Hun har stor sans for NTNUs visjon «Kunnskap for en bedre verden», og kaller den både «snygg» og bra formulert. Den henger tett i hop med hennes nye arbeidsgiver, Det medisinske fakultets «Helse for en bedre verden».
Elisabeth Darj kjenner at visjonene inspirerer og at de griper rett inn i det hun jobber for. Hun har jobbet klinisk som lege og gynekolog i mer enn 30 år. Parallelt har hun drevet forskning og utdanning av medisinstudenter, jordmødre, sykepleiere og annet helsepersonell.
Stort engasjement
Hun har hatt mange opphold i Øst-Afrika de siste 12-13 årene. Svangerskap, barsel og dødelighet, oppfølging etter fødsel, abortproblematikk og seksuelt overførbare sykdommer er blant temaene hun er engasjert i. For tiden er hun involvert t i et prosjekt ved NTNU som handler om vold mot kvinner i Nepal og Sri Lanka.
- I løpet av mine tre måneder i Trondheim har jeg møtt mange mennesker med sterk interesse for global helse. Ansatte som er engasjert i ulike prosjekter ved flere fakultet, og studenter. Det er et stort engasjement for å redde verden, ikke minst blant de unge, sier hun.
Kjennes meningsfullt
Når hun møter denne gløden, kjenner hun at det er lett å stille opp. Hun er forsker, hun underviser, hun veileder fire stipendiater, og hun er fortsatt ansatt som gjesteprofessor ved Universitetet i Uppsala. Når alle papirer er i orden, skal hun ha en 20 prosent stilling på Kvinneklinikken ved St. Olavs Hospital.
- Om jeg kan bringe min erfaring og kunnskap videre, er det bra. Det kjennes meningsfullt. Jeg er blitt fantastisk godt mottatt ved NTNU, ved fakultetet, og her på Institutt for samfunnsmedisin, sier hun.
Bygger ny master
Professorstillingen er resultat av flere års innsats for å bygge global helse som et solid fagfelt også ved NTNU. Det er en felles satsing og en viktig del av integreringen mellom DMF og sykehuset. Helse Midt-Norge er også med på laget. Ambisjonen er at forskning, undervisning og klinisk virksomhet skal bidra til å løse de store globale utfordringene som finnes på helseområdet.
Tematisk dreier det seg mye om bedring av helsen til mor og barn, men også en god del forskning innen basalfag i tillegg til forskning på smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer.
Kompletterer NTNU
Hun er godt i gang med den første, store oppgaven: Utviklingen av et nytt masterprogram i global helse. Ved Universitetet i Uppsala der hun kommer fra, er dette et svært populært program – med over 700 søkere.
- NTNU bruker av og til dette bildet av en jordklode satt sammen av puslespillbrikker. Én brikke mangler. Fra mitt ståsted er den brikken nettopp et masterprogram i global helse, sier hun.
Hun sier det er en stor utfordring, men er trygg på at det skal gå bra. Hun liker å jobbe slik, organisere, bygge opp. Går det slik NTNU håper, kan de første studentene tas i mot høsten 2015.
På alles agenda
Selv om masterprogrammet hittil har manglet, har DMF en rekke internasjonale forskningsprosjekt gående, med partnere i land som Nepal, Sri Lanka, Malawi og Sierra Leone.
Oppmerksomheten rundt global helse øker. FN jobber for å sikre god helse for alle, og kaller sine definerte Tusenårsmål frem mot 2015 for "tvingende nødvendige, skal vi oppnå verdensfred, økonomisk stabilitet og sikring av grunnleggende menneskerettigheter". Flere av målene er knyttet til helse: Redusere barnedødelighet og svangerskapsrelatert dødelighet, og stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer.
EU tar til orde for «helse i all politikk» gjennom det sentrale dokumentet «Communication on Global health» . Den norske regjeringen la i 2012 frem en egen stortingsmelding om global helse.
Grenseløs verden
Medisinstudentene ved DMF har en global langsløpende linje gjennom hele studiet. Darj mener studentene, mer enn noen generasjoner tidligere, forholder seg til og bidrar til en stadig mer grenseløs verden.
- Jeg har hatt rundt 120 studenter på forelesning. Av disse var det bare et par stykker som aldri har vært utenfor Europa, sier hun.
Vi lever i en global verden. Folk reiser mer, migrasjonen øker, næringsmidler transporteres over landegrenser som aldri før. Med på alle disse flyttelassene følger sykdommer og virus som potensielt kan gjøre stor skade. Tuberkulose og ulike influensabølger er to eksempler.
- Vi må være oppmerksomme. Vi må kunne noe om dette. Sykdommer er ikke lenger begrenset innenfor landegrenser, sier Darj.
800 dør i barsel per døgn
Selv om FN langt på vei er i ferd med å lykkes på en del av sine Tusenårsmål, gjenstår de områdene som ligger den ferske NTNU-professorens hjerte nærmest. Fremdeles er det slik at 800 kvinner dør hvert døgn som følge av komplikasjoner rundt fødsel. Darj har gjort forskning på dette, blant annet i Tanzania.
- Mange dør, for eksempel på grunn av blødning etter fødsel. De fleste kvinner der har mødre, søstre eller venninner som har mistet livet på grunn av slike komplikasjoner. Vi, som er utdannet her, vet hvordan vi skal stoppe det. Hvor lite som skal til for å gjøre en stor forskjell.
Nå gjøres det forsøk med legemidler som kan stoppe blødninger. Tilgang på antibiotika er en annen, kritisk faktor. Mange kvinner tvinges også til å gjøre usikre aborter. En del land har mangler i lovverket, som skulle beskyttet disse kvinnene.
Darj har mer statistikk å vise til:
Ett tusen barn dør hver time. De dødfødte kommer i tillegg.
Handler om politisk vilje
- Tallene taler for seg. Dette sier noe om omfanget. Vi vet at vi kan gjøre mye, ved relativt enkle grep. Et lite barn som strever med livet etter fødselen, kan reddes ved noe så enkelt som munn-til-munn, kroppskontakt, varme, og omsorg, sier hun.
- Global helse påvirkes av den politiske viljen i de enkelte land. Der har vi som helsepersonell lite påvirkningsmulighet, sier Darj.
Dette er politikernes bord. Den politiske viljen virker styrende også for en rekke andre faktorer: Sosial ulikhet, klima, miljø, forurensning, manglende lederskap, økonomi og fattigdom, helsesystemer, migrasjon og livsstil.
Tverrfaglige muligheter
Som nytilsatt professor ved NTNU, ser Darj mange tverrfaglige muligheter. Teknologene, økologene, samfunnsviterne og medisinerne må sammen kunne komme opp med løsninger som kan gjøre en forskjell. Dette har hun lyst til å bygge på i det nye masterstudiet.
- Medisinere kan mye og har mange løsninger, men jeg ønsker at vi knytter oss nærmere de andre disiplinene, sier Darj, som opplever at oppmerksomheten rundt NTNUs satsing er økende.
På forskerlinjen på medisin har hun allerede fire studenter som skal skrive sine hovedoppgaver i Etiopia og Sierra Leone. Hun har fått henvendelser fra folk i utlandet som er interessert i postdoktorstillinger ved NTNU.
- Jeg kjenner at vi vokser. Oppmerksomheten øker. Støtten fra ledelsen er høyst til stede. Vi er inne i en morsom fase, sier hun.
