NTNU har halvert bruk av fjernvarme

For fire år siden fikk NTNU tilført 37 gigawattimer fjernvarme fra Statkraft. Store deler av året var temperaturen oppe i 110 grader. Det hadde ikke NTNU bruk for. Mellom 30 og 90 grader var nok, avhengig av årstid. Universitetet besluttet å kutte ledningen til Statkraft og bygge ny varmesentral. Innvielsen skjedde seinhøsten 2012. Allerede da var innsparingene merkbare, men mer skulle komme.

Varme fra datamaskinparken

Ombyggingen skapte ny innsikt. Nye ideer oppsto. Takket være solide fagfolk på alle poster og utvikling av teknologi som var ny både for leverandøren og NTNU, kunne innkjøpene av kraft reduseres ytterligere. Installasjonen av ny kjølemaskin for superdatamaskin (Valhall) startet sist høst, og var ferdig for en måned siden.

Alt virker etter hensikten. Nå viser målingene at årets bruk av fjernvarme vil være halvert i forhold til 2010. Det skjer blant annet ved at varmeproduksjonen fra nyinstallasjonen blir overført til fjernvarmering Gløshaugen. Nyvinningene tilfører systemet 18 000 til 20 000 kWh per døgn. Den nye teknologien tillater også utnyttelse hele året. Det betyr at behovet for å kjøpe inn fjernvarme så å si er eliminert fra mai til september. Det er til og med mulig å se for seg salg av overskuddsvarme i sommermånedene. Varmen kommer fra kjøling av datamaskinpark, laboratorier og forsøksvirksomhet.

Som en bonus inneholder nyinstallasjonen også et nødaggregat, slik at anlegget som kjører Valhall fortsatt vil ha strøm om den eksterne leveransen skulle svikte i 25 minusgrader.

Økende gehør

Det blir kroner av slikt, og besparelsene har gjort merkbart utslag på støtten fra ledelsen:

- Så seint om i 2011 sleit vi skikkelig for å skaffe en million til å finansiere bygginga av den nye varmesentralen. Nå i siste fase har vi hatt full oppbacking fra dag én på en investering til 25 millioner. Men så er den også nedbetalt på fire-fem år. Et viktig poeng er det også at installasjonen erstatter en eldre installasjon, slik at strømforbruket forblir det samme, konstaterer avdelingsingeniør automasjon og ENØK Olav Høyem.

Han forteller om en spennende reise, som langt fra er slutt. Nye løsninger er for lengst under utredning, men i nærmeste framtid kommer mye til å handle om å optimalisere styringen av energiflyten. Systemet blir fulgt opp daglig. Alle avvik på el-, fjernvarme og vannforbruk blir registrert og fulgt opp.

- Etter hvert vil vi arbeide videre med kjølebehovet, for å få utnyttet det også optimalt, sier han.

Nominert til energisparepris

Innsparingene har ført til at NTNU er nominert til Trondheim kommunes energisparepris. Resultatene blir også lagt merke til utenlands:

- Før påske foret vi folkene på Valhall med hva vi hadde fått til. De tok med seg tallene til England og USA, der de høstet mange lovord. Faktisk er dette også et konkurransefortrinn for NTNU. Stadig flere kunder legger vekt på energivennlighet når de skal kjøpe IT-tjenester. Så får vi heller bære over med at Statkraft kanskje har grunn til å furte litt over tapt salg, sier Høyem med et smil.

Egne krefter

NTNU stoler på egne krefter i ENØK-arbeidet. I ei tid der bortsetting av oppdrag til kommersielle aktører er moderne, går NTNU mot strømmen. Driftsavdelinga har 13 ansatte som jobber med klima, seks rørleggere og sju-åtte på elektro, i tillegg til egne blikkenslagere. Alle fagene som trengs til ombygging og installasjon er på plass.

- Vi har ikke noe imot å vise fram at dette er en gunstig måte å drive på, sier Høyem:

- Vi kan tenke sammensatt og tverrfaglig fordi vi har masser av driftserfaring. Når deler av bygningsmassen er over hundre år gammel, er denne erfaringen svært verdifull. Vi føler stort eierskap til arbeidsplassen og det vi får til. Å få utføre jobben sin på denne måten skaper engasjement, og bidrar til ytterligere kompetanseheving.

Ute om natta

Engasjementet fører blant annet til at de ansatte nå er ute på nattestid for å registrere hva strømmen blir brukt til, slik at de kan identifisere nye innsparingsmuligheter.

- NTNU er døgnåpent. Ansatte som jobber om natta må også ha det komfortabelt. Ventilasjonsanlegg i laboratorieanlegg må gå hele døgnet, men fra å være ensidig opptatt av forbruk ser vi nå mer og mer på helheten. Forbruket isolert sett er ikke så viktig hvis vi kan skape gjenvinning. Eksempelvis har vi alt gjennomført et vellykket forsøk der vi gjenvinner varmen i avkastlufta fra laboratoriene med varmepumper.

En annen viktig utfordring for oss i driftsavdelinga er å komme inn tidlig nok når eiendomsavdelinga har ting på gang. Forslagene våre kan virke prisdrivende i utgangspunktet, men effekten er høy, så vi må bare jobbe videre, i god universitetsånd, oppsummerer Høyem.