- Studiene bremset den sportslige satsingen

Frode Moen begynte veien mot doktorgrad mens han kjempet om OL-plass, men det kostet. Her er hans forklaring på hvorfor toppidrettsutøvere velger tunge studier.

Tidligere kombinertutøver Frode Moen kombinerte toppidrett og studier. Nå er han leder for Toppidrettssenteret i Trondheim og har doktorgrad i coaching og prestasjonspsykologi. Han sier kombinasjonen toppidrett og studier er en ekstremt krevende øvelse.
Publisert Sist oppdatert

- Følelsen man får når man publiserer en vitenskapelig artikkel, kan sammenlignes med rusen man kan oppleve på idrettsarenaen, sier Moen.

Samme dag som åpningsseremonien til OL i Vancouver i 2010 disputerte han for doktorgraden i coaching og prestasjonspsykologi ved NTNU. Den tidligere landslagsutøveren og landslagstreneren i kombinert er leder for Toppidrettssenteret i Trondheim og underviser i blant annet mental trening ved NTNU.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Ekstreme krav

Flere av Norges deltakere i Sotsji er NTNU-studenter. Moen jobber daglig med toppidrettsutøvere og råder alle til å skaffe seg en utdannelse.

Men:

- De som velger å studere ved siden av idrettskarrieren må være utrolig varsomme med tanke på belastningen de tar på seg, sier Moen.

Selv om idrettsutøverne kanskje bruker to eller tre ganger så lang tid på studiene, kan dette være en stressfaktor for en vinnerskalle som vil være først og best i det meste.

Kombinasjonen av toppidrett og studier stiller ekstreme krav til utøvere, ifølge Moen. Han peker på at god restitusjon er svært viktig om man skal nå opp som toppidrettsutøver, og at dette kan være vanskelig å oppnå om man studerer ved siden av trening og konkurranser.

Det finnes mange som er uenige. Thomas Alsgaard har sagt i et intervju med NRK at han mener han ikke kunne blitt verdensmester og ta OL-gull om han hadde satset på studier ved siden av langrennskarrieren.

«Jeg ser landslagsutøvere som leser mellom øktene. De beste sover.»

Sitatet over tilhører mentaltrener Erik Bertrand Larssen som mener det bare er tull at man kombinere toppidrett og studier.

LES OGSÅ: NTNU-ansatte får trene i arbeidstida
LES OGSÅ: Ikke forbud mot OL-titting i arbeidstiden

Vanskelig prioritering

Selv har Moen nærmest studert kontinuerlig etter at han gikk ut av videregående – for 25 år siden. Det har resultert i en doktorgrad, men det har også kostet. Moen valgte fag som idrett, pedagogikk, psykologi og engelsk fordi de ikke krevde mye oppmøte, og lot seg studere når han var på reise.

- I ettertid er jeg glad for at jeg satset på studiene, men det gikk ut over den sportslige satsingen. Det er vanskelig å si om jeg kunne ha nådd enda lengre enn jeg gjorde, sier den tidligere kombinertutøveren.

Han var på A-landslaget i fire år, men ble aldri blant de aller, aller beste. Likevel har han en sammenlagt sjuendeplass fra verdenscupen og en tredjeplass i et verdenscuprenn på CV-en. Han var også reserve under OL i Albertville i 1992.

- Da de andre på laget tok ferie etter sesongen og dro til Hawaii, var det rett til nitid lesing for meg. Det var veldig krevende.

LES OGSÅ: NTNU-student parkert i OL-sprinten

73 prosent tok høyere utdanning

En studie utført av Svein S. Andersen og Dag Vidar Hanstad ved Norges idrettshøgskole i 2011, viser at 39 prosent av tidligere eliteløpere i langrenn hadde jobb ved siden av karrieren. 60 prosent svarte at yrkesvalget var preget av livet som langrennsløper. Undersøkelsen konkluderer med at det er vanskelig å kombinere studier og elitesatsing og at tilretteleggingen har vært dårlig. For mange av utøverne har hoveddelen av utdanning blitt tatt etter karrieren.

Ifølge SSBs utdanningsstatistikk fra 2010 tok 27,3 prosent av den norske befolkningen høyere utdanning. Blant utvalget i undersøkelsen fra Norges idrettshøgskole var andelen 73,2 prosent.

- Det ligger litt i en toppidrettsutøvers natur å strekke egne grenser. Da kan det være at man velger tunge studier. Jeg er sikker på at veldig mange av toppidrettsutøverne hadde tatt enda tøffere og tyngre studier, om de ikke hadde satset på idretten, sier Moen.

Han var godt i gang med utdanningen da han la skiene på hylla. Han fullførte hovedfag i idrett og psykologi to år etter at karrieren tok slutt.

LES OGSÅ: OL-heltene kombinerer idrett og tunge studier

Den gang 22 år gamle Moen, ble intervjuet i Universitetsavisa i 1992. Allerede da var han bevisst på at det var et liv utenom idrettskarrieren:

«- Problemet oppstår den dagen du flytter hjemmefra (han bor hjemme hos foreldrene nå), stifter familie, og fremdeles ikke tjener fem flate øre!

- Hva skjer da?

- Vel, jeg håper på å finne noe å jobbe med innen idretten, først og fremst som trener.»

Det 22 år gamle sitatet viste seg å stemme ganske bra.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.