komme» er det helt annerledes. Du kan ikke si «Jens kom Marie», det blir jo bare tull.

Det Lohndal har prøvd å vise, er at grammatikken ikke trenger å ta hensyn til at ulike verb skaper ulike begrensninger for hvilke typer setninger det er mulig å lage med dem. På bakgrunn av denne tilnærminga har han skapt en mer minimalistisk teori om språk.

Hardt arbeid

- Hva må man ha i seg for å bli en slik talentfull og ung forsker?

- Det må være viljen til å forsake en god del, for eksempel et sosialt liv, særlig i begynnelsen. Da tar arbeidet all tid, forteller Terje Lohndal til UA.

- Dessuten må man være i stand til å stille spørsmål på en ny måte. De som blir forskere er jo ofte dem som ikke er fornøyd med svarene. De ser på etablerte sannheter som et uløst problem. Og uten å være del av et aktivt og stimulerende miljø, er det vanskelig å operere på et høyt nivå.

Ingen akademisk bakgrunn

Det lå ikke i kortene at Terje Lohndal skulle stråle på forskningshimmelen i ung alder. Han er den første i slekta med universitetsutdannelse. Under oppveksten var far mekaniker og mor jobbet i butikk.

- Jeg hadde en veldig skoleinteresse i starten, og det at jeg er lite praktisk anlagt var nok også en motivasjon. Foreldrene mine stimulerte skoleinteressen og var interessert i det jeg holdt på med, forteller han.

Ny ved NTNU

- Hvordan trives du ved NTNU?

- Jeg trives veldig godt og er blitt flott mottatt av instituttet og fakultetet. Jeg ser fram til å være med på å videreutvikle dette miljøet, sier 26-åringen.

- Hva sier til at allmenn lingvistikk er vedtatt nedlagt ved NTNU som egen studieretning?

- Det er synd, men tidene endrer seg. Vi må heller krumme nakken og gjøre mest mulig for at lingvistikken blir mer synlig og relevant, og bidra til at Lektorutdanninga når et enda høyere faglig nivå, sier den unge forskeren.

Lysforsker på topp ti

Lysforsker og NTNU-professor Johannes Skaar synes det er fint, hyggelig og ganske overraskende å bli plassert i stallen med Norges ti skarpeste hjerner under 40.

Selv reflekterer 38-åringen hverken over at han er spesielt ung eller spesielt skarp. Han sier det er veldig fint at Morgenbladet setter fokus på norsk forskning, men at det finnes så mange fagfelt og at det er utfordrende å vurdere forskere opp mot hverandre.

- Når jeg bedømmer egen innsats og resultater, er det internasjonale gjennomslaget på det veldig snevre fagfeltet jeg holder til på, som teller. Det jeg er opptatt av, er om artiklene jeg skriver er interessante for andre og blir diskutert.

Alt er på plass

- Kan du bruke topp ti-plassen til noe?

- Nei, jeg tror ikke det. Jeg har oppnådd det jeg ville, og har den perfekte jobb så da trenger jeg ikke mer.

Han er professor ved Institutt for elektrionikk og telekommunikasjon, men jobber mye Universitetssenteret på Kjeller. Hvert vårsemester foreleser han i faget elektromagnetisme, og pendler mellom Nittedal og Trondheim.

- Et veldig stort og veldig fint fag, sier han.

Fotonikk

I juryens begrunnelse heter det at Johannes Skaar lenge har bidratt i den internasjonale forskningsfronten på feltet fotonikk, først gjennom sin doktorgrad i 2000 om små optiske filtre. Flere av metodene han utviklet i dag er internasjonalt dominerende innen feltet, og brukes blant annet i sensorsystemer offshore.

Så lyset tilfeldig

- Hvorfor denne interessen for lyset?

- Det handler egentlig om tilfeldigheter. Jeg startet på studieprogrammet i elektronikk ved NTH, og siden jeg var så veldig glad i matematikk og fysikk gikk det mer og mer i retning fysikk. Når studenter sliter med hva de skal velge fremover, pleier jeg å si at de ikke trenger å gruble så mye på det. Det man fordyper seg i, har en tendens til å bli mer og mer interessant.

Hacking

I fjor var han med på å skape overskrifter verden over sammen med kollega Vadim Makarov og teamet i Quantum Hacking Group ved NTNU. De klarte å avsløre et hull i det som var antatt å være verdens eneste fullstendig vanntette kvantekryptografiske sikkerhetssystem.

Viktig om tyve år

For tiden jobber Skaar mest med det som kalles «metamaterialer». Kunstig fremstilt stoff som gjerne ved hjelp av nanoteknologi kan gis skreddersydde elektromagnetiske egenskaper.

På spørsmål om hvem som har bruk for det, svarer han:

- Det er først og fremst grunnforskning. Det er lettere å svare på hvilken nytte grunnforskningen som ble gjort på dette feltet for tyve år siden, har hatt. Lys og elektromagnetiske bølger er blitt viktige i vår hverdag, bare tenk på optiske fibre, telekommunikasjon og bruken av sensorer.

- Derfor er det kanskje først om tyve år at det vi gjør i dag får betydning. Samtidig var det jo mye de forsket på for tyve år siden som ikke ble viktig i ettertid. Jeg får bare håpe at min forskning ikke havner i den kategorien. Men uansett; vi bidrar jo hele tiden til generell kunnskapsheving.

Bryter vei

Det virker ikke som Skaar trenger å bekymre seg veldig for ettermælet. Juryen skriver:

« Hans resultater er internasjonalt banebrytende og har vært utfordret, men i senere tid akseptert av kritikerne».

Og:

«.. vi valgte Johannes Skaar som en fremragende representant, basert på hans grunnleggende forskning som nå anvendes nasjonalt og internasjonalt, og for hans evne til å formidle et vanskelig fagfelt».

Stas for NTNU

- Det har vært utrolig inspirerende å bli kjent med så dynamiske og originalt tenkende forskere, sier jurymedlem Petter Aaslestad. Som professor ved NTNU, gleder det ham at to av de ti på lista har tilknytning herfra.

- NTNU markerer seg med dette som en av de ledende forskningsinstitusjonene, men det hadde kanskje vært mer overraskende hvis det ikke var noen fra NTNU, sier han.

Aaslestad synes det også er ei fjær i hatten for NTNU at de fikk kapret nytilsatte Terje Lohndal, ei verdensstjerne mange ønsker seg :

- Jeg er stolt over at HF greide å rekruttere ham til NTNU. Det sier noe om at vi har et våkent fakultet som er attraktivt for en ung forsker på hans nivå.

Dybde og originalitet

Han forteller at de fikk inn 140 forslag til unge, fremragende forskere som burde være med på lista. Juryen måtte framheve ti av dem, men han understreker at lista kunne vært så uendelig mye lengre.

- Jeg er overveldet over hvor flinke folk er. Det har vært et privilegium å sitte i juryen og få innsikt i de nominertes dybde og originalitet. Det blir jo slik at jeg også får lyst til å bli flinkere og strekke meg mer.

Han forteller at juryen diskuterte hvordan ei slik liste vil se ut om ti år. Spådommen er det da vil stå flere kvinnelige og ikke-norske navn på lista.

Gjør alle flinkere

Aaslestad berømmer Morgenbladet for at avisa retter fokuset mot unge og interessante forskere, og tror det generelt vil føre til større interesse for forskning.

- Tanken er vel også at unge folk skal la seg inspirere av dette og tenke at det er flott å bli forsker. Og ikke minst vil de inspirere sine omgivelser, slik at de også blir bedre, sier han.