Psykologistudentene frykter fakultetsbytte og nedlegging av internklinikken uten at de får være med i prosessen.
Studentlederne Jørgen Flor (t.v), Ingrid Børstad Eriksen, Sigbjørn Henning og Einar Tryti (t.h.) er ikke fornøyde med informasjonen de har fått om flytteprosessen.KRISTOFFER FURBERG
Instituttleder Magne Arve Flaten sier til Universitetsavisa at det pågår en utredning av mulige arealer for psykologisk institutt i psykiatribygget, men at ingenting er vedtatt.Kristoffer Furberg
KRISTOFFER FURBERG
KRISTOFFER FURBERG
KRISTOFFER FURBERG
Opprinnelig planlagt, men aldri realisert: Psykiatribygg bak Nevrobygget til høyre på en tidligere skisse for det nye universitetssykehuset.St Olavs Hospital
Instituttleder Magne Arve Flaten sier til Universitetsavisa at det pågår en utredning av mulige arealer for en rekke fagmiljø, inklusive Psykologisk institutt i psykiatribygget på Øya, men at ingenting er vedtatt.
- Vi ønsker å skaffe oss en oversikt over hva som skjer med instituttet. Vi vet veldig lite, sier tillitsvalgt Einar Tryti for profesjonsstudiet i psykologi.
- Ingen vedtak fattet
På et debattmøte i slutten av mars utelukket ikke den nyansatte instituttlederen at psykologisk institutt kan flyttes fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SVT) til Det medisinske fakultet (DMF).
- Beslutningen om hva som skjer med psykiatribygget, og om det blir et psykiatribygg, ligger fortsatt fram i tid, sier instituttlederen.
Dette dreier seg blant annet om at byggingen av det lenge planlagte psykiatribygget ikke er endelig vedtatt.
Flaten sier videre at det ikke foreligger noen vedtak eller uttalte mål om flytting av instituttet, samt at det uansett er NTNU-styret som sammen med SVT-styret avgjør om instituttet skal flyttes. Forutsetningen er også en enighet med St. Olavs Hospital og helseforetaket.
Instituttlederen er positiv til flytting til Øya, men vedgår at det finnes argumenter både for og mot om instituttet skal legges under DMF fremfor SVT. Et annet alternativ er flytting av instituttet til Øya med fortsatt SVT-tilhørighet.
Bekymrede studenter
Studentlederne ved psykologisk institutt opplever at prosessen er i gang, uten at de får informasjon eller mulighet til å komme med innspill. Dette var også årsaken til at Psykologisk fagutvalg tok initiativ til debatten i slutten av mars.
Leder Jørgen Flor i Psykologisk fagutvalg forteller at det eneste studentene offisielt vet er at det pågår en prosess om flytting av instituttet og at de skal bli informert underveis.
- Vi er tidlig i prosessen. Det kan komme en faglig debatt om hvor vi skal høre hjemme på et senere tidspunkt. Nå vet vi ikke om det er plass til oss i et eventuelt psykiatribygg engang, sier Flaten.
Instituttet er imidlertid bestemt på at de ikke ønsker å avvikle internklinikken og flytte praksisen ut i helseforetakene.
- Er det andre krefter som ønsker at klinikken skal avvikles?
- Det kan jeg ikke uttale meg om, sier instituttlederen.
- Var det snakk om å flytte instituttet allerede da du ble ansatt?
- De som ansatte meg var interessert i hvilke erfaringer jeg hadde. Flytteprosessen i Tromsø var én av mine erfaringer som jeg fortalte om, sier Flaten.
Det eneste som mangler på Øya nå, er et bygg for psykiatrien, sa sykehusdirektør Nils Kvernmo da NTNU-styret fikk omvisning i det nye Kunnskapssenteret i fjor.
Avhengig av politisk behandling, kan et psykiatribygg imidlertid stå ferdig i løpet av 5-10 år. I september gikk sykehusstyret inn for å danne et felles idefaseprosjekt med NTNU. Universitetet er ventet å delta som en betydelig deleier i bygget.
Idéfaseprosjektet skal identifisere mulige løsninger for utviklingen av et psykiatribygg. Det skal fremlegges status for prosjektet andre halvår 2014.
Tryti mener den faglige debatten rundt flytteprosessen er helt fraværende. De studenttillitsvalgte peker på at det er et viktig spørsmål om psykologien skal regnes som en selvstendig vitenskap, eller om den skal ligge under Det medisinske fakultet.
- Å legge instituttet under DMF er som å gå 100 år tilbake i tid. Psykologien har utspring i legevitenskapen, men har utviklet seg bort fra den og fått sin egen identitet, sier Flor.
Sigbjørn Henning i linjeforeningen Psykolosjen mener informasjonen de har fått om flytteprosessen så langt har vært fragmentert.
- Av det lille vi vet kommer noe fra artikler i Universitetsavisa, samt noe fra møter på instituttet, sier han.
Instituttlederen mener imidlertid at studentene blir godt informert om hva som skjer, men tror at om noen er misfornøyde kan det skyldes at de har inntrykk av at det skjer mer enn det faktisk gjør.
- Det er egentlig ikke så veldig mye som pågår foreløpig. Ingen beslutninger er tatt og man er bare i en datainnsamlingsfase, sier han.
- Uansett noen som ikke vil føle seg hjemme
- Blir det lettere for psykologisk institutt å få mer penger om dere er organisert under Det medisinske fakultet?
- Jeg vet ikke nok om økonomien på DMF til å si noe om det, sier Flaten.
De studenttillitsvalgte har flere bekymringer for hva som skjer med psykologistudiet om de legges under DMF. De er enige om at profesjonsstudiet i psykologi har en del til felles med legestudiet, men Henning minner om at psykologistudiene består av mer enn klinisk psykologi.
- Hvor passer arbeids- og organisasjonspsykologien inn under DMF?, spør bachelorstudentenes tillitsvalgte, Ingrid Børstad Eriksen.
- Når det gjelder fakultetstilknytning, fins det argumenter for både DMF og SVT. Profesjonsutdanningen vår er i sin natur helsefaglig rettet. Profesjonsstudiet er, når alt kommer til alt, en helsefaglig utdanning. Mens bachelor- og masterutdanningene er av samfunnsvitenskapelig art. Derfor vil det uansett være noen som ikke vil føle seg hjemme, uansett fakultetstilknytning, sa Flaten til UA i april.
Ønsker eget fakultet
Selv om det ikke er gjort noen større undersøkelse av hva studentene ved psykologisk institutt ønsker, er både Flor og Tryti sikre på at flertallet vil ha et eget psykologisk fakultet. Flaten er ikke negativ til dette, men mener at instituttet ikke er stort nok.
Et annet bekymringsmoment er nedleggelse av internklinikken på Dragvoll. De tillitsvalgte frykter at universitetet og instituttet vil spare penger på å redusere og i verste fall kutte hele tilbudet.
- Fra et faglig synspunkt er det ikke aktuelt å legge ned klinikken, og så vidt meg bekjent har dette heller ikke vært diskutert. Vi har forpliktet oss overfor studentene til å gi dem faglig praksis. Vi kan ikke utdanne psykologer uten å gi dem betydelig praksis. Utdanningen av psykologer må oppfylle kravene til autorisasjon definert i helsepersonelloven, har Flaten tidligere sagt til UA.
NTNU har tre psykologiske poliklinikker på Dragvoll, der fjerdeårsstudentene behandler pasienter under veiledning og observasjon av psykologspesialister.
- Førsteprioriteten på klinikken er å utdanne studentene. Hvis praksisen blir flyttet ut i helseforetakene, prioriterer vi å behandle pasientene, sier Henning.
- Kjølig forhold
Tryti sier forholdet mellom studentene og administrasjonen på instituttet «mildt sagt er kjølig». Studentene opplever det utfordrende å få ta del i prosesser de mener vedrører dem.
- Det har blant annet blir gjort omfattende innføringer av obligatorisk undervisning uten at vi har fått si noe som helst. Tilliten til instituttet er veldig lav. Det kan jeg si uten å foreta noen form for spørreundersøkelse, sier Tryti.
Flaten kjenner seg ikke igjen i at det skal være et kjølig forhold mellom studentene og administrasjonen på instituttet.
- Dette hadde jeg helst sett at jeg fikk høre av studentene. Mitt inntrykk er ikke at det er slik.
