I forrige uke tillyste Psykologisk fagutvalg møte hvor man diskuterte hvor instituttet hører hjemme. Utgangspunktet er ekstrem trangboddhet på Dragvoll. Med sine hundre ansatte og 1 200 studenter, lider dette kjempeinstituttet mest.
Flaten kommer fra en tilsvarende stilling ved Universitetet i Tromsø. Der var han sentral i dette instituttets flytting til Helsevitenskapelig fakultet ved UiT. Flaten er på ingen måte fremmed for en tilsvarende flytteoperasjon her ved NTNU.
- Men dette har to sider – hvor vi hører hjemme organisatorisk, og hvor vi bør være rent fysisk. Man kan godt tenke seg at vi flytter inn i det som foreløpig har fått navnet Psykiatribygget på Øya, samtidig som vi beholder tilknytningen til SVT-fakultetet, sier han.
Samarbeider mer med medisinerne
Det skinner i gjennom at instituttstyreren gjerne ser at instituttet flytter fra Dragvoll og ned på Øya. Når det gjelder organisatorisk tilknytning, stiller han seg i prinsippet åpen, men anfører likevel følgende:
- Selv i dag, hvor vi befinner oss på Dragvoll som en del av SVT, har vi vesentlig mer forskningsmessig samkvem med Det medisinske fakultet enn med samfunnsviterne, påpeker Flaten.
- Eget fakultet urealistisk
Under debatten argumenterte noen for SVT-tilknytning, andre for DMF. Det fantes også dem som mente psykologene er mange nok til å forsvare posisjonen som eget fakultet. Det siste oppfatter Flaten som urealistisk.
- Det ville ikke vært meg i mot, men selv om vi er store, er vi ikke så store.
- Når det gjelder fakultetstilknytning, fins det argumenter for både DMF og SVT. Profesjonsutdanningen vår er i sin natur helsefaglig rettet. Profesjonsstudiet er, når alt kommer til alt, en helsefaglig utdanning. Mens bachelor- og masterutdanningene er av samfunnsvitenskapelig art. Derfor vil det uansett være noen som ikke vil føle seg hjemme, uansett fakultetstilknytning.
- Hører hjemme litt over alt
Tidligere instituttstyrer Hroar Klempe deltok også i debatten. Klempe oppfatter diskusjonen om fakultetstilknytning som en avspeiling av eg mer grunnleggende, nærmest eksistensielt spørsmål: Hvor hører disiplinen egentlig hjemme?
Svaret er litt over alt.
- Moderne psykologi legger grunnlaget for empirisk vitenskap som sådan, sier Klempe. Han kommer snart ut med boka «The Rise of Modern Psychology» på et amerikanske forlag, hvor han tar for seg disiplinens vitenskapshistoriske røtter.
- Psykologi hører slik sett ikke hjemme innenfor helsefagene, men passer heller ikke inn under samfunnsvitenskapen.
- Burde det vært organisert som eget fakultet?
- Det er også problematisk, for du gjenfinner aspekter av faget på så mange felt. Å putte alt inn i ett fakultet behøver heller ikke bli noen heldig løsning, sier Klempe.
Må nærmere maktens sentrum
For egen del avventer han den organisatoriske reorganiseringen nåværende SVT-dekan Marit Reitan har satt i gang, før han gjør seg opp en endelig mening.
Men når det gjelder fysisk plassering er ikke Klempe i det minste tvil:
- Psykologene må flyttes til Øya. Jeg har vært for samlokalisering fra første stund. Det handler om å komme nær maktens sentrum. All erfaring tilsier at beslutningstakerne tar mer hensyn til mellomlederes oppfatninger, jo nærmere de befinner seg. Det er langt fra Rektoratfløyen i hobved bygget på Gløshaugen til Dragvoll. For langt, sier Hroar Klempe.
For samlokalisering. - Det handler om å komme nærmere maktens sentrum, seir tidligere institutstyrer Hroar Klempe.arkiv
