Register for fusk kommer til høsten

I snart et år har it-avdelingen på Universitetet i Oslo hatt klar en løsning for nasjonal registrering av studenter som er tatt i juks på eksamen, og som har fått en straffereaksjon knyttet til forholdet.

Registeret har fått navnet «Rust» (Register for utestengte studenter).

— Vi er klare til å sette løsningen i produksjon når vi får klarsignal, sier prosjektleder Geir Magne Vangen, ved it-avdelingen på Universitet i Oslo (UiO).

Når registeret er oppe og står skal det hindre en student som er utestengt for juks på ett lærested, samtidig å melde seg opp til eksamen et annet sted.

Lovendring må til

For å få på plass et nasjonalt register må universitets- og høgskoleloven endres. Høringsforslag fra departementet var ute høsten 2013. Nå er saken til behandling i utdanningskomiteen på Stortinget.

Stipulert behandling i Stortinget er 10. juni.

— Jeg tror vi kan komme i gang ca. 1. august i år hvis alle lovendringer og forskrifter kommer på plass, sier Vangen.

I dialog med Datatilsynet

Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Rolf Larsen, bekrefter at forslag til lovendringer i universitets- og høyskoleloven, der det blant annet foreslås at det skal opprettes et felles register for institusjonene, Rust skal behandles i Stortinget i juni i år.

— Dersom forslaget blir vedtatt, tas det sikte på at registeret kan settes i produksjon i starten av august. Departementet og FS (felles studentsystem), som skal drifte Rust, er i dialog med Datatilsynet om midlertidig konsesjon inntil departementet fastsetter forskrift om registeret, herunder hvilke opplysninger som skal registreres og regler om behandlingen av opplysningene, sier Larsen.

Datatilsynet stiller krav

I sin høringsuttalelse til lovendringen og forslaget om å opprette et fuskeregister skrev Datilsynet i november 2013 at de mener både ansvar og formål med registeret må presiseres.

— Vi forstår departementet slik at de nå ønsker en hjemmel for oppretting av Rust, et register som allerede er utviklet. Da bør de også presisere at hjemmelen gjelder registrering av sensitive personopplysninger i systemet, sier juridisk seniorrådgiver Eirin Oda Lauvset i Datatilsynet.

Datatilsynet foreslo også andre presiseringer:

• Det organet som har ansvar for Rust og de sensitive opplysningene som blir lagret, må gå fram i lovteksten.

• Det må gå fram av lovteksten at formålet med informasjonsutvekslingen er å opplyse institusjonene om vedtak om opptakskarantene, eksamenskarantene og utestenging som har virkning ut over institusjonen vedtaket er fattet hos.

• Regler for når vedtak om en student skal slettes fra registeret, må oggå fram av lovteksten. Sletting er viktig for at studenten skal ha mulighet til å starte med blanke ark.

Foreslår også betalingsbegrensning

Lovendringene i universitets- og høgskoleloven som skal til Stortinget i juni inneholder også andre endringer i loven.

Blant annet er det et forslag om å begrense utbetalingene ved advokatbruk i klagesaker.

Lærestedene er i dag pålagt å betale advokatutgiftene til de studentene som har klaget. Ved flere læresteder har utgiftene vokst betydelig de siste årene.

LES OGSÅ: Fuskesaker kostet høgskolen 200.000 i advokathjelp

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er et av lærestedene som har vært bekymret for denne utgiftsveksten.

I det nye lovforslaget fra departementet heter det både at advokatene skal betales etter offentlige satser, og at institusjonene får anledning til å begrense utbetalingen hvis de mener regningen er urimelig høy.

Relativt få fuskesaker

Khrono har innhentet tall for fuskesaker ved 11 ulike universitet og høgskoler. Det er Universitetet i Oslo (UiO) som rapporterer om flest saker, men måler man antall saker i forhold til studentmassen ligger UiO midt på treet.

Flere av utdanningsinstitusjonene mener at de har blitt flinkere til å finne fram til studenter som forsøker seg på juks enn tidligere. Mange bruker verktøyet Ephorus, og forteller også om mer årvåkne sensorer.