Mye på spill når Nokut kommer

- Nokuts besøk for et drøyt år siden har gitt oss et mye bedre kvalitetssikringssystem, sier Kjetil Rasmussen, leder ved Institutt for bioteknologi.

Han er en av de utvalgte ved NTNU som de neste par dagene skal møte den sakkyndige komitéen fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen –Nokut.

Det var den samme komitéen som sørget for sjokkbeskjeden til NTNU i februar i fjor: Den underkjente NTNUs kvalitetssikringssystem for utdanning. I sin ytterste konsekvens kunne dette bety at Kunnskapsdepartementet trakk tilbake universitetets rett til selv å etablere nye studier.

På største alvor

- Vi tar rapporten på det største alvor, og vil selvfølgelig gjøre alt vi kan for å rette opp manglene, sa prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad til UA.

Få dager etterpå gikk hun i møte med studentene, som et første steg på veien mot å redde NTNU fra omdømmetap og prestisjenederlag. Siden er det jobbet tungt med å få på plass kvalitetssikring i alle ledd. Det har vært tema i lederutviklingsprogram, og dominert rektoratets dialogmøter med fakultetslederne.

24. oktober i fjor ble det nye systemet oversendt Nokut, med redegjørelser for hva som er gjort og hvordan det skal utvikles videre. Nå faller dommen, på om jobben er gjort godt nok.

Stiller godt forberedt

Torsdag morgen presenterer ledelsen systemet for komitéen. Dagen videre går til møter med studenttillitsvalgte, studenter, referansegrupper, lærere og ansvarlige for emner som ble vurdert: Europastudier, Pedagogikk, Produktutvikling og produksjon. I tillegg skal linjen for Industriell kjemi og bioteknologi være med.

Fredag klokken 09.00 er det programkoordinatorenes tur.

- Vi føler oss veldig godt forberedt. Mye av den praksis som nå kreves har vi egentlig hatt på plass før også. Manglene var mer knyttet til å dokumentere at vi faktisk har det.

Det sier professor Bjørn Andersen, programleder for sivilingeniørutdanningen i produktutvikling og produksjon.

- Nokut har en viktig, oppdragende funksjon. De har gitt oss et spark til å strekke oss videre, det skal vi være glade for, sier han.

Bevisst og tydelig

Professoren mener det viktigste med hele prosessen er at den generelle bevisstheten rundt kvalitetssikring er økt.

- Vi har gjort veldig mye arbeid med å formalisere det vi har hatt av rutiner. Roller og ansvar i kvalitetsarbeidet er blitt mye mer tydeliggjort, sier Andersen.

Etter programkoordinatorene, står instituttledere for tur.

- Vi er godt forberedt. Jeg synes kvalitetssikringssystemet er blitt veldig bra nå, etter revisjonen i fjor. Studenter, ansatte og ledelse har fått større klarhet i hvem som har hvilke oppgaver, mener Kjetil Rasmussen ved Institutt for bioteknologi.

Klare rutiner

Han sier at NTNUs lange runde med Nokut ikke har påført instituttet så mye merarbeid.

- Vi har egentlig hatt mye av dette klart fra tidligere, og blant annet brukt referansegrupper aktivt.

Der det tidligere var mye mer åpent for bruk av skjønn, er rutinene for fagansvarlige og referansegrupper nå klart formulert. Gruppene skal for eksempel ha tre møter med fagansvarlig per semester. Etter hvert semester skal det skrives en rapport som skal gjøres tilgjengelig for neste års studenter. Også faglærere skal lage fagrapporter for emner. Alt skal samles og gjøres lett tilgjengelig.

Uro for personvern

Det har vært noe uro knyttet til at rapporter vil inneholde informasjon om hvordan faglærere underviser og forslag til forbedringer. Usikkerheten er knyttet til personvern og ubehag ved at slik informasjon om den enkelte blir lett tilgjengelig.

- Noen er urolige for dette, men vi ser ikke dette som noe problem, sier Kjetil Rasmussen.

Holdningen ved hans institutt er at dette gir faglærer en fair mulighet til å gjøre forbedringer underveis i semesteret. Dette er langt å foretrekke foran at enkeltstudenter skulle publisere sine synspunkter på internett – der det overhodet ikke er mulig å svare.

- Om noen får mye kritikk underveis, må en håndtere det. Kritikk i sluttrapporten må tas hensyn til. Da må faglærer åpne neste semester med å fortelle hvordan en skal bli bedre.

Enklere oppsummering

- Fører Nokuts pålegg til enda mer byråkrati?

-De kravene systemet stiller i forhold til studentevaluering, referansegrupperapport og emnerapport for et emne er helt nødvendige for å sikre kvalitet på emne- og programnivå. For faglærere utgjør ikke dette mye merarbeid sammenliknet med tidligere. Flere faglærer har meldt tilbake at malen for emnerapport er en veldig enkel og grei måte å få oppsummert evalueringen på.

Professor Bjørn Andersen ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk har registrert at fagfeller sukker noe over merarbeid.

- Det tar tid, men om man har et system på plass, er det overkommelig, sier han.

Stor betydning

Andersen gir Nokut rett i at det har vært tendenser til at tilbakemeldinger fra referansegruppene er blitt lagt vekk og at lite har skjedd.

- Påleggene fra i fjor har ført til en viktig intern prosess, slår Andersen fast.

- Det er ingen tvil om at dette besøket er av stor betydning for NTNU. Nokut sitter med makten på feltet, så det er bare å rette seg etter det de sier. Sånn sett er vi spente. Men vi føler oss rolige i den forstand at vi nå føler å ha ting veldig godt på plass.