NOKUT underkjenner studiekontrollen

En sakkyndig komité anbefaler NOKUT ikke å godkjenne NTNUs kvalitetssikringssystem for utdanning. NTNU kan bli det første universitetet etter Kvalitetsreformen som får systemet underkjent.

Publisert Sist oppdatert
Prorektor Berit Kjeldstad (her med rektor Torbjørn Digernes) er tilbake fra reise fredag morgen, og vil gå rett i møte med studentene samme dag for å diskutere hva som kan gjøres på kort sikt.
Terje Mørland, NOKUT: I verste fall, kan NTNU miste retten til å opprette nye studier.

Dette er konklusjonen fra sakkyndig komité i en 37-siders rapport om kvalitetssikringsarbeidet for utdanningen ved universitetet.

Opprettholdes anbefalingen av NOKUTs styre i april, blir NTNU det første universitetet som opplever å få underkjent styringsverktøyet siden NOKUT ble opprettet i 2003, etter innføringen av Kvalitetsreformen.

Kan miste rett til å opprette nye studier

Konklusjonen kommer etter tilsynet som ble gjennomført sist høst. Den foreløpige rapporten ble overlevert NTNU sist fredag.

- Hvis styret kommer til at systemet ikke godkjennes, får NTNU seks måneders frist til å rette opp manglene og fremstille seg for en ny evaluering. Dersom ny evaluering viser at systemet fortsatt ikke kan godkjennes, mister institusjonen retten til å etablere nye studier. Handlingsrommet blir begrenset, i tillegg til skade på institusjonens omdømme, sier Terje Mørland, direktør i NOKUT.

- På det største alvor

- Vi tar rapporten på det største alvor, og vil selvfølgelig gjøre alt vi kan for å rette opp manglene, sier prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad.

- Vi starter med et møte med studentene førstkommende fredag, sier Kjeldstad, som er på reise til og med torsdag. Av den grunn kan hun foreløpig ikke gå inn i de enkelte tilsynspunktene i rapporten.

- Ikke undervisningen som er evaluert

Prorektoren ønsker å understreke at det ikke er kvaliteten på undervisningen som er gjenstand for evaluering, men kvalitetssikringssystemet – beskrivelser av rutiner og prosedyrer for kvalitetsarbeidet.

Kjeldstad har foreløpig ikke hatt tid til å diskutere saken med dekanene eller med studentrepresentantene. Hun starter arbeidet så snart hun er tilbake i Trondheim, og vil iverksette eventuelle tiltak som kan gjennomføres umiddelbart.



Komiteen: - Lite fokus på kvalitet

Universitetets egne kvalitetsmeldinger – som er utdanningens årsrapporter – framlegges for styret. Sakkyndig komite påpeker på bakgrunn av kvalitetsmeldingene for de tre siste årene hva den oppfatter som institusjonens ubalanserte fokus:

Komiteen mener disse inneholder lite analyser av utdanningskvalitet, programkvalitet eller læringskvalitet, men derimot inngående analyser av inntakskvalitet på studentene og mulige tiltak for å forbedre denne.

Heller ikke fakultetenes tilsvarende årsrapporter til sentralt hold har et særlig fokus på utdannings- og læringskvalitet. Flere av de syv fakultetene opplyser at det er utfordringer knyttet til å få tilbakemeldinger fra studenter og faglærere.

NTNUs overordnede styringsdokument for kvalitet - System for kvalitetssikring av utdanning – er svært overordnet, gir liten innsikt i hvordan man konkret jobber med kvalitetssikring, og har en «…lite forpliktende opplisting av temaer… »

Videre heter det: «Når de er så lite konkrete skal det godt gjøres at de ansvarlige ikke kjenner seg igjen og fremholder at de jobber slik dette dokumentet beskriver.»

Tilbakemeldingen fra studenter fungerer dårlig

Den sakkyndige komiteen valgte å gå inn i enkelte studieprogrammer og emner spesielt. Dette gjeldt for sivilingeniørstudiet, Produktutvikling og produksjon og Pedagogikk, på både bachelor- og masterprogrammet.

Organiseringen av enkelte studieemner kan være komplisert, og rapportering og ansvarsfordeling kan lide under dette. Komiteen valgte derfor også å se grundigere på det tverrfaglige Europastudier, som er ledet fra Humanistisk fakultet.

Komiteen har møtt studenter fra alle de aktuelle emnene under lupen. Alle kjente til ordningen med referansegrupper, de fleste trivdes godt som studenter ved NTNU, men framholdt at ordningen med rekruttering til referansegruppene ofte var ved håndsopprekking, og var ikke nødvendigvis representative for de mindre eller normalt engasjerte studentene.

Referansegruppene kunne bare ta tak i små ting, og adresserer ikke større problemer, som for eksempel dårlige forelesere, framgår det i rapporten.

Sentrale problemer tas ikke opp

Et manglende engasjement for studiekvalitet blant studenter kan henge sammen med lite og dårlige tilbakemeldinger grunnet svakheter ved systemet, skriver NOKUT.

Problemet med høyt frafall på visse programmer har i liten grad vært tema i referansegruppene. Det samme gjelder hvorvidt undervisningen i det hele tatt bidro til å oppfylle læringsmålene.

Studentene klaget på at informasjon de gav i referansegruppene ikke ble tatt videre til programrådene.

‘Noen lærere liker at alt er som før, og får lov til det’, skal det ha blitt sagt under intervjuene med den sakkyndige komiteen.

Godt arbeid ved HF

Faglærere, som også er emneansvarlige, har varierende rutiner for oppfølging av tilbakemeldingene fra studentene, og oppfølging av emneansvarlige i sin tur synes ikke å være en prioritert oppgave blant instituttlederne over dem.

«Bare Humanistisk fakultet kunne vise til klare og gode skriftlige rutiner for kvalitetssikring av emner,…» konkluderer sakkyndig komité. Masterprogrammet for Europastudier eies av Institutt for historie og klassiske fag

LES OGSÅ: Holder øye med humaniora

Svakheter på fakultetsnivå

Studieprogrammene forvaltes av fakultetene, som er ansvarlig for å tildele faglige og administrative ressurser til kvalitetsarbeidet. Den sakkyndige komitéen skriver at den ikke fikk forelagt seg noen beskrivelse av hvordan program blir kvalitetssikret ved SVT eller IVT.

Forvaltingsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) bør få en mer tydelig rolle i kvalitetsarbeidet. Tradisjonell tenkning på NTNU ser ut til å hvile på oppfatningen om at siving-utdanningen er god, og at disse utdanningene ikke trenger et formelt system, påpeker NOKUT.

«Best case» nyttig, mener NOKUT

Ved noen institutter er undervisning et moment i lønnsforhandlinger. Komiteen framhever også at et fakultet, på bakgrunn av studentinnspill, utdeler pris til årets beste foreleser. NOKUT etterlyser bedre utveksling av «Best case»-erfaringer.

LES OGSÅ: Årets foreleser

Det kan ligge mye prestisje i å ha et eget emne å undervise i, påpeker NOKUT. Det kan lede til oppstykking av programmer med mange emner, og det kan være en tøff utfordring for overordnede å nedlegge fagkollegers emner.

Evaluert av fagfolk

Rapporten fra medlemmene i sakkyndig komité (se nederst i saken) er bygget på et flerdagersbesøk på NTNU i perioden 31. oktober til 2. november, etter et innledende møte med universitetsledelsen og studenttillitsvalgt i begynnelsen av september. Før rapporten ble overlevert, fikk NTNU muligheter til å påpeke eventuelle feil i utkastet. Det ble i følge NOKUTs sakkyndige komité ikke påpekt feil fra universitetets side.

NOKUT hadde sist tilsyn ved NTNU i 2006.

Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved NTNU, har bestått av professor Helge Salvesen, Universitetet i Tromsø (leder); professor Maria Knutson Wedel, Chalmers University of Technology; professor Torvald Øgaard, Universitetet i Stavanger; prosjektleder Solveig Cornér, Helsinki universitet, student Ina Tandberg, Universitetet i Tromsø og student Magnus Malnes, Universitetet i Oslo.

Trenger ikke modeller, men implementering

NOKUT påpeker i sin samlede vurdering at rutiner og prosedyre for kvalitetssikring er så fleksible og så lite konkrete, at det krever fagmiljøer med et særlig stort og selvstendig engasjement for å kunne virke tilfredsstillende. Det er denne balansegangen NTNU ikke oppfyller. Dekanene ved fakultetene er tydelig opptatt av å utvikle kulturer, men mindre opptatt av å implementere. Mange på grunnplanet oppfatter ideen om referansegrupper som positiv, men likevel som et pålegg om ytterligere rapportering.

Rapportering er tungt forankret i toppledelsen, men NOKUT har vanskelig for å finne de fungerende koblingene til det som finnes av rapportering på program- og emnenivå. Det finnes i styringsverktøyet ulike modeller for kvalitetssikring, men lite som viser hvordan denne kvalitetssjekken faktisk skjer.

Det er et behov for operasjonalisering, mener sakkyndig komité.



Avgjørelse i april

Terje Mørland, direktør i NOKUT, vil ikke kommentere enkeltrapporter som fremdeles er under behandling.

- Det er styret ved NOKUT som fatter endelig konklusjon. Han sier på generelt grunnlag: – Som oftest har NOKUTs styre fulgt konklusjonene fra sakkyndig komité.

NTNU får nå mulighet til tilsvar. Det vil ikke bli fattet nye vedtak før styret ved NOKUT behandler saken i sitt møte i april, opplyser Mørland. Fram til den tid vil administrasjonen forbedre saken for styret.

UiO og UiB for tur i 2013

I år skal de store universitetene bli gjenstand for tilsyn, som Universitetene i Oslo og Bergen. Sakkyndig komites rapporter vil foreligge i slutten av året, eller i starten av 2014. Institusjonenes kvalitetssikringssystem skal godkjennes hvert sjette år.