NTNUs arbeidsmiljø blir forskningsstoff

Arbeidsmiljøundersøkelsen som i dag rulles ut til over 5 000 NTNU-ansatte følges årvåkent av universitet og høgskoler over hele landet.

Publisert Sist oppdatert

Dataene blir grunnsteinene i en stor nasjonal base for arbeidsmiljøforskning på UH-sektoren.

Den nye undersøkelsen skal ikke bare gi svar på hvordan det står til med det psykososiale arbeidsmiljøet ved NTNU. Det er like mye et arbeidsmiljøforskningsprosjekt, som igjen danner kimen til en stor database som skal bli tilgjengelig for forskere over hele landet.

NTNU danner mal

Måten NTNU gjennomfører dette på, blir en mal for hvordan resten av UH-sektoren skal ta i bruk det nye verktøyet som har fått kortnavnet ARK (Instrument for arbeidsmiljøkartlegging).

- Vi skal gjøre to ting samtidig. Vi skal undersøke arbeidsmiljøet ved NTNU, og gi tilbakemeldinger og sette inn tiltak – alt forankret i forskning. I tillegg skal det forskes på dataene som etter hvert legges inn i den nye databasen.

Det forklarer professor Geir Arild Espenes ved Senter for helsefremmende forskning, som er faglig ansvarlig for prosjektet. Senteret eies av SVT-fakultetet ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag, og driver forskning på positive fysiske, psykologiske, sosiale og eksistensielle helsepåvirkninger. Dette fordrer et tverrfaglig forskningssamarbeid.

- Dette blir veldig spennende. Hele sektoren har øynene rettet mot NTNU, og er opptatt av at vi skal lykkes med dette, sier Espnes.

Parallell til HUNT

Det de nå er i ferd med å dra i gang på oppdrag fra Universitet og høgskolerådet, kan bli arbeidsmiljøforskningens parallell til medisinernes HUNT – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. HUNT er også utviklet ved NTNU, og vil fungere som en god modell for det Espnes og hans kolleger nå har tatt fatt på.

NTNU er det første universitetet som kjører den nye arbeidsmiljøkartleggingen i full skala. Undersøkelsen er spesielt tilpasset sektorens utfordringer. Der behov avdekkes, skal det lages tiltakspakker som også er basert på forskning. Norsk politikk fordrer nå at alle folkehelsetiltak skal være kunnskapsbaserte.

Om alle institusjonene slutter seg til og tar i bruk ARK, vil arbeidsmiljøforskerne etter hvert få tilgang til et enormt stort datamateriale.

Ga SVT ansvaret

Det er Universitets- og høgskolerådet som eier Arbeidsmiljøkartleggingen.

Nå ønsker UHR at NTNU ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT), skal lede arbeidet med å videreføre ARK og ivareta oppbygging av databasen.

Begrunnelsen er at det riktige miljøet for det finnes her, og at flere av forskerne i utviklingsprosjektet er tilknyttet Senter for helsefremmende forskning. Miljøet kan ivareta personuavhengighet, og det legges vekt på at det kan gjennomføre store spørreskjemaundersøkelser.

- Det er opp til institusjonene om de vil bruke ARK, men UHR anbefaler denne som arbeidsmiljøundersøkelsen med stor A, sier Espnes.

Fra 2013 har SVT hovedansvaret for å føre prosjektet videre, og skal ivareta og bygge databasen som blir tilgjengelig for forskere fra hele landet. Dette gir NTNU en mulighet til å bli ledende på feltet arbeidsmiljø i kunnskapsbransjen, mener Espnes.

Trenger høy svarprosent

Alle disse spesielle forholdene rundt undersøkelsen som sendes i dag, gjør det ekstra viktig at svarprosenten blir så høy som mulig.

Jo høyere, jo større treffsikkerhet i forhold til tiltak som skal settes inn i etterkant, og jo bedre grunnlag for den videre forskningen.

I likhet med kilder UA har snakket med tidligere, understreker også Geir Arild Espnes at anonymiteten er fullt ut ivaretatt. Forskningen skal gjøres på anonymiserte data.

- Det skal i det hele tatt ikke være mulig, og det er heller ikke interessant, å drive forskning på ikke-anonymiserte data, sier professoren.

Sparsomt med forskning

Han sier kunnskapssektoren nærmest er underforsket, og at det er behov for mer viten om hvordan arbeidsmiljøet drives her. Det er også mulighet for å trekke inn andre skandinaviske land i fortsettelsen. Allerede har nordiske toppforskere på feltet vært inne i prosjektet og bidratt til tema og spørsmålsstillinger.

Svarfristen for NTNUs pionérundersøkelse er 14. november. Når de første dataene er lastet inn, er det mulig å starte ulike forskningsprosjekt. Det kan være på rene deskriptive prosjekt, forskning på utvikling av denne type undersøkelser, på implementering av tiltak.

- Dette skaper et vell av muligheter, sier en entusiastisk arbeidsmiljøforsker Geir Arild Espnes.