Han ble såvidt slått av Arne Næss

Lohndal blir professor I engelsk lingvistikk. Utnevnelsen kom etter en anbefaling gjort av en internasjonal komite som har evaluert hans vitenskapelige produksjon. Sammen med legendariske Arne Næss (filosofi) og Jan Martin Nordbotten (matematikk), begge 27 år ved professorutnevnelsen, er Lohndal med dette blant de 3 yngste professorene i Norge gjennom tidene.

Vant Nils Klim-prisen

Professoratet bidrar til å krone et nokså overveldende første halvår for mannen, som har fått tilnavnet Lingvistikkens Mozart. I mars ble han den yngste til å motta Nils Klim-prisen, som deles ut av Ludvig Holbergs minnefond. I slutten av februar ble han hedret med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris for yngre forskere.

Les begrunnelsen her

For to år siden ble Lohndal kåret som en av Norges 10 mest lovende unge forskere av en jury oppnevnt av Morgenbladet. Også en annen NTNU-er, Johannes Skaar, ble også denne hederen til ære.

Allerede som 21-åring publiserte han sin første artikkel. Da han begynte på bachelorstudiet hadde han lest hele pensum. Han deltok på kurs for doktorgradsstipendiater da han studerte til bachelor. Under mastergradsstudiet uttalte professoren ved Universitetet i Oslo at det var ingen i Norge som hadde noe mer å lære han.

"Lingvistikkens Mozart"

Det var språkforsker Jan Terje Faarlund som kalte den da 26 år gamle forskeren for «lingvistikkens Mozart.» Faarlund sa han ble han ble regnet for å være en av verdens dyktigste språkvitenskapelige forskere.

- Språket sier noe om hva det vil si å være menneske. Dessuten appellerer det veldig til meg å studere konstruksjoner og mønstre, og å få innsikt i det systemet som språk er, sa Terje Lohndal i 2012.

LES OGSÅ Tidenes yngste førsteamanuensis

UA spurte ham den gang om hva som skal til for å gjøre det skarpt innen forskningen.

- Det må være viljen til å forsake en god del, for eksempel et sosialt liv, særlig i begynnelsen. Da tar arbeidet all tid. Dessuten må man være i stand til å stille spørsmål på en ny måte. De som blir forskere er jo ofte dem som ikke er fornøyd med svarene. De ser på etablerte sannheter som et uløst problem. Og uten å være del av et aktivt og stimulerende miljø, er det vanskelig å operere på et høyt nivå.