Gjevere og mer prestisjefylt blir det ikke. Førsteamanuensis Thea Selliaas Thorsen er første skandinaviske redaktør av en utgivelse i The Cambridge Companion-serien.
- Å «gjøre en» Cambridge Companion er stort. Det er det man «må» gjøre, men så langt har det vært forbeholdt forskere med betydelig høyere alder og lenger fartstid enn meg, sier Thorsen.
Hun har doktorgrad i latin og er ekspert på romersk-latinske kjærlighetselegier. Hun har syv bøker på samvittigheten. Fire av dem oversettelser og gjendiktninger av poeten Ovid. Thea Selliaas Thorsens favoritt var den mest produktive og kjente av de latinske elegikerne, og etterlot seg over 35 000 verselinjer. Til sammenlikning vet vi at Homer etterlot seg 30 000 og Vergil 12 000.
Presser forskningsfronten
Thorsen har i mange år arbeidet med et bokverk om Ovid, og siste hånd på verket legges i disse dager. Det var under arbeidet med denne at hun i 2008 foreslo at Cambridge University Press burde vie en utgivelse i Companionserien til latinske kjærlighetselegier.
- Jeg så at de hadde noen åpenbare hull å tette, smiler hun.
Cambridge Companions har stort spenn i temaene, som dreier seg rundt litteratur, filosofi, kunst og musikk. Nylig kom for eksempel en CC til Nelson Mandela. Ideelt sett skal utgivelsene oppsummere det som er verdt å vite på de ulike områdene. De danner skole for forskning på sine felt og skal presse forskningsfrontene videre.
Totalitær kjærlighet
Thorsen samlet den absolutte ekspertisen på feltet, forskere fra Oxford, Cambridge, Sorbonne, Princeton - og NTNU. I 2009 ble forslaget hennes antatt. Nå, fire år senere, er boken ute.
Kjennetegnet ved latinske kjærlighetselegier er at de utfolder seg på versemål. Temaet er kjærlighet, de er skrevet på latin og alltid med tilknytning til byen Roma. Perioden begrenser seg fra 55 f. Kr og ender med Ovids død, litt etter Kristi fødsel.
- Opprinnelsen, hva som motiverte denne sjangeren, er ett av de store spørsmålene på det klassiske litteraturfeltet. Her er kjærligheten totalitær, og om man ikke kan elske sin utvalgte fysisk, så må man skrive om hvor grusomt det er å ikke få det, forteller Thorsen.
Hun understreker at det også er en ekstremt politisk sjanger. I den nye CC-utgivelsen er det flere kapitler egnet til betydningen av sjangeren. Ett av dem er signert Thorsens nære kollega, NTNU-professor i latin, Marek Thue Kretschmer
Ekstremt mye arbeid
Hun legger ikke skjul på at det til tider har vært ekstremt mye arbeid. Kanskje som å gå svanger med siamesiske tvillinger. Men også morsomt, og ekstremt lærerikt.
- Jeg er vant til å jobbe mye, slår hun fast.
For det er ikke bare CC som har krevd Thorsens oppmerksomhet de senere årene. Hun disputerte i 2007, ved Universitetet i Bergen. Thorsen har bidratt til flere lærebøker, og gitt ut en essaysamling. Hun har redigert en antologi om antikkens elementer i nåtidens dataspill. Hun har skrevet en skjønnlitterær roman, og gjendiktet fire verk av Ovid. Innimellom har hun født to barn.
Tungvektere i tømme
- Jeg har nesten ikke noe annet liv enn dette, og ja, det kan gå på stumpene. Jeg kunne ikke hatt kort hår, jeg har for eksempel ikke tid til å gå og klippe meg. Det finnes ingen snarveier til noe som helst. Det er oppbrettede ermer hele tiden, sier hun.
Tyve bidragsytere har hun holdt i tømme de fire siste årene. Mange av dem store stjerner innen forskning på klassisk latinsk litteratur.
- Selv om man har tungvekterne med, må man være meget bestemt. Det har vært en veldig bra øvelse for meg, ikke minst som kvinne, sier hun.
Det har vakt litt oppsikt at hun er den første skandinav som har fått en redaktørrolle innenfor Cambridge University Press´ Companionserie.
Spesiell norsk dristighet
Hun tror det handler om at det her i landet er utviklet en særegen ureddhet. Siden 90-tallet har man sett en revitalisering av klassikermiljøet i Norge. Antikkprogrammet under Forskningsrådet som ble avsluttet i 2001 var en veritabel vitamininnsprøyting, mener Thorsen.
- Vi er ikke mange, kun en håndfull, men vi har et enormt nedslagsfelt, sier hun.
De publiserer på internasjonale, sentrale forlag , er uredde og tar tak i de helt sentrale skikkelsene, som Homer, Vergil og Ovid. Thorsen tror de representerer et friskt pust. I en del andre land, kanskje spesielt i Italia, er folk i en helt annen grad flasket opp innenfor klassiske fag.
Forskerne er omgitt av monumenter og skriftskatter fra denne tiden. Vekten av alt dette store, tunge, har kanskje ført til en ærbødighet innen det akademiske hierarkiet som man mangler i Skandinavia generelt – og i Norge spesielt.
- Vi er kanskje litt kuriøse, med våre uredde holdninger, sier hun.
Nok å gjøre karrieren ut
Førsteamanuensen har også den faglige ledelsen av prosjektet «Antikken på norsk». Dette er en bokserie under navnet Kanon, som Gyldendal utgir. Arbeidet med den kommer til å strekke seg til år 2030.
Oversettelsen av Ovids «Metamorfoser» går sin gang og tar tid. Mye tid.
- Det er faktisk dette jeg vil få gjort i min tid som forsker, sier hun.
